Det går i gal retning

tvillingsjeler 2
Tvillingsjeler – rørande einige om å favorisere og grønmåle oljeindustrien. Ola Dimmen.

Noreg har reagert på koronakrisa med vidtgåande, fagleg baserte tiltak, og fleire har etterlyst same handlekraft mht klimaproblema, som er eit større trugsmål, og ikkje forbigåande. Men det motsette har skjedd; vi har fått endå meir oljeboring i nord – og utan særleg motstand, skriv Alf Holmelid. Han er pensjonert forskingsdirektør ved Universitetet i Agder med bakgrunn frå industri og politikk (SV).


Låst fast i oljeøkonomien

Equinor la nyleg fram sin siste kvartalsrapport, og i eit intervju med Dagens Næringsliv vedgår konsernsjef Eldar Sætre ope at selskapet opererer med prisprognosar som ikkje er i samsvar med Parisavtalen. Andre selskap som for eksempel Shell og BP har lagt seg på lågare langsiktig oljepris for å tilpasse seg avtalen. Utsegna frå Sætre er meir enn eit signal om at selskapet ikkje trur på Parisavtalen. Prisprognosane kan få konsekvensar for aktiviteten i nordområda.

Denne informasjonen frå Equinor er eit av fleire forhold som vi bør sjå i samanheng. Først fekk vi vedtaket om å legge iskanten og grensa for oljeutvinning mykje lenger nord enn det dei miljøfaglege etatane tilrådde. Saka om iskanten blei hasta igjennom i starten av koronakrisa til stor applaus frå oljelobbyen og svake protestar frå klimarørsla. Dermed var første byggestein i strategien til oljelobbyen på plass.

Litt seinare fekk vi etter sterkt press frå oljelobbyen ei oljeskattepakke som til og med representantar frå næringa har vedgått er svært raus. Formålet med skattepakka er å stimulere til å sette i gang prosjekt som ikkje er lønsame utan denne skatteendringa.

Når Equinor legg til grunn ein høgare langsiktig oljepris enn andre selskap, så har det ein liknande effekt, nemleg at investeringane ser meir lønsame ut. Her får vi altså ein dobbel effekt som kan medverke til at det blir lønsamt å drive oljeutvinning i sårbare område der det er dyrt å operere.

I denne korte tida frå koronaen råka oss i vår, har oljeinteressene sikra seg både løyve og økonomi til å utvinne olje i eit av våre rikaste og mest sårbare matfat. Det står om oppvekstområde for viktige fiskestammar.  Og det står om å gjere oss avhengige av oljeindustrien lenger inn i framtida i strid med ambisjonane i Parisavtalen.

Eg har lurt på kvifor dette har skapt så lite protestar. Skuldast det at koronakrisa har tatt all merksemd og passivisert oss? Skuldast det at skoleelevane ikkje har vore samla og kan demonstrere, og at dei vaksne har mista engasjementet? Eller skuldast det at oljelobbyen har klart å selje inn bodskapen om at vi må satse meir på fossil energi for å fremme grøn energi?

Det er ein retorikk som ikkje står seg logisk eller empirisk. Vi har verdsleiande kompetanse innan offshoreteknologi. Denne teknologien og desse dyktige fagfolka treng vi for å bygge ut fornybar energi og andre berekraftige næringar som kan trygge økonomi og sysselsetting når oljeaktiviteten vil bli redusert. Men å gi støtta til desse miljøa via oljeselskapa utan klare krav til omstilling, er ikkje vegen å gå. Forsking viser tvert i mot at det fører til innlåsing av kompetansen i oljeaktivitet. Vi må ha ein mykje klarare grøn strategi for å ta vare på kompetansen og arbeidsplassane i oljeleverandørindustrien.

Alf Holmelid

 

7kommentarer

  1. Finn Bjørnar Lund | 29/07/2020

    Alf Holmelid har heilt rett. Han viser korleis politikarane har svikta klimasaka nok ein gong. BKA trengs enno meir enn før!

  2. Yngvar A. Olsen | 29/07/2020

    Dette viser hvor kortsynte politikere vi har. CO2-nivået passerer om et år eller to 50 % økning i forhold til førindustriell tid. Når vi vet at denne gassen, og de andre klimagassene, bestemmer temperaturen på jorda, så virker dette helt meningsløst.

  3. Tone Toft | 30/07/2020

    Veldig bra innlegg av Alf Holmelid.
    Det blir mer og mer tydelig hvordan norske politikere og styresmakter svikter befolkningen, naturen og de livsviktige klimamålene. Det er skremmende å oppleve at oljenæringa prioriteres foran alt annet.
    Det blir viktigere enn noen gang å vinne frem i Høyesterett med klimasøksmålet for på denne måten å sette en ny standard for oljeutvinning og endre en kurs som er basert på kortsiktig økonomisk gevinst.
    At regjeringen fører en så destruktiv politikk i forhold til fremtidige generasjoner er helt uforståelig og en skam for Norge som nasjn.

