16. april passerte Norge vår overforbruksdag for 2025. Nå og resten av året lever vi på andres regning, på bekostning av kommende generasjoner og med store miljøkonsekvenser. – Og hva har vi tenkt å gjøre med dét? I Drammen er en klima- og miljøallianse i ferd med å arrangere en egen «hva gjør vi med overforbruket vårt»-uke!

Det er barna og barnebarna våre som må rydde opp etter oss, seier aktivist Ivan Chetwynd frå Besteforeldrenes klimaaksjon i eit intervju med NRK. 16. april er ein merkedag for det norske overforbruket, då vi allereie har brukt opp vår rettmessige del av verdas ressursar for året 2025. – Vi lever som om vi har fleire klodar til rådvelde!

14. februar ble anbefalingene fra Norges første folkepanel lagt fram. Spørsmålet var: Hvordan kan vi redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv? Med andre ord en gavepakke både til regjeringa som skal legge fram en egen stortingsmelding om bærekraft, og til aktivister som lenge har ivret for redusert forbruk.

Vi drukner i dårlige tekstiler som ikke kan resirkuleres! – Det hevder Karin Lovise Skjerdal i Besteforeldrenes klimaaksjon i Bergen. Sammen med Naturvernforbundet og Bærekraftige Liv ber hun renovasjonsselskaper om å begynne i riktig ende når det nå skal lages et helt nytt system for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler.

Når vi snakker om våre klimagassutslipp, er det vanligvis utslipp som skjer innenfor Norges grenser vi sikter til – ca 9 tonn CO₂ per person i året. Men i tillegg kommer utslipp andre steder i verden, fra alle varene vi importerer og forbruker. Tar vi med dette, blir tallet hele 14 tonn per person. Det viser Miljødirektoratets nye beregninger.

Vi nærmer oss «Black Week«, – et av Norges største CO₂-punktutslipp. Hele uka må bort. Handelsstanden må ta ansvar, mener BKA Grenland. Lokallagslederen Marit Nagel Rønningen sier hun ikke kan forstå hva en slik kjøpeorgie har å gjøre i en tid og et samfunn der vi nå snakker om sirkulær økonomi, ombruk og ressurssparing.

Over hundre forskere og akademikere støtter kantine-kampanjen fra Grønn Framtid og kommer med oppfordring til studentsamskipnadene om å øke andelen plantebasert mat. Også BKA har stilt seg bak denne kampanjen, og nestleder Gjermund Stormoen mener det er et godt initiativ for å redusere miljøbelastningen fra matsystemene.

Har du hørt om «folkepanelet» som er oppnevnt for å gi råd til politikerne om å legge til rette for et lavere og mer bærekraftig forbruk? – Det har kanskje gått litt under radaren for flere av oss. Men heldigvis er det fortsatt mulig å bidra ved å komme med innspill til det som skal ende opp som en egen stortingsmelding om bærekraftarbeid.

Biblioteket i Bergen har de siste årene hatt gående noe de kaller «bærekraftlabben». Her har Besteforeldrene deltatt med sin populære tekstilreparasjonskafé der unge og eldre kan komme og få hjelp til å fikse klærne sine. Denne høsten er BKA også blant samarbeidspartnerne for Bergens lokale symesterskap – i redesign (REDIS).

Få ting skader klimaet mer enn flyreiser, som dem mange av oss tar til middelhavslanda – der stadig høyere sommertemperaturer er i ferd med å bli en krise for liv og helse. Det gode er at mye av denne reisinga enkelt kan velges vekk, til fordel for ferier med mindre klimafotavttrykk. Det skriver Eva Ormåsen om i Hamar Arbeiderblad.