En god og en dårlig nyhet

make-love-not-co2

En ny undersøkelse av ‘klimafølsomheten’ – temperaturstigningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen – kommer med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at nedre grense er høyere enn tidligere antatt; det blir mao. mye varmere hvis utslippene holder fram. Den gode nyhet er at øvre grense er lavere, som betyr at de verste anslag for global oppvarming også er lite sannsynlige.

Av Hans Martin Seip,
professor em. i miljøkjemi

Hovedkonklusjonen i den nye studien av S. Sherwood og tjue andre klimaforskere i World Climate Research Programme (WCRP), publisert nylig i Reviews of Geophysics, er at det er 66 % sannsynlighet for at klimafølsomheten ligger mellom 2,6 og 3,9 grader og at det er 90 % sannsynlighet for at den ligger mellom 2,3 og 4,7 grader.

Tilbakeblikk

Usikkerheten i klimafølsomheten har vært årsak til mye diskusjon blant klimaforskere. Den blir også stadig benyttet av klimaskeptikere og klimafornektere til å så tvil om nytten av tiltak mot global oppvarming. Jeg skrev om dette i februar i år: Hvor redd skal vi være CO2?

Allerede i 1979 ble det, delvis på bakgrunn av arbeider av James Hansen, anslått at verdien sannsynligvis lå mellom 1,5 og 4,5 grader. Disse verdiene ble stort sett beholdt i evalueringsrapportene fra FNs klimapanel (IPCC). Riktignok hadde rapporten fra 2007 kommet med en litt høyere nedre grense, men i rapporten fra 2013 var de gamle grensene tilbake, se figur. Selv om en tilsynelatende stod på stedet hvil, var det nok en betydelig utvikling. Intervallet (1,5 – 4,5 grader) angitt for 1979 ble på spinkelt grunnlag anslått å svare til 50% sannsynlighet, mens det for senere år svarer til 66% sannsynlighet.

Sikrere tall
Tre typer data benyttes for å bestemme klimafølsomheten: 1.målinger av CO2-konsentrasjon og temperatur nær jordoverflaten fra siste del av 1800-tallet og til i dag, 2.klimamodeller (spesielt beregninger av tilbakekoblinger som forsterker eller svekker oppvarmingen) og 3. bestemmelser av temperaturer og CO2-konsentrasjoner i tidligere perioder (paleoklimatiske undersøkelser).

I den nye studien har forskerne gått grundig gjennom studier på disse tre feltene og lagt mye arbeid i å kombinere resultatene for å bestemme det sannsynlige intervallet.

Intervallet som er gitt over og vist i figuren, er tatt fra det forfatterne kaller «Baseline calculation». Andre antakelser øker intervallet litt, til 2,4 – 4,1 grader.

Førsteforfatteren (S. Sherwood) sier til The Guardian at studien har effektivt utelukket at klimafølsomheten er mindre enn 2,5 grader, men at det er vanskeligere å si noe sikkert om den øvre grensen. Det er først og fremst de paleoklimatiske studiene som er benyttet for å bestemme øvre grense.

En annen av forskerne bak studien (Reto Knutti) sier til The Guardian: «Det gode budskapet er at vi har snevret inn området for fremtidig oppvarmingen, det dårlige er at vi ikke lenger kan håpe eller hevde at problemet vil forsvinne på en magisk måte.»

Forventet temperaturstigning
I artikkelen beregnes også forventet temperaturøkning mot slutten av dette århundret (2089) for ulike utslippsscenarier utviklet av FNs klimapanel, men basert på de nye tallene for klimafølsomheten. Resultatene er vist på figuren under. Siden det fortsatt angis et forholdsvis bredt intervall for klimafølsomheten, får vi en klokkekurve for hvert scenario, men bredden er noe mindre enn i tidligere beregninger. Beregnet oppvarming siden førindustriell tid er vist øverst på figuren, mens oppvarmingen fra 1995 er vist nederst.

RCP2.6 er det eneste scenariet som gir en sannsynlig oppvarming siden førindustriell tid på mindre enn 2 grader.  Også for dette scenariet er det imidlertid bortimot 20% sannsynlighet for en temperaturstigning på over 2 grader. Scenariet forutsetter en umiddelbar reduksjon i utslippene og «negative utslipp» mot slutten av århundret, noe som nok er optimistisk. Det andre ytterpunktet er RCP8.5, som gir en oppvarming på rundt 4 grader, men med en betydelig sannsynlighet for enda større økning. I dette scenariet øker utslippene kraftig gjennom mesteparten av dette århundret, og det må regnes som svært pessimistisk og lite sannsynlig.

De to scenariene RCP4.5 og RCP6.0 er mer realistiske. I RCP4.5 øker utslippene nokså langsomt i en del år, men avtar raskt fra omkring 2050. I RCP 6.0 stiger utslippene fram til omtrent 2080, men avtar mot slutten av århundret.  Mest sannsynlig oppvarming i disse to scenariene er henholdsvis 2,4 og 2,6 grader, men – som kurvene viser – med betydelig sannsynlighet for høyere verdier.


Du kan lese studien og kommentarer til den på disse referansene:

S. Sherwood et al., An assessment of Earth’s climate sensitivity using multiple lines of evidence, Reviews of Geophysics. doi: 10.1029/2019RG000678 https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1029/2019RG000678

The Guardian 22 juli, 2020. Global heating: best and worst case scenarios less likely than thought. https://www.theguardian.com/environment/2020/jul/22/global-heating-study-narrows-range-of-probable-temperature-rises

CarbonBrief, 22 juli 2020. Guest post: Why low-end ‘climate sensitivity’ can now be ruled out. https://www.carbonbrief.org/guest-post-why-low-end-climate-sensitivity-can-now-be-ruled-out

P. Voosen, 2020. Earth’s climate destiny finally seen more clearly, Science 369, 354 – 355. https://science.sciencemag.org/content/369/6502/354

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*