Nora Heyerdahl er 21 år, klimaaktivist og lokalpolitiker for MDG. Boka hennes «OK boomer» blir kritisert for å skape kunstige konflikter mellom generasjonene. Men Ivan Chetwynd synes den frisk og informativ, og en påminning om at de voksne faktisk må ta et større ansvar. De unge har noen ganger rett til å være drittsure på oss!
SELVFORSVAR MOT ONKLENE
Nora Jungeilges Heyerdahl. «OK boomer» og andre ting du kan si til onkelen din om klima. (spartacus 2021).
Jeg er ikke boomer. Jeg ble født i 1943 og tilhører The silent generation. Vi er mange i Besteforeldrenes klimaaksjon; vi er ikke særlig stille av oss, men vi bråker ikke så mye som Generasjon Z (født etter 1997) og er kanskje litt mindre forstokkede enn boomerne (1946-64).
Heyerdahls bok er blitt kritisert for å nøre opp under konflikten mellom generasjonene, mens det viktigste nå er at alle aldrer jobber sammen mot klimakrisen. Ikke alle ungdommer skolestreiker, og mange voksne er engasjert i forsøk på å løse krisen. Men mange ungdommer blir faktisk hetset av «onklene» – et samlebegrep som kan omfatte flere kjønn og generasjoner – så boken har sin misjon. Og når du leser den, vil du oppdage at den er mindre konfronterende enn du hadde forventet, at den er nyansert, slett ikke moraliserende – og at den er morsom.
Stilen er frisk, liksom tittelen, som er et uttrykk brukt først av amerikansk ungdom, rettet mot «baby-boomerne», de som ble født i årene etter annen verdenskrig. Dets betydning «strekker seg fra ‘whatever, ingen bryr seg om at du mener alt var bedre før’ til ‘dere har ødelagt økonomien og klimaet, og nå må vi rydde opp’».
Ok boomer har kapitler om aktuelle diskusjonsemner som kjøtt (landbruk), olje, fly og tog, bil og bompenger og forbruk (det mest omfattende og nyttige). Alt blir oversiktlig presentert med grundige argumenter med eksempler fra Heyerdahls egne erfaringer, «onkel»-påstander med svar, «faktaboks(er) for nerder» og ordforklaringer. Mange av argumentene er nok kjent for de fleste i BKA, men det skader ikke å få dem oppfrisket. Og når du har lest boken, kan du gi den bort til en slektning i Generasjon Z.
I et viktig kapittel viser Heyerdahl hvordan hersketeknikker brukes i flere situasjoner, ikke bare mellom generasjoner over middagsbordet. Men alder er en hersketeknikk som onkelen lett kan ty til for å få overtak under middagen: Når niesen eller nevøen blir eldre, vil hen vokse fra klimaengasjementet! Dessverre for onkelen kommer ikke dette til å skje med Generasjon Z. Jo eldre de blir, jo mer alvorlige vil konsekvensene av klimakrisen bli.
Noen voksne sier: «Dere unge er jo så flinke, så dere klarer nok å rydde opp». Når hun hører det, blir Heyerdahl «drittsur». Hennes siste ord til leserne er: «Jeg vet at jeg har sagt at man skal være snill og pedagogisk med de voksne. Men noen ganger er det også lov til å være potte sur. Du kan si ifra om at de voksne må ta ansvar i stedet for å skyve det over på deg. Vi har ikke tid til å vente til ‘de snille barna’ skal ta over styringa. De voksne må ta ansvar nå, og vi må stille dem til ansvar.»
Med denne boken og Gaute Eiterjords Klimaopprøret, er aktivistungdommer godt rustet til å stille onklene til ansvar over middagsbordet og ellers.
Joda, vi gamlinger har mye av ansvaret for situasjonen vi står i nå. Gjennom årene har vi fått en høyere og høyere levestandard, med et stadig økende forbruk og større og større utslipp. Skjønt noen av oss, inspirert av Erik Damman, lever bevisst et nøkternt liv, reiser alltid kollektivt, har ikke hytte på fjellet eller landsted, reiser aldri på storbyweekend eller til Syden på ferie, kjøper bare nye klær når de gamle er utslitt og kaster aldri mat. Men hvordan lever de unge?
Pingback: Flere klimabøker, takk! - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk