Høyhastighetstog, nei takk!

Grethe Mathismoen nytt

Journalist Grethe Horn Mathismoen er superveteran i Besteforeldrenes klimaaksjon og var med i den aller første styrings- og aksjonsgruppa høsten 2006. Hun har brukt mye tid og krefter på organisasjonen og har tro på dens betydning. Men nå ønsker hun å si fra om en sak som lenge har ligget henne på hjertet: – Hun vil slett ikke ha noen storsatsing på høyhastighetstog! Det er et eventyr for voksne, med potensielt svært negative effekter for natur og samfunn, mener hun.

Høyfart for ti år siden
Grethe ryddet nylig i bokhylla hjemme i Asker og tok ut tre fyldige permer der det sto «Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk». – Altså det gamle navnet på gruppa, og den gamle logoen. Jeg ville kaste en del av de gamle papirene og prøvde å sortere. Men nei, det hadde jeg ikke hjerte til. Her lå minnene fra mange års aktiviteter og debatter!

Her lå også programmet for kafémøtet i Bistroen i Det norske teatret 20. september 2008, som jeg var med å organisere. Temaet var «Høgfartstog – nye tider for klimadebatten». Foredrag ved den tyske ingeniøren Jørg Westermann, daglig leder i Norsk Bane. Fremmøtet var meget godt denne lørdags formiddagen, og det ble en livlig debatt etter Westermanns forsøk på å overbevise oss om at det ville bli fullt mulig å reise med høyhastighetstog fra Oslo til Bergen på to timer og 25 minutter! Han hevdet at trafikken som i dag går via fly, bil og trailere kan overføres til bane. Det vil gi mindre energibruk og redusert behov for vei- og flyplassutbygging, påsto han. En firefelts motorvei har plass til 4000 biler i timen, mens en dobbeltsporet høyhastighetsbane, bare halvparten så bred, har kapasitet til 40.000 reisende i timen.

Motforestillinger i kø
Dette var altså for ti år siden. I reklamen for møtet siterte vi Arild Hermstad som den gang var leder i Framtiden i våre hender. Han uttalte: «Etter å ha hørt Jørg  Westermanns interessante foredrag er det umulig å skjønne hvorfor vi ikke iverksetter bygging av høyhastighetsbaner i Norge – nå».

I ettertid har jeg tenkt mye på dette. Vil vi virkelig dette? Vil vi i Besteforeldrenes klimaaksjon bruke tid og krefter på noe som er så diffust – og kanskje til og med meningsløst? Jeg har fulgt med i diskusjonen, lest og hørt på hva folk har å si. Ikke minst forhørt meg hos fagfolk med kompetanse på bygging av tunneler og økonomi. Det har overbevist meg: Dette makter vi ikke, det vil være ødeleggende på natur og økonomi, det er ugjennomførbart.

Klart det er besnærende å få slutt på flytrafikken og la miljøvennlige tog i høy hastighet rulle over kulturlandskap og jorder, gå i racerfart gjennom milelange tunneler under fjord og fjell, og vips – har vi foretatt en reise gjennom tid og rom og løst en mengde problemer. Men motforestillingene står i kø hos de fagfolkene jeg har snakket med. Det er en teknokratisk drøm, hasardiøs og naiv, sier de. Hvor har disse entusiastene tenkt å legge jernbaneskinnene? Hvor mye stål og betong skal gå med? Hvem skal betale? Det vil kreve enorme investeringer i kroner og ører, og ikke minst i areal. Hvem skal drifte disse prosjektene, og ha ansvar for vedlikehold? Og hva skal skje med tettsteder som gjennom hundre år er bygd opp rundt eksisterende jernbanelinjer?

En ansvarlig jernbanesatsing
For meg fremstår engasjementet for høyhastighetstog som et villspor for en organisasjon som vår. Jørg Westermann holder fortsatt på med de forføreriske foredragene sine, ti år etter at vi først hørte ham i Det norske teater. Fortsatt evner han å få tilhørerne med seg, og andre til å jobbe for sine prosjekter og sine visjoner. Dette vil ikke jeg være med på. Som besteforeldre må vi stikke fingeren i jorda og se på hva som er gjennomførbart. Vi snakker jo ikke bare om en liten strekning eller to. Det gjelder hele vårt vidstrakte land, ifølge tegninger og prognoser fra Westermann og Norsk Bane.

