
Klima og natur er under press som aldri før. Miljøutfordringene er store, også i Norge. Men engasjement nytter, det er det heldigvis også eksempler på! – Det er budskapet fra Besteforeldrenes klimaaksjon på Sunnmøre når de skal oppsummere året 2025, og prøver å se framover – i en kronikk som nettopp har stått i Sunnmørsposten.
Sunnmørsposten 2. februar:
Av Eigil Bele (styremedlem)
og Thor W. Bjørlo (styreleder), BKA Sunnmøre
Nær halvparten av norske naturtyper er nå på rødlista. En fjerdedel er i ferd med å forsvinne, ifølge Artsdatabanken. Klimaendringene er noe av årsaken, men menneskelig aktivitet omgjør stadig mer grønn natur til industriområder, hyttefelt, veier og bebyggelse. Norge ligger i Europatoppen pr. innbygger når det gjelder å forsyne seg av natur.
Svalbard har et særlig fokus nå. Her foregår en absurd oppvarming. Norges kanskje viktigste dyr, den lille raudåta i havet, trekker nå sørfra p.g.a. temperaturøkning, og truer dermed ishavsåta, den viktigste matkilden i Arktis. Den polare havisen vil sannsynligvis gå tapt i løpet av de neste 25 årene, og naturtypene på og under denne isen vil da forsvinne.
Havet
Kysttorsk både i nord og sør, samt nordsjøtorsken, er i alvorlig trøbbel. På 1930-tallet var det mer skrei på Mørekysten enn i Lofoten, 2024 var det første året en ikke fant skreilarver i Borgundfjorden!
Et stort korallrev tar tusenvis av år å bygge opp, men kan ødelegges på et blunk av en bunntrål. De er også truet av et surere hav, forurensing fra oppdrettsanlegg og økende havtemperaturer.
De fysiske sporene etter mennesker er nå tydelige i form av trålspor på havbunnen, knuste koraller, plastforurensing, dumpa søppel, olje- og gassutvinning.
Fugler havner på rødlista. Lundefugl, lomvi og krykkje er sterkt truet. Miljødirektoratet forteller om nær en halvering av fugleantallet i det norske kulturlandskapet bare siden årtusenskiftet.
Olje og gass
Alle rapporter peker på at vi for lengst har funnet mer fossil energi enn kloden tåler. Videre leteboring er destruktiv og må byttes ut med en forsvarlig plan for avvikling! Pandemiens erfaringer viste at vi greier det vi må, når vi bare innser hva som må til.
Miljøengasjement nytter!
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte i 2022 staten for tillatelsen til å dumpe 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. De har vunnet fram i flere rettsinstanser. Nå venter forhåpentligvis seier også i Høyesterett.
Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten for å tillate utbygging av tre nye oljefelt (Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving) uten å utrede hvordan dette ville påvirke klima. Miljøorganisasjonene vant saken i alle rettsinstanser. Før jul kom dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg som slår fast at staten MÅ gjennomføre en full utredning av de globale klimaskadene før nye oljefelt kan godkjennes.
Brusdalsvatnet. Drikkevannet til 70.000 mennesker kan ikke gambles med! Besteforeldrenes klimaaksjon regnet ut at dekk- og veislitasje gir et utslipp på rundt 8 tonn mikroplast pr. år i nedslagsfeltet til drikkevannet vårt. I tillegg kommer utslipp fra veisalting og børstebiler. Bystyret, kommuneoverlegen, Mattilsynet og Besteforeldrenes klimaaksjon er alle klare på at det må gjøres full helsekonsekvensutredning av fortsatt bruk av dagens trasé, og at ny E39 må enten legges i heltunell eller utenom Brusdalsvannet! Dette er en sak som må vinnes!
Skogvern. I 2025 er det vernet mer skog i Møre- og Romsdal enn noen gang, og dette styrkes gjennom statsbudsjettet for 2026 gjennom betydelige verneområder for Ålesund og Volda. På samme tid ser vi stadig eksempler på ødeleggende flatehogst og utbygginger som fjerner gammelskog.
Skrinlegging av firefelts E39 over Sandingane. Sterke lokale motstemmer og et samla kommunestyre nådde frem; en fremtidig E39 skal flyttes fra Sandingane og gå i tunell mellom Blindheim og Breivika.
Gondolfritt Sulafjell er også en klar seier for naturen og for folkelige motstemmer.
Videre miljøfokus i 2026
Lokalt vil vi i BKA å følge opp sikring av Brusdalsvannet. Veien må legges i tunnel eller utenom drikkevannet. Dette må prioriteres som det samfunnsmessig viktigste veiprosjektet mellom Ålesund og Molde! I tillegg vil vi se nærmere på Bypakken. Er den i stedet blitt til Bilpakken? Her bygges det veier med enorme fotavtrykk over hele Ålesund. Satsingen på kollektivtrafikk ser betydelig mindre ut. Vår langstrakte tarm av en by ville også vært ideell for utvikling av en bybane.
Videre må vi følge med på fjordene våre; at tildekking og opprydding i regi av «Reinere fjord»-prosjektet følges opp. I tillegg ønsker vi et fokus på bl.a. Ellingsøyfjorden og Åsefjorden, som har kommet litt i skyggen av oppmerksomheten. Og så må regjeringen pushes for å innse at dersom Norge skal leve opp til våre forpliktelser for å unngå naturtap, må en sterkere statlig styring av arealbruk til.

For en stå-på vilje lokallaget i Sunnmøre legger for dagen. Vi gratulerer med seirene så langt, og blir med også sentralt i BKA på å «pushe» regjeringen når det gjelder arealbruk