Det kommer hele tida nye vitenskapelige klimarapporter, ikke minst nå i forb. med FNs klimatoppmøte. En som har fått mye oppmerksomhet er Global Tipping Points Report 2025, som viser at vippepunktet for korallrev trolig er nådd, og at disse vil dø ut i varme farvann. – De nye advarslene må tas på stort alvor, sier Hans Martin Seip.
Hans Martin Seip, professor em. i miljøkjemi og mangeårig ansatt i Cicero, orienterer om nytt fra klimaforskningen.
For to år siden hadde jeg her på nettsida en orientering om begrepet vippepunkter, se: Vippepunkter – hvor farlige? Det meste av det jeg skrev den gangen holder fortsatt, men konsekvensene av å passere vippepunkter kan være dramatiske, så det kan være nyttig å omtale noe av det viktigste i den nye rapporten.
Tre typer vippepunkter
En vanlig definisjon av vippepunkter (tipping points) er at de representerer terskler i klimasystemet der små endringer kan få store konsekvenser. Vippepunktene representerer en spesiell risiko, de karakteriseres ofte ved at de er irreversible, beheftet med stor usikkerhet, og kan forårsake kaskader av skader på naturlige og menneskeskapte systemer.
I den nye rapporten opereres det med tre typer vippepunkter. Det kan være et system der små endringer fører systemet over i en ny stabil tilstand. I andre systemer kan store variasjoner (støy eller ekstremvær) føre til at terskelen passeres – korallrevene hører til denne gruppen der hetebølger i havet er den utløsende faktor. For den siste gruppen er hastigheten i endringene avgjørende. Dette kan gjelde for havstrømmen AMOC (se nedenfor).
Vippepunkter for viktige systemer
Sannsynligheten for å passere viktige vippepunkter for ulike verdier av global temperatur er vist i figur 1. Viktige terskler kan ligge i intervallet 1–2 °C global oppvarming og mange flere i området 2–3 °C. Ifølge rapporten er det noen vippepunkter der systemet viser tegn som tyder på at vi er nær terskelen.
Figur 1 viser sannsynligheten for at vippepunkter nås ved økende global temperatur for 6 viktige systemer. Lyseste farge svarer til «mulig», mørkeste til «svært sannsynlig».
Korallrev
Allerede i forrige artikkel skrev jeg at var det mulig at terskelen var nådd for varmtvannskoraller. I den nye rapporten står det at det beste estimatet for terskelen er 1.2 °C global oppvarming, en temperatur vi allerede har passert. Hetebølger i havet ser ut til å spille en stor rolle. Berømte korallrev som «The Great Barrier Reef» utenfor Australia, har vært utsatt for kraftigere bleking i perioden 2023–2025 enn noen gang tidligere. Betydningen for livet i havet er svært stor, så følgene av at de forsvinner, vil være dramatisk. Enkelte forskere mener imidlertid at noen koraller tåler endringer bedre enn andre selv om det er usikkert hvor mye det vil bety.
Grønland og Vest-Antarktis
Rapporten sier at ismassene her høyst sannsynlig har vippepunkter som dersom de passeres, vil føre til irreversibel nedsmelting. Det har vært fare for dette allerede ved en global temperaturstigning på 1 °C. Full nedsmelting vil sannsynligvis ta noen tusen år, men etter hvert føre til økning i havnivået på flere meter.
Regionale vippepunkter (isbreer og permafrost)
Figuren over viser også sannsynligheter for raskt massetap av breer i noen områder. Dette avhenger av et komplisert samspill mellom topografi og klima, så lokale forhold er viktige. Rapporten hevder at isbreer har regionale vippepunkter ved omtrent 2,0 ᵒC.
Det er også sannsynlig at det er regionale vippepunkter for tining av permafrost. Terskelen kan ligge så lavt som 1,5 °C. Når permafrosten tiner gir det utslipp av metan og CO2. Dette kan føre til en ond sirkel der tinende permafrost og breer gir mindre havis i Arktis som igjen fører til mer tining av permafrost.
Amazonas regnskog
Amazonas nærmer seg et vippepunkt på grunn av et negativt samspill mellom klimaendringer og bruken av området. Storskala skogskader med akselererende tap av biodiversitet vil ifølge rapporten kunne skje ved 1.5–2 °C global oppvarming. De siste to årene har regnskogen vært utsatt for kraftig tørke på grunn av El Niño forhold, noe som kombinert med klimaendringer, har økt faren for å nå terskelen for temperaturøkninger på mindre enn 2 °C.
