En viktig bok

Gaute Eiterjord gikk tidligere i år av som leder for Natur og Ungdom. Nå har han skrevet bok med den lange og talende tittelen «Klimaopprøret. Kunsten å hamle opp med tafatte politikarar, klimafornektande gubbar og andre nettroll som øydelegg framtida di.» (Aschehoug 2020) Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon har lest den, og synes det er en viktig bok – for alle.

Dette er en bok for ungdom, men folk i vår alder kan også lese den (og gi den til barnebarna). Ja, vi bør tenke over det som Eiterjord skriver om vår generasjon (etter å ha rost Besteforeldreaksjonen og andre eldre som engasjerer seg i miljøsaken):

Om eg skal tillate meg å generalisere litt her, så vil eg påstå at som heilskap sviktar dei eldre generasjonane dei yngre når dei ikkje vil gi slepp på noko for at vi skal få eit like godt livsgrunnlag som det dei fekk.

For å illustrere dette siterer han en undersøkelse som viste at 57 % av befolkningen under 30 år mener at klimaendringer er den viktigste politiske saken, mens de over 45 mener at helse og omsorg er viktigere. Min første reaksjon var et spørsmål om de under 30 år: – Om 40 år , vil de fortsatt mener at klima er viktigst, eller vil endringer i deres livssituasjon føre til en endring i prioriteringer? Men det er vel et svar på dette: Om 40 år vil klima, helse og omsorg være en og samme sak, i enda høyere grad enn i dag!

Klimaopprøret vil kunne hjelpe unge klimaaktivister å «holde koken», særlig i denne koronatiden, som kommer til å vare lenge ennå. Selv om boken er kort, er den grundig, med ti sider med litteratur som man kan fordype seg i og tretten sider med noter som underbygger det som Eiterjord skriver.

Og saklighet og etterrettelighet trengs, fordi alt som ungdommer sier og skriver utsettes for kritikk – selv om kritikken stort sett handler om alt annet enn selve argumentene som fremføres og vitenskapen bak. Eiterjord utruster leserne med svar på «all driten du møter» og blant annet harselerer med befriende humor over klimafornektere; han vil sikkert redde flere ungdommer fra fortvilelse etter familieselskaper.

«Vi treng meir innestemme i denne debatten», skriver Eiterjord om fremtidens energibehov og overgangen fra fossilenergi til fornybar – det er stemmen han selv bruker når han drøfter de betente spørsmål omkring vindkraft. Han mener at «oljeeventyret treng ein lykkeleg slutt», noe som er mulig med tre tiltak: «Slutt å leite», «skap nye jobbar» og «bruk pengane betre».

Bakgrunnen for boken er jo skolestreikene, «Fridays for future» som Greta Thunberg innledet i 2018 og som nådde et høydepunkt i Norge 22. mars 2019 da 20 000 ungdommer demonstrerte foran Stortinget. Hva var resultatet? «Det var umogleg å ignorere oss», skriver Eiterjord. Men er det ikke nettopp dette som politikerne har forsøkt og forsøker å gjøre? Han nevner hvordan «Erna Solberg i den eine vendinga snakkar om alvoret i klimakrisa og rett etterpå forsvarer ein framleis høg oljeproduksjon». Regjeringen fortsetter med business as usual og håper sikkert at koronakrisens pause vil få ungdommene til å gi opp sitt klimaengasjement og hilse med glede at landet vender tilbake til sin fossilbaserte normaltilstand. Derfor er denne boken viktig.