For oss som kalte oss «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk», kan dette ikke være noen vei å gå. Jeg betrakter det som uansvarlig ettersom det ikke er foretatt noen som helst konsekvensanalyse for hva dette eventyret vil medføre for vårt miljø, for menneskene som bor her, og for landet. Jeg synes vi skal legge bort denne saken og heller bruke kreftene på hvordan vi skal utbedre det jernbanenettet vi har. For eksempel har jeg sett på nettsida vår at det arbeides for at reisetida til Oslo med Bergensbanen skal bli fire timer, og ikke seks og en halv, som i dag! Det synes jeg er et meget fornuftig prosjekt som vi varmt bør støtte. Derfor – dette må vi nå diskutere. Det har altfor lenge vært stille om denne saken.

 

10kommentarer

  1. Stor takk til Grethe for at hun tar opp hansken og etterlyser en seriøs debatt om jernbane. Den debatten ble dessverre lagt død for åtte år siden. Taushet er et effektivt middel til å drepe engasjement. Et politisk flertall har fortsatt godtatt Nasjonal Transportplan. Jeg er uenig med henne om hvilke «eksperter» vi skal lytte til. Det er et faktum at transportstrategien bak NTP er bygget på politisk ideologi og et sviktende faglig grunnlag. Derfor har jeg foreslått at vi må få framskaffet et datagrunnlag som fundament for en seriøs debatt. Håper vi kan få en fruktbar debatt på det kommende landsmøtet. Hva kan vi bidra med i kampen mot en av de aller største utslippskildene av klimagasser?

  2. Birthe Nielsen | 23. aug 2018

    Interessant! Saken må undersøkes nøye. Tog må uansett være bedre enn fly i hvert fall så lenge de bruket CO2 basert drivstoff. Men vi bør jo ikke heller rasere naturen!

  3. Gro Nylander | 1. sep 2018

    Tankevekkende og viktig innlegg, Grete. Etter å ha satt meg LITT inn i saken er jeg redd du har rett. I all fall tenker jeg at BKA ikke skal binde seg til høyhastighets-masten. Antagelig er det mer realistisk å gå for stadig bedre jernbane; pålitelig, bekvem, billig, presis, og stadig litt raskere. Fint at du står på! Ses i Bergen? :-)) Gro

  4. Anne Andersson | 1. sep 2018

    For å effektiviserer både person- og ikke minst godstrafikk så må da retningen være
    dobbeltspor. Konsekvensen enkelte strekninger vil da bli at de må «rettes ut» og slik korte ned tidsforbruket. Siden lokomotivene ikke lenger går på kull og damp så vil man tilbakelegge strekninger innen rimelig tid med moderne togsett.
    Kanskje blir framtiden å «sløve » litt ned. Rett og sett «være på reise» og ikke bare hoppe fra ett sted til et annet.
    Oslo Stockholm går nå på 4 1/2 – 5 timer bare ved å utnytte nåværende infrastruktur.

    For Jernbane kjenner til det nordisk jernbanesamarbeidet og de seminarene de holder som er gratis for medlemmer.

  5. Torbjørn Sund | 2. sep 2018

    For 35 år siden var jeg aktiv i europeiske prosjekter hvor vi benyttet videokonferanse i stedet for lange reiser til prosjektmøter. Det var utrolig behagelig å kunne sykle til jobb, ha flerparts møte med sveitsere, italienere og tyskere, og ta en vaffel i kantina etter møtet. Jeg predikerte at om 20 år ville forretningsfolk, byråkrater, forskere og alle som da reiste verden rundt for å gå på møter, ville ha videokonferanseutstyr på kontoret og ta møtene derfra i stedet. Så feil kunne jeg ta. Vi flyr bare mer og mer. FNs miljøsjef Erik Solheim, som da han var miljøvernminister lekte med tanken om å forby flyreiser, skryter nå av mer enn 100 flyreiser i året. Avinor vil ha enda flere rullebaner på Gardermoen. Det er bare én reell løsning: Prisen for å reise (og transport generelt) må opp, opp, opp.

