I det politiske miljø, og i media, møter vi ofte forestillinga om at vi kan holde fram med dagens satsing på vei- og flytransport, bare alt er elektrisk. Men det er en feilslutning, sier Thor Bjørlo. Én ting er arealinngrepa. Tilgang på ren energi er heller ikke ubegrensa. Vi må tenke energieffektivitet i alle ledd. Og da er jernbanen uovertruffen!
Samtalen med Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane AS, er henta fra artikkelsamlinga Samferdsel for framtida, som før jul ble utgitt av Besteforeldrenes klimaaksjon og Klimasmia. Det er mulig å bestille en papirutgave her. «Målet med heftet er å løfte fram prinsipper og muligheter, invitere til debatt og få flere til å se at det finnes gode, bærekraftige alternativer for framtida.» Foran oss har vi denne våren er stor politisk debatt om prioriteringer i kommende Nasjonal transportplan (NTP 2025–2036).
Et knapphetsgode
– Vi må legge til grunn at fornybar energi vil være et knapphetsgode, fastslår Thor Bjørlo. – Nesten all utbygging av ny energiproduksjon medfører store miljøbelastninger. Tidligere gjaldt det vasskraft. Nå har vi store konflikter knytta til landbasert vindkraft. Det vil også gjelde havvind, solkraft og andre former for storproduksjon av energi; interessekonflikter vil stå i kø.
– Den eneste grønne og ukontroversielle energien er den som ikke brukes. Elbilen er et framskritt, det er klart, og vi kommer nok til å få elfly på en del kortere strekninger. Men batteridrift av store passasjerfly og trailere ligger svært langt fram i tid pga. konflikt mellom lastekapasitet, rekkevidde og tyngde av batterier. Her må det ganske enkelt tenkes nytt. Klimautfordringene venter ikke!
Jernbanen sparer energi
Energisparing og energieffektivisering må være sentrale innsatsområder for alle som «tenker grønt». Og moderne jernbaner har et svært lavt energibehov, forklarer Bjørlo. – Det skyldes at stålhjul ruller 10 ganger lettere på stålskinner enn gummidekk på asfalt, at lange, slangeforma kjøretøy har mye lavere luftmotstand, og at tog har stor kapasitet når det gjelder både gods og personer. Forskjellen i energibruk per passasjer mellom moderne bane og fly er rundt 1 til 10.
– Det betyr at Norge vil spare betydelige mengder energi og forurensing hver gang vi ikke bruker fly, personbil eller trailer, – og i stedet bruker toget. Såkalte alternative drivstoffer som hydrogen og ammoniakk løser heller ikke problemet. En lastebil med hydrogen-drift vil bruke bare 20 prosent mindre energi enn en vanlig bil med dieselmotor, men sju ganger mer per tonnkilometer enn et godstog på moderne bane.
Regnestykket går ikke opp
Thor Bjørlo sier han tviler på om norske politikere har tenkt over hvilke energibehov de utløser ved sin veldige satsing på kapasitetsøkende motorveier, pluss økt flytrafikk med bl.a. nye rullebaner. En fartsøkning fra 80-90 til 110-120 km/t øker alene energibruken til elbiler med ca. 50 prosent. I et normalår har Norge et kraftoverskudd på 15-20 TWh. Men det er mye som skal elektrifiseres fremover. Veitrafikken brukte 33 TWh fossil energi i 2019, flytrafikken 17 TWh. Videre kommer sjøfart, evt. elektrifisering av sokkelen – og at industrien skal ha bruk for minst 50 TWh ny, fornybar kraft pr. år. I tillegg til alt dette skal vi fortsette å eksportere store mengder kraft!
– Hvordan har man tenkt at dette regnestykket skal gå opp? Når vi skal fase ut fossil energi, må vi i hvert fall samtidig sørge for at det skjer en systematisk overgang til de mest energieffektive transportformene, avslutter Thor Bjørlo.