16. april passerte Norge vår overforbruksdag for 2025. Nå og resten av året lever vi på andres regning, på bekostning av kommende generasjoner og med store miljøkonsekvenser. – Og hva har vi tenkt å gjøre med dét? I Drammen er en klima- og miljøallianse i ferd med å arrangere en egen «hva gjør vi med overforbruket vårt»-uke!
Bakgrunn: Verdens og de enkelte lands Earth Overshoot Day beregnes av Global Footprint Network, en internasjonal grønn tenketank som arbeider med å utvikle verktøy for å fremme bærekraft og redusere det økologiske fotavtrykket.
Drammens Tidende 14. april:
Vi har brukt opp alt – og det er bare april
Av Klima- og miljøalliansen i Drammen: Tor Eivind Folden, FIVH; Elin Steinkjer, Natur og Ungdom; Anne Cathrine Vogt, BKA; Astrid Liv Busengdal, Naturvernforbundet
Tenk deg at du våkner en morgen og får beskjed om at kontoen din er tom. Ikke fordi du har brukt opp pengene dine, men fordi noen før deg har tømt den.
Slik er det med jordas ressurser. Onsdag 16. april er det Norges overforbruksdag – datoen vi har brukt opp vår rettmessige andel av naturens ressurser for året.
Resten av året lever vi på andres regning – på bekostning av kommende generasjoner, både mennesker og dyr, og med alvorlige konsekvenser for natur og klima.
Vi nordmenn har et forbruk som langt overstiger det planeten tåler. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Den rikeste tidelen av verdens befolkning står for over halvparten av de globale klimautslippene, og vi nordmenn er godt representert i denne gruppa.
Den gode nyheten er at den norske overforbruksdagen i år kommer én dag senere enn i fjor – et lite, men viktig skritt i riktig retning.
Den dårlige nyheten er at verdens overforbruksdag stadig kommer tidligere. I fjor landet den på 1. august.
Er det egentlig noe vits?
Mange føler på maktesløshet. Men det som både er fint og frustrerende med disse krisene, er at all innsats vil gjøre en forskjell.
Det er mye enklere å redusere skadene enn å rette opp konsekvensene etterpå. Det er lettere å hindre at arter dør ut enn å vekke til live artene i etterkant og planeten vår vil være mye mer levelig dersom vi klarer å ta vare på mer av naturen rundt oss.
Overforbruket er en drivkraft bak både klimakrisen og naturtapet. Heldigvis er mange av løsningene både gode for kloden og gunstige for økonomien vår.
Å kutte matsvinn, kjøpe brukt eller rett og slett kjøpe mindre, er tiltak som gir oss både lavere utslipp og bedre økonomi. Kanskje ditt valg kan inspirere andre til å gjøre det samme?
Hva med politikken?
Vi kan ikke løse klimakrisen alene. Politisk vilje og handling er avgjørende.
Drammen kommune har en relativt ambisiøs klimastrategi, vedtatt av alle partier unntatt Fremskrittspartiet.
Samtidig er det uklart om strategien følges opp i praksis.
I desember ba vi i Klima- og miljøalliansen kommunen om en statusoppdatering på gjennomføringen av strategien. Vi venter fortsatt på svar.
Det er meningsløst å ha en strategi hvis den ikke følges opp med tiltak, ressurser og evaluering.
Innen transport har Drammen et stort forbedringspotensial. Byen er blant de mest bilbaserte i Norge, og har et av landets dyreste kollektivtilbud, med dårlig dekning og mange forsinkelser.
I august lanserte vi rapporten «En grønnere vei til jobb og fritidsaktiviteter», med konkrete forslag til hva kommunen, næringslivet og innbyggerne kan gjøre for å redusere biltrafikken og klimagassutslipp – samtidig som vi gjør Drammen til en bedre by å bo i.
Er du frustrert, men usikker på hva du kan gjøre? 22.–27. april markerer vi Overforbruksuka i Drammen – med arrangementer som viser hvordan vi kan redusere forbruket i praksis.
Så bra tiltak. Heia Drammen!