Det vekelange arrangementet «Lunsj og lyrikk med klimablikk» såg dagens lys første gongen i 2017, og har heldt det gåande kvart år sidan – i eit samarbeid mellom Besteforeldrenes klimaaksjon og Det Norske Teatret. I dag var det på’n igjen, og mange interesserte hadde funne vegen til Bikuben for å høyre Marte Huke lese eigne dikt.
LYSET SKAL FINNE VEIEN
Av Ivan Chetwynd (tekst og bilder)
Det var en spesiell opplevelse for Marte Huke å innlede årets Lunsj og Lyrikk. Hun har nettopp mistet sin far – men han hadde vært glad da han hørte at hun skulle lese dikt for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han minnet henne om datoen: 2. februar. Det er Kyndelsmessen, en lysfest. Da passet det godt at Marte tente et lys før hun begynte å lese.
Kyndelsmessen markerte dagen da Maria kunne bære sitt barn inn i templet etter graviditeten og fødselen. Og mye av Marte Hukes diktning handler om livssyklusen, for eksempel:
Hvetekornet synker ned i leiren
åpner skallet
så kimen kan våkne
spiren skyves ut.
Hveten kan vokse og modne. Men «Hveten vet ingen ting om brødet». Og til sist,
Når du blir jord, når du blir hvete
skal lyset finne veien til deg
Da har du glemt alt
om å ville og vite.
Men det er livets begynnelse som trer sterkest frem i diktene som Marte leste, opplevelsen av å bli mor, fra den gang barnet var «på størrelsen av en dråpe / som ikke kan tørkes bort», til barnet kan dele sine tanker og sin vilje med moren. Foreldre blant tilhørerne kunne nikke gjenkjennende til flere situasjoner hun skildrer i dikt fra sin nyeste samling, Los (2023), som vant NTNUs litteraturpris i fjor. Hun leste også fra De fire årstider (2011) og Du er et levende sted (2019).
Mennesket og naturen hører sammen: «Vi er barn født av våre landskap», leste hun. Og:
Framtiden har isbreer som smelter
og elver som skifter løp
Vi er bundet sammen
med usynlige bånd
som ikke kan brytes.
Vakre naturbeskrivelser finnes i alle Marte Hukes samlinger, for eksempel denne påminnelsen om at naturen har sitt eget liv uavhengig av sitt forhold til oss mennesker:
De levende var i havet,
ryggløse, virvelløse
For myke til å bli fossiler,
til å bli presset ned i sanden
og bevart for våre blikk.
Bjørg-Eli Rinnan ledet møtet, og til takk fikk Marte Huke et BKA handlenett. Foto: Ivan Chetwynd