Navnebytte – for hva?

Oljedirektoratet omdøpes til Sokkeldirektoratet. Petroleumstilsynet til Havindustritilsynet. Noen kaller det orwelsk nytale og grønnvasking. Enn om det er verre enn som så? Enn om det er for å forberede oss, gjennom språket, på det nye «eventyret» som skal komme: en industri for potensielt svært miljøskadelig gruvedrift på havbunnen.

Regjeringa foreslår i ei stortingsmelding fra juni i år å åpne deler av den norske kontinentalsokkelen for kommersiell havbunnsmineralvirksomhet. Dette til tross for at reaksjoner og høringssvar på konsekvensutredninga fra januar 2023 i stor grad har vært negative. Havforskningsinstituttet skriver for eksempel: «Grunnlagsrapportene for den foreliggende konsekvensutredning dokumenterer alvorlig kunnskapsmangel om naturforhold og bunnstrømmer. KU legger lite vekt på betydningen av disse manglene og viser ikke forståelse for at denne kunnskapsmangelen gjør det umulig å vurdere konsekvenser av mineralutvinning.» De mener at «Norges omdømme som fiskerinasjon og pålitelig partner i havspørsmål vil kunne komme under sterkt press».

Det er sterke ord fra en vitenskapelig institusjon, som man ville tro ble lytta til. Miljødirektoratet mener det samme. Men den gang ei. Regjeringa har i stedet valgt å støtte seg på Oljedirektoratet som verken har noen særskilt klima- eller miljørelevant kompetanse. Det nye – og enda sterkere – Sokkeldirektorat med andre ord, som skal få å overkjøre de tunge innvendingene også fra miljøorganisasjonene. I et felles innlegg/opprop i Aftenposten 20. august ber ni organisasjoner Stortinget om å «ikke la seg narre av regjeringen. Hvis åpningsprosessen ikke stoppes, setter vi et skrekkelig eksempel for resten av verden, med potensielt katastrofale konsekvenser for verdenshavene.»

Den som vil skaffe seg en bedre forståelse av regjeringas skumle planer og bakgrunn for dem, bør ikke minst lese rapporten som oljehistoriker Helge Ryggvik har skrevet for Besteforeldrenes klimaaksjon, og som ble presentert under et godt besøkt debattmøte på Arendalsuka: «Norge ved et vendepunkt». Med forslaget om å åpne store områder for utvinning av havbunnsmineraler har Norge stilt seg i spissen ved en ny front hvor det brytes grenser for inngrep i sårbare områder, hevder han. «Bare 1 prosent av dypvannssystemene er utforsket. Det dreier seg om et artsmangfold vi vet lite eller ingen ting om og kan variere mer fra område til område enn tilsvarende geografiske avstander på land. Vern av artsmangfold har de siste årene i stadig sterkere grad blitt vurdert i sammenheng med klimakrisen. Alt tyder på at utvinning av mineraler på dypt vann vil kunne forsterke disse problemene.»

Derfor har en rekke land tatt til orde for et midlertidig forbud. Ingen andre land har åpna for kommersiell drift. Europaparlamentet har bedt om et moratorium, og Den europeiske investeringsbanken har ekskludert gruvedrift på havbunnen fra sine investeringer. Mange varsellamper burde blinke for den norske regjeringa og dens planer – som Ryggvik kalte «ekstreme» på debattmøtet i Arendal. I stedet leker de med ord og navn på faginstanser som skal bli gruveindustriens spydspisser inn i et farvann med alvorlig kunnskapsmangel. Det er verre enn nytale, det er en del av forberedelsene til storstilt gambling med vår felles framtid.