Onsdag 4 februar var representanter for elleve lokale lag og grupper av Besteforeldreaksjonen samlet på Miljøhuset i Oslo. Temaet var oss selv denne gangen – noe som er uvanlig for denne svært utadvendte foreningen. Diskusjonen gikk høyt om hvordan engasjere flere mennesker i klimaarbeid, både i hverdagen og politisk? Hva er Besteforeldreaksjonens særpreg og særegne stemme i debatten? Men også: Hva er de viktigste frontlinjene i klimakampen i 2016 og framover? Hva gjør vi for at Paris-avtalen skal bli noe mer enn en papirtiger og et premiss også for lokalpolitikken rundt omkring i vårt vidstrakte land?

Engasjerte besteforeldre fekk liv i ungdomen då Bømlo folkeakademi arrangerte klimafestival 21. januar, skriv lokalavisa Bomø-Nytt. – Me synest at dette var kjempebra, seier Morten Forbord og Amalie Hammersland, som begge er elevar ved Bømlo folkehøgskule der over hundre frammøtte var komne for å høyre på foredraga til fylkesleiar i Besteforeldrenes klimaaksjon, Thelma Kraft og Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse ved UiB og sentral i norsk klimadebatt gjennom fleire år. Seinare på dagen var dei på folkebiblioteket, saman med blant andre ordførar Odd Harald Hovland og lokale kulturkrefter.

Høydepunkt 2015: Samarbeidsprosjektet KLIMATOGET TIL PARIS ble for mange et av årets høydepunkter. Etter lang tids forberedelser tøffa det ut fra Oslo S mot Göteborg torsdag 3. desember. Derfra reiste hundre aktivister i alle aldre, videre med ferje til Kiel og tog til Paris der de ankom Gard de Nord fredag kveld. «Det skal merkes når folket slår i bordet og krever resultater av forhandlingene», forkynte organisatorene. Under gateparader og markeringer i den franske hovedstaden gjorde deltakerne i den store gruppa av norske besteforeldre seg sterkt gjeldende med sitt humørfylte fellesskap, og med sine røde hatter og kapper, slagord og sanger.

Folkets klimamarsj ble arrangert  i rundt 20 byer og tettsteder i dag. Med parolen «Barnas klima er vår sak» høyt hevet toget et par hundre besteforeldre gjennom sentrum av hovedstaden, sammen med over 3000 andre klimademonstranter. Med sine røde aksjonsluer og kapper var de den største og mest synlig gruppen i hele toget. – Dette er den største miljømarkeringen på svært lang tid, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB. Han er positivt overrasket over at så mange møtte opp. Det gjør meg optimistisk i forkant av klimatoppmøtet i Paris. Dette er et arrangement som verdens ledere ikke kan overse.

Lørdag 28. november: Mens besteforeldre og andre klimaengasjerte marsjerte som aldri før i norske byer og tettsteder, møttes besteforeldregrupper fra flere land i Paris der de ble enige om å gå sammen i en «International Alliance of Grandparents for the Climate». Et felles brev blir sendt til regjeringssjefer og forhandlere ved Le Bourget: «Å sørge for sikkerheten for alle barn i verden, og beskytte deres rett til et bærekraftig livsmiljø, er den høyeste moralske plikt for menneskeheten.» Gruppene er enige om å utvikle en felles plattform med vekt på klimarettferdighet: for våre barnebarn og for de mest klimautsatte befolkningene i verden.

Otto M. Martens i Trondheim, 87 år og veteran i Besteforeldreaksjonen, har sett seg lei på at regjeringen lukker øyne og ører for vitenskapelig begrunnede anbefalinger om kraftig  reduksjon i bruk av fossilt brensel. Derfor har han foran Paris-toppmøtet igangsatt en underskriftskampanje gjennom aktivistnettverket Avaaz. – Luftige mål for en fjern framtid har liten verdi. «Stopp letevirksomheten etter olje og gass i Arktis» er min appell til regjeringa, og jeg håper folk vil avse noen sekunder til å skrive under. Slike kampanjer starter alltid i det små, men de kan vokse raskt når slike som oss blir engasjert. Du kan hjelpe til med å videresende til venner og bekjente!

Det er grunn til optimisme, klimaproblemet kan løses og i det minste reduseres til et nivå det går an å leve med, sa leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik, på et bra besøkt møte arrangert av FN-sambandet i Skien i går kveld. Vi har den kunnskapen og kompetanse som behøves. Det er et spørsmål om kollektiv fornuft. Og om lederskap. Men mange av politikerne våre mangler mot og fantasi til å bryte med vanetanker og særinteresser. Det må vi hjelpe dem med! Det viktigste hver enkelt av oss nå kan gjøre er å bidra til å bygge en bred folkelig bevegelse. Det er slik den politiske kursen er blitt endra før, etter press nedenfra.