I Noreg brukar vi framleis mykje fossilt brennstoff, som er klimaskadeleg og skal erstattast med el-kraft. Kva er då løysinga; meir omstridt vindkraft, eller kjernekraft som mange no har tru på? Eller finst det ei tredje løysing, som er mindre konfliktfylt enn desse? – Møt lektor Arild Noven, forkjempar for jordvarme og geotermisk energi!
Vi møtte jordvarme-entusiast Arild Noven i kantina på arbeidsplassen hans, Åsane vidaregåande skule. Foto: H Wiik
Intervju april 2025
GEOTERMISK ENERGI er utan CO2-utslepp. Til forskjell frå energi frå vind og sol, der produksjonen varierer og går opp og ned med værforholda, er den energien vi hentar fra berggrunnen dessutan ei stabil kjelde, som kan operere på full kapasitet dag og natt, året rundt. Og den kan gje oss både varme og elektrisitet, forklarar Arild Noven. – Varmen vert henta opp frå nokre hundre meters djup, og varmevekslar i kombinasjon med varmepumpe sørgjer for oppvarming gjennom golv- eller radiatorvarme. Djup geotermisk energi produserer elektrisk straum i tillegg til varme, og her vert varmen henta fleire tusen meter ned i berggrunnen.
ARILD NOVEN ER LEKTOR i matematikk, fysikk, naturfag og norsk, og vi møter han på Åsane vidaregåande skule i Bergen. Det flotte skuleanlegget sto ferdig for fem år sidan, og vert oppvarma ved overskotsenergi frå bergvarmeanlegget ved eit kjøpesenter i nærleiken. Den slags løysingar har vi fleire stader i landet, fortel Arild Noven. Men i sum vert det smått og mykje mindre enn i Sverige, som produserar 30 gonger så mykje. Årsaka er blant anna at vi lenge har hatt rikelig tilgong på billig og rein vasskraft.
– Slik er det ikkje lenger. Med aukande energikostnader, samstundes som vi treng mykje ny elektrisitet for å kunne fase ut all bruk av fossil energi, må vi tenkje nytt. Vindkraft på land er for arealkrevjande og for kontroversielt, havvind vert for dyrt og komplisert, og solkraft har lite å bidra med i eit vinterland som Noreg.
– Og det er jo difor mange no peiker på moderne kjernekraft som den beste løysinga. Her har det skjedd ein heil liten haldningsrevolusjon i gamlelandet, – 60 kommunar står klare til å ta imot kjernekraftverk. Kvifor vel du ikkje dette i staden for?
– Av fleire grunnar, men først og fremst fordi det vert for dyrt og tek for lang tid å byggje. Vi treng ny kraft dei næraste 10-15 åra, det kan ikkje kjernekrafta gje oss. Dessutan er det framleis utryggleik knytt til produksjon og avfallshandtering. Kjernekraftverk er også angrepsmål nummer ein i ein krigssituasjon. Desse ulempene gjeld òg dei nye modulære reaktorane (SMR) som mange har så store – og etter mitt syn urealistiske – forventningar til. Fordelen med kjernekraft er at det tek liten plass og ikke er så øydeleggjande for natur og landskap som vind- og vasskraft. Men det same gjeld geotermisk energi, som kan realiserast mykje fortare og enklare – om vi er villige til å satse på det.
ARILD NOVEN SEIER AT bergvarme har eit svært stort uutnytta potensial. – Over halvparten av all elektrisitet vert i Noreg brukt til oppvarming, og ved å erstatte ein del av dette vil mykje straum kunne frigjerast til andre formål. Forskarar har rekna ut at det kan dreie seg om 20 terrawattimar per år på kort sikt, og 40-50 TWh fram til 2050. Og då er vi jo langt på veg i mål med det som vert rekna som Noregs energibehov – utan store, skjemmande og konfliktskapande inngrep. Og vi kan setje i gong i morgon.
– Då snakkar vi framleis berre om grunn geotermisk energi eller bergvarme, med boring av hol ned til nokre hundre meter. Men så seier du at det òg er mogleg å produsere elektrisk straum på dette viset, ved å hente opp energien frå store djup?
