Når pressen svikter

Peter-Haugan-HI-1024x594

Peter M. Haugan er hav-, klima- og energiforsker ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

Bergens Tidende stoppa en faglig klimadebatt etter først å ha trykt en kronikk som hevdet at norsk oljeutvinning er i pakt med Paris-målene. Energiforsker Peter M. Haugan reagerte og kalte det typisk norsk realitetsfornekting. Men da han ville ta diskusjonen videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente BT-redaksjonen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan.

– Det alvorlige, sier Haugan, er at de slipper gjennom en kronikk, senere også et nytt innlegg av samme forfatter, der fakta og referanser går usjekket. Når videre debatt så stoppes, og korrektiv uteblir, mister ikke bare avisen tillit i faglige miljøer. De bidrar også aktivt til å villede det allmenne publikum. 

Bakgrunn
Debatten begynte med en kronikk av Jonny Hesthammer, som er tidligere professor i geovitenskap ved UiB, der han hevder at fossil energi og kjernekraft trengs for å nå nullutslipp. I en kommentar karakteriserte Peter Haugan det som «et eksempel på og et aktivt bidrag til styrking av den norske klimafornektelsen» – en forsvarsmekanisme for å slippe å se virkeligheten i øynene.

Det tilbakeviser Hesthammer på det sterkeste, og gjentar i et nytt innlegg sitt forsvar for fortsatt norsk oljevirksomhet: «Mens Haugan er uenig i at fossil energi og kjernekraft trengs, har jeg på min side valgt å forholde meg til det analysene til Klimapanelet faktisk viser. Ingen av scenarioene når nullutslipp uten fossil energi og kjernekraft, og det bør være helt legitimt at Norge bidrar med sin andel av ’den lovlige’ mengden.»

Nektet inntatt i BT
Flere villedende illusjoner
Av Peter Haugan

Jonny Hesthammer hevder i BT 11.01 at jeg har fjerndiagnostisert ham. Han føler også behov for å klargjøre at han «støtter» det klimapanelet sier om menneskeskapte klimaendringer. Men klimafornektelsen som Hesthammer er en aktiv del av, er ikke en personlig diagnose. Det er et kollektivt, sosialt fenomen som består i at man i fellesskap unnlater å sette kreftene inn på å unngå klimaendringer, selv om man vet at klimaendringene er på vei.

Solid forskning viser at hele verdens energibehov kan dekkes med bare sol, vind og vannkraft innen 2050. En slik framtid vil ikke være mer kostbar enn alternativer med fossil og kjernekraft. Men for å få til overgangen til fornybarsamfunnet, må det gjøres djerve beslutninger og betydelige investeringer nå. Hesthammer bidrar til å styrke klimafornektelsen ved å bringe inn villedende informasjon som tyder på at denne omstillingen til fornybar ikke er ønskelig eller mulig.

Hvis vi tror at verden kan få mye energi fra kjernekraft, er det fare for at vi ikke satser tilstrekkelig mye og tilstrekkelig raskt på fornybar. Men hvorfor satse på kjernekraft når det er dyrere enn fornybar? At det er slik fremgår entydig av sammenlignbare tall fra industrien utgitt av det internasjonale energibyrået (IEA). Hesthammer neglisjerer min påpekning av dette 03.01 i BT uten å kommentere eller argumentere imot. Han velger istedet å sammenligne historiske elektrisitetspriser til forbruker i Frankrike som har mye kjernekraft, med andre land som har mindre kjernekraft og mer fornybar. Alle som jobber med slikt, vet at elektrisitetspriser i en viss periode og et visst område er påvirket av mange faktorer inkludert reguleringer, delvis kostnadsdekning fra det offentlige, utvikling, infrastruktur, skatter og avskrivningsregler. Hvis man skal planlegge for fremtiden må man heller se på reelle kostnader for nye kjernekraftverk. Mange vil også mene at kjernekraft vil begrenses av frykten for spredning av radioaktivitet. I tillegg tar det mye lengre tid å planlegge og bygge kjernekraft enn nye fornybare kilder, spesielt sol som kan besluttes og installeres svært raskt.

Hesthammer refererer til 2 graders scenarier som inkluderer fossil energi i 2050. Ja, slike finnes. Men fossil-andelen der er den maksimale som kan være forenlig med «bare» 2 grader oppvarming. Det er ikke slik at vi «må» ha mye fossil energi. For å holde seg under 2 grader forutsetter slike scenarier ikke bare karbonfangst og lagring fra fossile kraftverk, men også fangst fra atmosfæren, altså teknologi som ikke eksisterer idag og som kanskje aldri vil komme. Vi skal imidlertid prøve å holde oss under 1.5 grader. Da blir det enda mindre plass til fossil energi. 

(Ex-)professor Hesthammers villedning og selektive sitering av kilder er ikke bare forskningsetisk tvilsom. Den er også farlig fordi den bidrar til å styrke våre illusjoner om å kunne fortsette med olje og gass mye lengre enn det som er klimamessig forsvarlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

  

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

  1. Steinar Høiback | 17/01/2020

    Hvis media svikter når kompleksiteten blir for stor i klimadebatten, hvis media ikke forfølger det som burde medias hovedoppgave, søke sannheten for så å opplyse borgerne, da er det grunn til å spørre hvilke ærend media går.
    Dette kan gjelde for BT, ellers synes jeg media, lokalt, nasjonalt, internasjonalt dekker klima bedre og bedre.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*