Klimasmart jordbruk

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    lørdag 5. mar 2022
  • AV:
    Redaksjonen
potetåker
God jord er ikke bare grunnlaget for matproduksjon og biomasse, jorda kan også levere miljøgoder, skriver Lillian Bredal Eriksen og Gjermund Stormoen. Bilde fra Pixabay.

Trenger vi et grønt jordbruksoppgjør? – Ja, ifølge et innlegg i Bondebladet og BKA-aktivist Gjermund Stormoen. Han mener dagens landbruk er for avhengig av kunstgjødsel, og for lite allsidig. Resultatet er store utslipp av klimagasser, fra en næring som har potensiale til å bli en positiv faktor for klimaregnskapet. Stikkordet er sirkulærøkonomi.

Gjermund Stormoen er utdannet fra Landbrukshøgskolen, nåværende NMBU, innen næringsmiddelfag. Han har blant annet arbeidet med økologi og matsvinn. Matsystemene våre er i dag store klimasyndere, sier han. Jordbruket står for hele 10 % av utslippene.
– Men det spesielle ved jordbruket er at det har et potensiale for ikke bare å redusere utslippene, men også til å fange CO2. Jordbruket kan legges om og bli et system for naturlig karbonfangst og -lagring. En samfunnstjeneste av stor verdi som bøndene bør ha betaling for. Det er kjernen i vårt budskap i det vi skriver i Bondebladet.
– Og hovedproblemet i dag er?
– At landbruket blant annet bruker alt for mye kunstgjødsel. Gjødselproduksjonen er svært energikrevende og slipper ut store mengder klimagasser. I tillegg fører vår landbrukspolitikk til at innholdet av organisk materiale i jorda synker, særlig på Østlandet der det er mye ensidig kornproduksjon. Men vi ser heldigvis spirer til nytenkning, og det ønsker vi å stimulere – en endring over til å legge til grunn en sirkulærøkonomisk og agroøkologisk tankegang.


Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver, Forum for utvikling og miljø og Gjermund Stormoen, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Jordbruket skader i dag naturen og artsmangfoldet og står for nær en tredjedel av klimagassutslippene. Skal jordbruket bidra positivt til klima- og naturkrisen, må sektoren få støtte til å drive både effektivt og klima- og naturvennlig.

Det er en klar sammenheng mellom klimavennlig og naturvennlig jordbruk. Agroøkologi er et eksempel på et jordbruk basert på naturens egne økosystemer. Et slikt jordbruk bidrar til naturmangfold, til mindre klimagassutslipp og høyere karbonlagring. Agroøkologi er basert på fotosyntese, henter CO2 ut av lufta og binder karbon i jord. Andre eksempler er presisjonsjordbruk og økologisk jordbruk.

For å kunne videreutvikle slike jordbruksformer, må investeringene økes på flere områder, blant annet til tilpasset produksjonsutstyr. I tillegg må det settes av ressurser og midler til kunnskap og risikovillighet. Det bør stimuleres til utvikling av samarbeidsmodeller som reduserer behovet for investeringskapital på den enkelte driftsenheten.

Avtalen om klimasmart jordbruk er forpliktende og med et betydelig potensial, hvor det blant annet er utviklet en «klimakalkulator». Verktøyet hjelper bønder å gjøre klimasmarte valg, men tas dessverre lite i bruk. Dette må endres.

Et annet eksempel er jordhelseprogrammet. God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer sammen på mest mulig gunstig måte. God jord er ikke bare grunnlaget for matproduksjon og biomasse, jorda kan også levere miljøgoder, såkalte økosystemtjenester som vannrensing og karbonlagring.

Til sist har vi 4-promillemålet knyttet til økt karbonopptak i jord, som ble lagt frem under FNs klimatoppmøte i Paris og som Norge har tilsluttet seg. Gjennom å bruke jordbruksmetoder som tar karbon fra atmosfæren og lagrer den i matjord, kan man redusere klimaendringene. Dette er en vinn-vinn-sak for jordbruket, planeten og myndighetene.

Jordbruket har ligget etter i inntektsutviklingen, og det er viktig å styrke bondens økonomi. Prisen på matvarer har økt. Dessverre har ikke bøndene fått glede av prisveksten, men matvarekjedene. Jordbruket produserer ikke kun mat, men andre livsviktige goder til fellesskapet, og det må gjenspeiles i både inntekter og i midler til å ta vare på jorda og kloden.

 

Spre klimavett,
del denne saken!

2 kommentarer

  1. Magnus Jonsson | 11.03.2022

    Mange er opptatt av stor prisøkning på gjødsel i disse dager. Da er det betimelig å spørre hvorfor norsk landbruk bruker så store mengder som tilfelle er, og om ikke det er mulig å spare store summer på å redusere forbruket. Det er det ingen som snakker om. Det er mye lettere å kreve mer penger fra Staten

    Faktum er at det er kun 4 land i Europa som bruker like mye eller mer enn Norge per arealenhet, men de har mye lengre vekstsesong og tar ut større avlinger.

    Landbruket har et forklaringsproblem på hvorfor Sverige kun bruker halve mengden på sine jorder. De ligger på EU- gjennomsnittet.

    Landa rundt Nordsjøen underskrev for mange år siden den sk Nordsjøavtalen som gikk utpå å redusere sine utslipp av næringssalter, der under utslipp fra kunstgjødsel. Alle andre enn Norge har redusert sitt forbruk av nitrogen i form av kunstgjødsel. Det har ligget nokså stabilt i flere år. Riktignok har Norge redusert forbruket av kalium og fosfor noe, de to andre hovedbestanddelene i gjødsla.

    Jeg har flere ganger forsøkt å ta opp dette temaet, men uten å lykkes. Nå har vi en gylden mulighet å bringe det på banen.

    Til slutt en liten kuriositet: Det ble i sin tid innført en sk kunstgjødselavgift som skulle motvirke overforbruk, men samtidig fikk landbruket kompensasjon i form av økt arealtilskudd. I alle år etter det krevde bøndene avgiften fjernet!

    Etter mange år med masing lyktes det endelig, med den begrunnelse at alle bruk hadde en gjødselplan.

    Den eneste som husket at dette hadde bøndene allerede fått kompensasjon for var Trygve Hegnar, som dermed fikk bekreftet sin påstand om sugerør i statskassa.

    Da er det spørsmålet hvem som utarbeider gjødselnormen som ligger til grunn for gjødselplanen. Jo selvfølgelig de som produserer og selger gjødsel. (Parallell til sukkerselgerne som lager matoppskrifter).
    https://ec.europa.eu/eurostat/cache/metadata/en/aei_fm_manfert_esms.htm
    https://data.worldbank.org/indicator/AG.CON.FERT.ZS
    https://theconversation.com/nitrogen-pollution-the-forgotten-element-of-climate-change-69348

  2. oddbjørg Langset | 12.04.2022

    Amen!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*