– Det er rett. Det er mogleg å byggje effektive geotermiske kraftverk om vi går ned på 4-5000 meters djup – slik vi har stor ekspertise på her til lands. Problemet er at det i slike brønnar er lett å kome i kontakt med sterkt kontaminerte og etsande vassforekomstar, med ein temperatur på mellom fem og seks hundre grader. Faren er då stor for skader på varmepumper og varmevekslarar, og det heile vert vanskeleg å handtere, viser det seg. Men her skjer det mykje reint teknologisk, og ein er i gang med lovande forsøk med nye måtar å ta opp energien på som unngår slike problem. Vi kjem truleg til å sjå forsøk med det i Noreg i løpet av få år, og eg meiner avgjord at det er noko vi bør satse på, og som vi har dei beste forutsetningar for.
NÅR VI HØYRER PÅ Arild Noven er det lett å bli fasinert – av moglegheitene som i dag ikkje vert utnytta, men som faktisk kan vere løysing nummer éin for å skaffe oss den elektriske straumen vi treng for å gjere Noreg til eit tilnærma nullutsleppssamfunn i 2050. Kva er det vi ventar på! Er det noko vi ikkje har teke med i berekningane, som gjer at nissen følgjer med på lasset, og vi har nye miljøkonfliktar i vente? – Nei, hevdar han, geotermiske energianlegg vil ikkje på noko vis representere eit ressurs- eller eit avfallsproblem. Det krev ikkje store anlegg i form av vegar eller anna infrastruktur, og det kan tilpassast lokale behov, og er utan noko slags sikkerheitsrisiko. – Eg veit ikkje nokon form for energiproduksjon som har lågare miljøavtrykk enn geotermisk energi. Problemet er at i Noreg har vindkraftbransjen klart å slå kloa i nesten alt som er av støtteordningar for fornybar energi. Så her er det ein jobb å gjere, det er klårt. Vi må rett og slett få norske politikarar til å reorientere både seg sjølve og pengestraumane!
Arild Noven utanfor det nye bygget til Åsane vgs, som nesten i sin heilskap vert oppvarma frå bergvarme. Foto: H Wiik
Tusen takk for ein opplysande og interessant artikkel! Energigruppa i BKA har jobba med disse spørsmåla lenge, og vi har gitt ut ein rapport om kraftbalansen. Hovudkonklusjonen er at vi ikkje har energikrise i Noreg viss vi tar i bruk kjend teknologi som jordvarme/sjøvarme, energisparing og energieffektivisering, med meir. Rapporten om kraftbalansen og fleire faktaark er tilgjengelege på heimesida til BKA under Bakgrunnsinfo.
Bergvarme er bra, men Noreg har også eit stort energipotensiale i sjøvarme. Her har vi stabil, sikker energi, veldig bra for sjølvberging og beredskap, og vi kan nytte eigenprodusert teknologi. Sjøvarme er allereie installert mange stadar, f.eks. har Drammen bygd eit av Europas største fjernvarmeanlegg basert på sjøvarme. Hammerfest nye sjukehus har akkurat installert sjøvarme, som også kan brukast til kjøling om sommaren. Noreg er ein kystnasjon, og det er freistande å spørje: Kva ventar vi på, kvifor skjer det det så lite?
Svaret er nok dessverre den gamle leksa, oljepengane rår. I Noreg investerer vi 6 gonger så mye i olje som i all anna industri, og for kvar krone vi investerer i fornybart, investerer vi 25 i fossilt. Enova sitt budsjett er redusert med nesten ein firedel ned til 7 milliardar i 2026, men vi har råd til å investere 270 milliardar i olje og gass. Eg trur dessverre ikkje det vil skje noko skikkeleg satsing på fornybar energi i Noreg før oljeinvesteringane går kraftig ned.
«Follow the money» heter det. På statsbudsjettet 2026 er det avsatt vel 10 milliarder kroner i strømstøtte, mesteparten til Norgespris. Mens Enovas budsjett er redusert med nesten 2 milliarder kroner. Altså mer penger til bruk av strøm og mindre til effektivisering. Da må en forvente en økning i strømforbruket Pengene til strømstøtten kunne ha vært brukt til energieffektivisering, sparing og teknologier som utnytter varmen i sjø og berg samt flat utbetaling. Det ville ha dempet forbruket og kanalisert mer av støtten til de som trenger den mest.
Og skapt arbeidsplasser spredt over hele landet – bygg/anlegg, rørleggere og elektrikere mm.
Ovennevnte beløp er imidlertid småpenger i forhold til det som blir investert i olje/gass – 270 milliarder kroner i 2026. I 2025 var investeringene i olje/gass 25 ganger så store som i fornybar energi i Norge. Globalt er det helt annerledes med investeringer i fornybar energi som er snart like store som i olje/gass.
