Tenk på et tall …

Samfunnsøkonomiske beregninger fra Statens Vegvesen veier tungt når politikerne velger og prioriterer blant samferdselsprosjekter. Eksakte tall har en egen kraft – selv om forutsetningene for regnestykkene kan være tvilsomme. David Vogt kaller det en slags «tenk på et tall»-lek. Vegvesenet roper, – og får sitt eget ekko til svar.

Tallenes logikk

David Chelsom Vogt jobber på UiB, og foreleser i blant annet miljøetikk. Vi møter ham på Kafé Christie på Universitetsmuséet, etter en kronikk i Bergens Tidende der han tar et oppgjør med den påståtte samfunnsøkonomiske nytteverdien som har gjort at regjeringa i statsbudsjettet har prioritert det omstridte motorvegprosjektet Hordfast – foran utbedring av den rasutsatte og livsfarlige E16 mellom Bergen og Voss.
– Du karakteriser det som rent utrolig at politikerne har latt seg overbevise av Vegvesenet i denne saken?
– Ja, det synes jeg faktisk. Det som skjer når et prosjekt av Statens Vegvesen har fått merkelappen ‘samfunnsøkonomisk lønnsomt’, så brukes dette som et avgjørende kronargument også av politikerne. De fristes til å la tallenes logikk råde – og trumfe den moralske plikt til å sette liv og helse først, slik de opplagt burde gjort i denne saken.
– Betyr dette at noen har kalkulert seg fram til at verdien av innspart kjøretid på den planlagte motorveien i Sunnhordland, multiplisert med antallet passeringer, – er høyere enn verdien av tryggheten for dem som bor og ferdes langs veien til Voss?
– I ytterste konsekvens, ja, selv om det høres litt rart ut. Poenget er at lønnsomhetsvurderinger aldri kan fange inn moralske plikter, som hører til en annen form for logikk. Ser man på hva som ligger bak beregningene, viser det seg dessuten at det er et stort element av skjønn involvert. Forskere fra Nordlandsforskning har påvist at tallene også blir oppjustert for å gi den ønskete konklusjonen.

Villedende

Utrolig mener Vogt det også er at Statens Vegvesen har sluppet unna med de såkalte «klimaberegningene» sine. Her bruker de vanligvis et førtiårsperspektiv. Men det ga ikke resultatet man ønsket, derfor har de valgt et hundreårsperspektiv. Og vipps, så er Hordfast blitt klimavennlig! Naturvernforbundet har sett på regnestykket og kommet til at det heller ikke er grunnlag for å tro at Hordfast er klimavennlig på så lang sikt. Men uansett er premisset mer egnet til å villede enn til å veilede beslutningstakerne, sier Vogt. – Klimakrisen skjer nå, og må avverges nå, ikke om hundre år!
– Er politikerne fanger av sine egne talemåter, – de har jo snakket om Hordfast som landets mest lønnsomme vegprosjekt i mange år nå?
– Jeg kan på en måte forstå at politikerne gjerne vil bygge sine beslutninger på tall og fakta, og slippe å ta så mange vanskelige hensyn. Men både klimakrisa og naturkrisa framstår i dag som enda mer alvorlig enn for bare kort tid siden. Og egentlig skjønner vi jo alle at det finnes en mengde viktige ting som det ikke er mulig å sette en tallverdi på. Enda vanskeligere og kanskje umulig blir det når vi ikke bare skal vurdere det enkelte veiprosjekt, men de aggregerte virkningene av mange prosjekter over tid. Vi har å gjøre med et kollektivt handlingsproblem, der hver enkelt handling kan ha små eller ubetydelige konsekvenser, men der totalen av alle handlingene blir katastrofale. Slik oppstår både natur- og klimakrisen.
– Og da snakker vi om etikk, og ikke desimaler i et regnestykke?
– Ja, en rent konsekvensorientert og samfunnsøkonomisk tilnærming vil ikke tilsi at man noen gang setter foten ned for lønnsomme prosjekter. Men i slike sammenhenger kan vi rett og slett ikke unngå å ta opp moralske problemstillinger rundt plikt og rettferdighet. Vi må ta hensyn til hvilke plikter vi har overfor både mennesker og natur. Og vi må ta hensyn til hva som er en rettferdig fordeling av det gjenstående karbonbudsjettet og den gjenstående uberørte naturen. De liksom-objektive samfunnsøkonomiske regnestykkene står i veien for denne viktige debatten; det må de ikke få lov til! sier filosof David Chelsom Vogt.