Havstrømmer i Atlanterhavet
Sannsynligheten for at tersklene nås for “Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet” (the Atlantic meridional overturning circulation, AMOC) og Den subpolare gyre (virvel) er vist i figur 1 ovenfor. SPG kan ha en terskelverdi så lavt som 1,5 °C. Verdien for AMOC er høyere, men selv om disse to systemene har forskjellig terskelverdi, er de sterkt koplet til hverandre.
Det er viktig å få sagt at det er stor usikkerhet i beregningene og uenighet blant forskere. Det er imidlertid klart at hvis SPG eller AMOC kollapser eller svekkes kraftig, vil konsekvensene være dramatiske. Det vil blant annet medføre mye kaldere vintre mange steder spesielt i nordvestre deler av Europa, forstyrelse av den vestafrikanske monsun og endringer i marine økosystemer.
Kaskader og interaksjoner
Dersom et vippepunkt passeres kan det føre til at andre også nås. Som oftest fører samspillet av vippepunkter til raskere klimaendringer. Men det er også eksempler på det motsatte. Dersom AMOC svekkes vil temperaturen ved Grønland avta, og nedsmelting av isen der bremses.
Tiltak – positive vippepunkter
Med positive vippepunkter mener vi her selvforsterkende endringer i policy, teknologier eller oppførsel som kan føre til raskt økende hastighet og utbredelse.
For sol- og vindenergi er det positive vippepunktet allerede nådd globalt. Rapporten nevner også at i de områder der en er kommet lengst, er det også tilfellet for elektriske kjøretøy, batterier og varmepumper. Se også mitt innlegg i Klassekampen: Fornektere på nye spor
Rapporten fremhever at rekkefølgen av tiltak er viktig for å aktivere positive vippepunkter. Innføring av ny teknologi følger gjerne en S-kurve. Ulike tiltak er nødvendig for å påskynde utviklingen i de forskjellige faser (startfase, akselereringsfase og stabiliseringsfase). Dette er vist i figur 3. Legg merke til at elektriske biler i Norge er plassert i stabiliseringsfasen. Så får vi se om Norge er i stand til å fullføre dette. For en del andre land, som Kina og UK ligger elektriske biler på ulike steder i akselereringsfasen. Der finner vi også sol- og vindenergi.
Positive vippepunktene kan påvirke hverandre slik at fremgang på et område kan spre seg til andre. Rapporten omtaler det som kaskader. For eksempel vil passering av vippepunktet for batteriteknologi kunne øke sannsynligheten for å nå vippepunktet for fornybar energi.
Figur 3. Utviklingen i tiltak for å redusere klimaendringene følger gjerne en S-kurve med tre faser der ulike handlinger påskynder prosessen.
Advarsler
Det er kommet mange advarsler fra vitenskapelig hold om at det er helt nødvendig med rask reduksjon i utslippene av klimagasser. Det er også godt mulig at økningen i den den globale temperaturen med CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er noe større enn IPCC anslo som mest sannsynlig, se mer om dette: Raskere oppvarming
Det er skremmende at økningen i konsentrasjonen fra 2023 til 2024 var større enn årlig økning målt noen gang tidligere. Nylig sa FNs generalsekretær António Guterres at det er umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Og han fortsatte: – Det er absolutt nødvendig å endre kursen slik at vi kommer minst mulig over denne verdien. Dette er en grunnleggende betingelse for å unngå vippepunkter.
So, overshooting is now inevitable. And so it is absolutely indispensable to change course in order to make sure that that overshooting is as small as possible, and this is a basic condition to avoid tipping points. We don’t want to see the Amazon as a savanna. But that is a real risk if we don’t change course and if we don’t take a dramatic decrease of emissions as soon as possible.
Dette er flott, viktig og nyttig informasjon. Men hvordan forklare dette på en måte til mine naboer på Tveita slik at de forstår det og vil fremme en politikk som gjør noe med det? Dette opplever er noe av vår grunnleggende utfordring. De aller fleste tenker at «klima er nok noe vi bør gjøre noe med, men jeg hverken kan eller vil gjøre noe med det selv, utover kildesortering under kjøkkenbenken. Jeg skjønner jo heller ikke noe av det…».