Utviklingen i Norge er overhodet ikke i samsvar med Paris-avtalen, selv om både regjeringen og oljeselskapene hevder det. På kollisjonskurs med anbefalingene fra IEA og forskningen.
https://www.energiogklima.no/data/ei-krone-til-fornybar-energi-25-kroner-til-olje-og-gass
Ja, jeg istemmer en hjertelig takk for en veldig interessant og informativ artikkel! Den gir dessuten håp i en fastkjørt politisk diskurs om økt satsning på fornybar energi (les: hav- og vindkraft) eller olje- og gassutvinning. Artikkelen gir innsikt i nøktern, saklig kunnskap om en annen fornybar ressurs som bør få større oppmerksomhet i media og som våre politikere bør ta mer til orde for. Kunne vi fått til en opplysningskampanje om geotermisk energi med foredrag og debatter? Involvere barn og ungdom, og hva med egne buttons og bannere med slagord som «Redd kloden: gå for geotermisk energi!», eller «Grønn omstilling NÅ med geotermisk energi!»?
Hvis noen kan få politikerne til å ta tak i dette har de min fulle støtte. Geotermisk energi burde vært på politikernes bord for lenge siden.
Hilsen Nora
Ros til Arild Noven, og til Halfdan som la ut artikkelen igjen!
Ja, dette er et tema som det er viktig for BKA å fronte. Men det virker som om embetsverk og politikere er døve på dette øret. Bransjeorganisasjonen for de som driver med grunnboring ol. sier at også de sliter med å nå igjennom med budskapet, selv om Norge har høy kompetanse på dette området. Det er tydeligvis ikke fancy nok å ta ut energi på denne enkle måten. – Så hvordan vi skal nå fram er et godt spørsmål.
Det finnes mange gode eksempler på utnytting av omgivelsesvarme (grunn-, luft- og sjøvarme), slik som Ola nevner lengre oppe. En stor en er at en helt ny bydel her i Trondheim med inntil 3500 leiligheter skal varmes opp fra en geotermos (masse borehull ca. 50 m dype) i fjell. Her lagres varme på sommeren, og den tas ut om vinteren. Kildene til oppvarming av «termosen» er solfanger på bygninger, samt sjøvarme-sløyfer og overskudd fra forbrenningsanlegget i byen (- om sommeren dumper det mye varme ut i lufta).
Som Ola skriver i første kommentaren her, så har vi i Energigruppa i BKA laget rapporten «Ingen kraftkrise i Norge». Der har vi lagt inn et potensiale på 15 TWh fra omgivelsesvarme (potensialet er iflg. bransjen på 33 TWh), samt varme fra solfangere, spillvarme og fjernvarme. I tillegg kan en satsing på enøk (energisparing) gi 25 TWh. – Og iflg. EU skal også enøk regnes som en energikilde.
Til sammen har vi lagt inn 40 TWh som et mål for energi uten direkte naturinngrep fram mot 2050. Dette frigjør altså mye strøm, og den strømmen kan da heller brukes på andre viktige formål.
Den omtalte rapporten er sendt til rundt 40 Stortingsrepresentanter fra alle partier (noen i fylkesting også), og vi har fått flere positive kommentarer tilbake.
Ellers kan vi nevne at Energigruppa snart kommer med en ny versjon av rapporten, og vi er også i ferd med å oppdatere faktaarket om grunnvarme (det finnes under Klimasmia på BKAs nettside).
Ja, her bør vi i BKA prøve å påvirke så godt vi kan!
Dette bør jo være en skikkelig satsningssak for BKA!
Da vi bygde hus i 1981-82 snuste vi på bergvarme som varmekilde. Den gang ble det stipulert fra potensiell utbygger at vi burde være minst 4 husstander (bor i villastrøk) med et fellesprosjekt for at kostnadene ikke skulle bli uoverkommelige. Lommeboka var skranten den gangen så det ble med tanken da ingen naboer var interessert.
Norges lommebok er jo ikke skranten; hvorfor i alle dager dyttes det ikke penger i Enovas budsjett til dette formålet + solceller?? Elin Wyllers forslag om bannere i BKA-tog med slagord som «Redd kloden: gå for geotermisk energi!», eller «Grønn omstilling NÅ med geotermisk energi!» støttes!
Sak til Landsmøtet i Bergen?