Skritt i riktig retning

svein cop26 2

For å øke tempoet i klimainnsatsen, inviterte president Biden statsledere fra hele verden til toppmøte. USA har sammen med bl.a. EU lansert nye og mer ambisiøse utslippsmål. Det er et viktig signal, sier Svein Tveitdal, selv om det fortsatt er utilstrekkelig opp mot Paris-avtalen. For Norge vil Bidens ønske om et olje-moratorium i Arktis få betydning.

  • Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok som observatør for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede i Glasgow.

Klimastatus foran COP 26

«Verden står på randen av avgrunnen og verdens ledere må handle nå for å sette klodens kurs i en grønn retning», sa FNs generalsekretær på Bidens klimatoppmøte i forrige uke.

Bakgrunnen er at utslippsreduksjonene landene la på bordet i Paris er utilstrekkelige, og vil selv om de overholdes gi en temperaturøkning på over tre grader. Og nå viser det seg at mange land ikke klarer det de lovet i Paris, og at vi kan være  på vei mot en oppvarming på over fire grader, i verste fall.

Virkningen på kloden av denne utilstrekkelige politikken viser seg tydelig. Ifølge Verdens Meteorologiske Organisasjon var 2020 ett av de tre varmeste registrert. Og det varmeste i Europa ifølge Copernicus. Det Internasjonale Energibyrået melder at forventet økning i klimagassutslipp i 2021 historisk vil bli den nest største, bare slått av økingen etter finanskrisen for ti år siden.  Målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 grader kan bli passert allerede i 2026, og 2 grader i 2034 med dagens utslipp ifølge CarbonBrief.

Utslippene må halveres

Store utslippskutt og kraftig produksjonsvekst av fornybar energi må til for å nå Paris-målene.

Ifølge FNs miljøprogram  trenger verden å redusere utslippene hvert år med mer enn 7% fram til 2030 for å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, det vil si at globale utslipp da må være mer enn halvert i forhold til 1990. Fossil energiproduksjon må fases ut og produksjon av fornybar energi trappes kraftig opp. Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram med flere trenger vi i perioden fram til 2030 å installere 3000 GW ny fornybar energi, mer enn tre ganger så mye som det som er planlagt i dag.

Rettferdig fordeling

Parisavtalen adresserer en rettferdig fordeling av utslippsreduksjonene basert bl.a. på historiske utslipp og økonomisk evne. En ny rapport fra en rekke frivillige organisasjoner definerer dette for USA sin del til å være hele 195 % reduksjon eller dobbelt så mye som dagens utslipp innen 2030. Dette kan ifølge rapporten oppnås gjennom 70 % kutt hjemme og resten gjennom finansiering og teknologistøtte som gir utslippskutt i fattige land. Rettferdig fordeling blir en vanskelig sak å bli enige om i Glasgow, men nødvendig for å få utviklingslandene med.

Nytt amerikansk initiativ

Dette var utgangspunktet foran Bidens klimatoppmøte forrige uke der 42 inviterte statsledere deltok. Målsettingen var å lansere USAs nye klimaambisjoner og få de andre statslederne til å øke sine foran møtet i Glasgow.

Storbritannia, EU, USA, Japan og Canada lanserte nye mål på møtet. Figuren nedenfor viser de nye utslippsmålene for 2030.  Australia og Russland kom ikke med oppdaterte mål. Hvordan landenes forpliktelser ligger an i forhold til Parisavtalen analyseres fortløpende av ClimateActionTracker. Russlands mål gir en oppvarming på over fire grader. Figuren nedenfor viser oppdaterte utslippsmål fra The Guardian i forhold til utslippene i 1990, 2005 og 2018.  Dette er positivt og et godt stykke på vei, men langt fra nok for å nå Paris-målene.

Det var ventet at Kina ville øke sine ambisjoner etter John Kerrys besøk i Beijing uka før toppmøtet, men det skjedde ikke. Kina planlegger fortsatt å øke utslippene med toppen nådd først i 2030. Mine kommentarer til Bidens toppmøte med fokus på utviklingen i Kina til TV-kanalen TRT News kan ses her.

Møtet gav lite nytt angående klimafinansiering. Mens verden har mobilisert 120 000 milliarder kroner på Covid-19 er fremdeles målet i Parisavtalen om et klimafond for fattige land på 1000 milliarder ikke i havn ennå. Dette vil gjøre forhandlingene om rettferdig fordeling vanskeligere.

Den økonomiske veksten forventes å øke raskt etter at pandemien er over, noe som vil gjøre nødvendige utslippsreduksjoner mer krevende.

Det beste scenariet vi kan håpe på nå er at ambisjonene for utslippskutt økes ytterligere. At temperaturen nok likevel vil øke til over 1,5 C før 2030 og til over to grader innen 2050. Vi må deretter sette vår lit til at vi etter 2050 har teknologi som trekker CO2 ut av atmosfæren og temperaturen går ned. Dette er selvsagt gambling med barnebarnas framtid.

Samtidig som verden trenger mye mer fornybar energi for å erstatte den fossile må verden unngå naturtap. I denne sammenhengen er en ny analyse fra Carbon Tracker lovende. Vi kan dekke framtidas energibehov mer enn 100 ganger fra sol alene. Dette vil kun legge beslag på 0,3 % av jordas overflate som er mindre enn det infrastrukturen til fossil energi legger beslag på i dag.

Hva betyr møtet for Norge?

Den politiske trenden som vil bli styrket frem mot COP26 er tydelig: Utslippene må ned og produksjon av fornybar energi opp. Biden er mot oljeleting i Arktis og FNs generalsekretær ønsker samarbeid om utfasing av fossil energi. Norge vil møte dette i det internasjonale samarbeidet. Norske planer om leting etter mer olje og gass bør skrinlegges og vi bør trappe opp produksjon av fornybar energi som havvind betydelig. Et grønt skifte i et besteforeldreperspektiv som vil gi oss god økonomi og bærekraftige arbeidsplasser i framtida har jeg skrevet om her.

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. elisabeth briseid | 29.04.2021

    Vi må gjøre hva vi kan for at klimafornekterne (=de som enten ikke har tatt seg bryet med å se virkeligheten i øynene , eller som handler på tvers av kunnskap) stemmes ut av Stortinget til høsten. Norge må snart ta avstand fra den skamløse politikken som gjør nasjonen til
    verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*