  6. Dette var et særdeles nedslående innlegg av Grethe Horn Mathismoen. Skal vi få til en miljø- og klimavennlig samferdselspolitikk og en politikk som fremmer grønt og framtidsrettet næringsliv, da er høyhastighetstog mellom de største byen i Sør-Norge ett av svarene. Jeg håper virkelig at Besteforeldrenes klimaaksjon flagger jernbanesaken på en offensiv måte, og arbeider for å dempe ned den meningsløse motorvegbyggingen som nå pågår. Denne motorvegbyggingen er på ingen måte rimeligere å bygge ut enn en moderne høyhastighetsbane. Ny fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim til flere hundre mrd. kr kunne gitt anslagsvis 1000 km høyhastighetsbane. Denne ville redusere fly og biltrafikk mellom landsdelene signifikant for all framtid, og samtidig bidra til å styrke næringslivet i de korridorene disse nye banene går. Jeg håper virkelig Landsmøtet i Bergen kan slå fast disse prinsippene en gang for alle, og ikke så noen tvil om hvor Besteforeldrene står i denne saken.

  7. Jeg er enig med Torbjørn Sund at vi bør løfte fram videokonferanser (som en god løsning) for å reduserer flytrafikk. Dette dersom BKA bestemmer seg for å fokuserer på infrastruktur.
    Det jeg lurer på er om BKA ser på New Public Management (NPM) som for politisk for organisasjonen?
    Jeg har vanskelig for å se en løsning for endring i infrastruktur som jernbane kan løses uten at det offentlige har 100% ansvar.
    Har de andre miljø organisasjonen jernbanegrupper som BKA kan slutte seg til? Jeg tror vi er for små alene for å kunne påvirke sterkere utbygging av jernbane tilbudet innenlands.

  8. Torstein Fjeld. Har du kjørt med høyhastighetstog i Europa? Og har du kjørt tog i Norge med Norges topografi? Hvor har vi i Norge så strekninger for høyhastighet på 300 og mer km/time? Vi er 5. mill. personer i Norge. I Europa er det 100 ganger flere minst. Dermed er markedet er stort!
    Høyhastighetstog er laget for persontrafikk. Jeg mener vi bør tenke både person- og godstrafikk innenlands. Tenker vi på Norden må det samarbeid med Sverige og Finland og da er det primært snakk om å få tungtrafikken vekk fra veiene og over på tog.

  9. Grethe hevder at prosjektet er diffust og kanskje til og med meningsløst? Videre betrakter Grethe det som uansvarlig ettersom det ikke er foretatt noen som helst konsekvensanalyse for hva dette vil medføre for vårt miljø, for menneskene som bor her, og for landet. Hun synes vi skal legge bort denne saken og heller bruke kreftene på hvordan vi skal utbedre det jernbanenettet vi har.
    Dagen etter følger Otto Martens opp med et konstruktivt innslag der han roser Grethe for å ta opp hansken og etterlyser en seriøs debatt om jernbane, men ellers synes ikke Otto å dele det Grethes synspunkt.
    Tidligere har jeg også vært fasinert av tanken om et høyhastighetstogprosjekt i Norge, jeg har deltatt i noe av debatten og vært for høyhastighetstog.
    Meget mulig at jeg har latt meg forlede av Jørg Westermann, daglig leder i Norsk Bane og hans entusiasme for høyhastighetstog. Det kan tilføyes at min entusiasme for høyhastighetstog sank betraktelig da jeg i fjor kjørte med et slikt vidunder fra Paris til London, i mer enn 300 kilometer i timen i fjor.
    I vår klimadebatt, en debatt som jeg opplever som krevende, er det for meg svært viktig å lytte til eksisterende kompetanse før jeg lander på et standpunkt. Dersom Grethes argument er riktig, at det ikke er foretatt noen som helst konsekvensanalyse for hva høyhastighetstog vil medføre for miljø, mennesker og for landet for øvrig, vil jeg revurdere mitt standpunkt.
    En slik analyse er et absolutt før beslutning skal tas og da er det kanskje på sin plass og minne om hva BKA nylig har stått på barrikadene for, nemlig Grunnloven § 112.
    La meg minne om hva paragrafens annet ledd sier:
    Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
    Har vi fått slik kunnskap om høyhastighetstog?
    Flott at du tok opp denne hansken Grethe, takk skal du ha.

  10. Ivar Castberg | 6. sep 2018

    Takk for innlegget Grethe. Jeg støtter deg fullt ut. Innen høyhastighetsbane kunne stå ferdig vil elektriske fly ha tatt over for fossilfly på de korte strekningene vi har mellom de største byene i Norge.
    Vi bør heller ikke elektrifisere dieselbanene våre, men heller satse på hydrogendrevne tog. De går allerede i Europa.
    Vi bør bruke ny teknologi og ikke gammel for å løse fremtidens utfordringer.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*