Vi trenger flere budskap a la boken «En klimabok du orker å lese», ja, det må skrives så enkelt at selv politikere er i stand til å gripe det.
Tusen takk til Hans Martin for ein viktig og informativ kronikk.
Det er skremande å sjå kor stor risikovilje samfunnet viser overfor moglege katastrofale følgjer av globale oppvarming. Medan vi forsikrar oss mot husbrann, trafikkulykker, helseskader osv, går vi aktivt inn for det som er hovedårsakene til global oppvarming: Ressuersøydeleggande vekst og forbruk (perspektivmeldingane), enorm oljesatsing (270 milliardar i 2025) , og ingen forpliktande nasjonale mål for utslippsreduksjonar (klimalova).
Eg meinar at BKA og miljøbegelsen må krevje at føre-var-prinsippet må gjelde, og at vi må ha like liten risikovilje i møte med årsakene til global oppvarming som for ulykker i samfunnet elles. Ansvarleg politikk er å avslutte fossil energibruk så fort som mogleg, redusere forbruket og naturøydeleggingane, og ha forpliktande og ambisiøse mål for nasjonale utsleppsreduksjonar.
Takk for kommentarer. Jeg benytter anledningen til å komme med noen tanker om hvordan vi kan øke engasjementet for bedre klimapolitikk.
Som det fremgår nedenfor, er jeg enig i Olas kommentarer.
Det Lasse etterlyser er vel først og fremst hva det er som påvirker klimaoppfatningen blant folk generelt. Jeg deler hans frustrasjon over at det er vanskelig å nå fram. Det er deprimerende at engasjementet i dag ser ut til å være mindre enn for noen år siden. Folk er mer opptatt av konflikter og krigstrusler, men det forklarer neppe alt.
De vanligste innvendingene mot at vi har menneskeskapt oppvarming, er at det er uenighet blant forskere, og at det har vært klimaendringer før menneskene påvirket klimaet. Det siste argumentet kommer også fra forskere, jeg hørte det senest for et par dager siden av en dyktig biolog. Jeg prøver å forklare hvorfor dette ikke er gyldige argumenter ved å balansere mellom enkelthet og presisjon. Forklaringen må tilpasses målgruppen, men særlig hvis en tar sikte på å nå mange med varierende kunnskapsnivå, er det en vanskelig oppgave.
Jeg trodde lenge at økt kunnskap skulle endre holdningene, men det synes å ha begrenset effekt i alle fall på kort sikt. Når folk selv merker endringene, for eksempel hyppigere ekstremvær, kan det bety noe, men virkningen på holdninger synes å være kortvarig og begrenset i utstrekning. I Norge har vi hittil sluppet relativt lett unna. Vi har riktignok hatt «Hans» og «Amy», men det ser ikke ut til å ha påvirket holdningene så mye.
Jeg er usikker på hvor mye en bør beskrive skrekkscenarier. Kanskje får vi da høre at vi roper «ulv» for ofte. Al Gore gjorde en viss bruk av slike virkemidler i sin kjente film «An inconvenient truth». Han oppnådde å vekke noen, men ble samtidig et lettere mål for kritikere.
Hovedforklaringen på at det er så vanskelig å overbevise folk, særlig i Norge, ligger kanskje i Upton Sinclairs hjertesukk fra 1934:
“It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.”
Det er utvilsomt behagelig å tro at vi kan fortsette å bli enda rikere på olje og gass og ikke tenke på endret livsførsel.
Selvfølgelig må vi ikke gi opp. Jobben er viktigere enn noensinne. Mye tyder på at James Hansen i alle fall delvis har rett i at økningen i global temperatur vil bli raskere enn de fleste av IPCCs modeller tyder på. Men vi ser også positiv utvikling på noen områder. Økonomer peker på at fornybar energi, særlig solenergi, nå er billigere enn fossil energi i mange land. Vi kan derfor begrense oppvarmingen ganske raskt uten for store utgifter. Dette er konklusjonen til blant andre Jarand Rystad, grunnleggeren av Rystad Energy, men det er også mektige krefter som ikke ønsker en slik utvikling.
Som Gandhi så treffende sa: “Whatever you do may seem insignificant to you, but it is most important that you do it.”