«Vil SV at mer regnskog skal forsvinne?» – spør miljøøkonom Bjart Holtsmark i et innlegg i Dagens Næringsliv i romjula. Bakgrunn er at SV har fått regjeringa med på å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff. Dette høres fint og tilforlaterlig ut, men er en type klimatiltak som i virkeligheten gjør mer skade enn gagn, mener Holtsmark.
Kartet og terrenget
I budsjettforliket med Ap og Sp fikk SV tilslutning til et punkt om å «framskynde innføringen av omsetningskravet på 10 % for ikke-veigående maskiner». Det skal skje med avansert biodrivstoff, og beregninger viser at det i sjøfart vil kutte utslipp tilsvarende ca 60.000 tonn CO2, i luftfart 20.000 tonn, og i anleggsmaskiner 70.000 tonn CO2.
Men Bjart Holtsmark gir ikke mye for denne «miljøseieren». Som forsker tilknyttet SBB har han i mange år vært kritisk til biodrivstoff. Terrenget er et helt annet enn det politikerne tror, og mye av det gir økte og ikke reduserte klimautslipp, hevder han. Det er laget av mais, soya, sukkerrør o.l., konkurrerer direkte med matproduksjonen og fører indirekte til rasering av tropisk regnskog og våtmarksområder – for å gi plass til nytt jordbruksareal.
Avansert selvbedrag
For å unngå de mest åpenbare miljøkonfliktene har Norge gått over til biodrivstoff laget av restprodukter som slakteavfall og brukt frityrolje. Det er dette som kalles «avansert» biodrivstoff, – en dessverre helt misvisende betegnelse, ifølge Bjart Holtsmark.
– Tankegangen er rett og slett for enkel. I virkeligheten fører også «avansert» biodrivstoff til ødeleggelse av regnskog og biologisk mangfold. Normalt har verken brukt frityrolje eller slakteavfall tidligere gått til spille, men vært anvendt til produksjon av alt fra såpe til dyrefor. Når dette går til biodrivstoff må industrien finne andre råstoffer, som blir soyaolje, palmeolje, osv. Dermed er vi like langt.
– I tillegg er det mye svindel i dette markedet, legger Holtsmark til. – På grunn av etterspørselen i rike land som Norge vil prisen på brukt frityrolje kunne bli høyere enn for vanlig matolje. Deler av den «brukte» frityroljen som blir råstoff for «avansert» biodiesel, er dermed med stor sannsynlighet helt ubrukt matolje.
Pynter på klimaregnskapet
Forskere har i mange år vist at den sterke norske satsingen på biodrivstoff hviler på sviktende forutsetninger. Men hvorfor holder vi da på med denne politikken?
– Jo, sier Bjart Holtsmark, – ganske enkelt fordi økt bruk at biodrivstoff reduserer de bokførte norske klimagassutslippene. Klimaregnskapet vårt ser litt mindre stygt ut på den måten. Når regjeringen rapporterer oppnådde resultater i klimapolitikken, sies det ikke noe om hva slags konsekvenser det har for globale klimagassutslipp, eller at den norske politikken fører til ødeleggelse av regnskog.
Det store paradokset, synes Holtsmark, er at det er miljøpartier som SV og Venstre som har vært de ivrigste pådriverne for denne politikken. For dette er å gå etter utslippskutt bare på papiret, – og ikke i den virkelige verden.
————————————————————————————————————————————————————————————–
FAKTA: Ifølge FN-reglene skal utslipp fra forbrenning av biodrivstoff ikke telle med i landets klimaregnskap – fordi man legger til grunn at det dyrkes på nytt etter at vekstene er høstet. I 2019 fylte nordmenn over 600 millioner liter biodrivstoff på tanken – ca. 15 % av alt drivstoff bensinstasjonene solgte. 99 % av biodrivstoffet var importert, hvorav tre fjerdedeler fra andre verdensdeler. Ifølge Miljødirektoratet og SSB kuttet det Norges klimagassutslipp med ca. 3 prosent dette året – sammenliknet med om vi hadde brukt fossilt drivstoff.
Pressekonferanse 29.11.22. En fornøyd SV-leder kunne fortelle at budsjettforliket vil kutte utslipp med 150 000 tonn CO2.