  4. Gunnar Kvåle | 01/08/2020

    Viktig kommentar fra Alf Holmelid. Liten respons på de klimaskadelige delene av «koronapakkene» som han påpeker, har nok noe med både ferietid og at både nyhetsmedier, politikere og folk flest nok er mer opptatt av koronasituasjonen enn klima, og dette vil nok vare enda en tid framover. Detsto viktigere å holde klimafanen høyt. Jeg fikk publisert en kort innlegg om korona og klima i Bergens Tidende for noen uker siden, se https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/awgPKL/feberen-som-truer-folkehelsen-mer-enn-korona.

    Siden innlegg i BT ligger bak betalingsmur, kopieres innlegget inn nedenfor her:
    Kloden har feber – Truer folkehelsen mer enn korona.
    Gunnar Kvåle, Landsstyremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon

    Norge er nesten koronafritt til tross for at det for få måneder siden ble lagt farm scenarier som kunne tyde på at rundt 2,2 millioner kunne forventes å bli smittet og flere tusen kunne dø. Siden det var klart at epidemien kunne stanses med sterke tiltak, var det uakseptabelt å tillate at noe slikt skulle skje. Regjeringen forsto at når liv og helse for befolkningen var alvorlig truet, måtte det handles raskt med et bredt spekter av tiltak. Siden kraftige tiltak ble satt inn relativt tidlig, unngikk Norge en epidemi som ellers ville blitt svært alvorlig.

    For å bremse en farlig global oppvarming må også kraftige tiltak på plass før skadene blir så store at de ikke lar seg stoppe. Mislykkes vi med dette, blir konsekvensene for liv og helse atskillig mer alvorlige enn koronakrisen. Helseutfordringene som klimakrisen fører til vil bli varige, langt mer omfattende og ramme atskillig flere. Klimaforskere og andre vet dette og har beskrevet hva som skjer om politisk handling er for svak eller kommer for sent. Politikere flest er likevel ikke villige til å innføre tiltak som monner. Alt ved dagens oppvarming på vel en grad er skadene store. Konsekvensene blir atskillig verre om global oppvarmingen fortsetter til over 1,5 °C.

    Men det er fortsatt tid til å utsette og kanskje begrense skadene. En studie publisert i Nature Climate Change anslår at den årlige globale utslippsreduksjonen som koronakrisen har ført til så langt, svarer til klimakuttene som trengs hvert år de neste tiårene for å ha muligheter for å begrense klimaendringene til en oppvarming på 1,5 °C. Denne korte pausen i utslippsøkning bør brukes til en vurdering av hvilke essensielle virksomheter som må satses på framover, samtidig med at utslippene kuttes med mer enn 50 prosent innen 2030, slik regjeringen går inn for. Krisepakkene med tverrpolitisk enighet om milliard støtte til fossilindustri og flyselskaper fører til det motsatte av dette. Det er trist å konstatere at våre største partier prioriterer kortsiktige luksusbehov for dagens voksne foran livsviktige tiltak for dem som kommer etter oss.

    Koronakrisen har vist at folk flest aksepterer sterk politisk styring og følger lojalt opp en nasjonal dugnad når liv og helse står på spill. Å begrense klimaskadene vil kreve en ny dugnad der alle bidrar. Men uten politisk prioritering av nødvendige tiltak, vil vi ikke lykkes. Håpet er at når flere forstår hva klimaendringene fører til for våre barns og barnebarns liv og helse, vil vi slutte å stemme på politikere og partier som ikke prioritere klima foran mindre viktige behov som fører til unødvendige klimagassutslipp.

  5. Nils Georg Brekke | 02/08/2020

    Dette er grunnleggjande viktige perspektiv å løfta fram, og det er nok eit stort fleirtal som er uroa over at regjeringa og deler av opposisjonen framleis har ein kurs som er meir styrt av omsynet til å berga økonomi og velstand enn å sikra velferd, liv og helse for komande generasjonar. Det som også svært mange av oss har vanskar med å forstå, er kvifor det tar så lang tid før satsinga på havvind blir prioritert så høgt at investeringane blir dreia dit og kan spara miljøet langs den norske vestkysten for irreversible inngrep som for all framtid vil øydeleggja det finaste landskapet for rekreasjon, friluftsliv og folkehelse. Eg bur slik til at eg kan sjå dei blinkande mastene på Fitjarfjellet kvart sekund året gjennom. Får dei iherdige utbyggjarane grønt lys for raude blink langs heile norskekysten, taper vi store verdiar.

  6. Alf Holmelid | 02/08/2020

    Eg trur det viktigaste vi kan gjere no er å imøtegå påstanden om at vi må satse på olje for å få grøn omstilling. Den påstanden er i ferd med å feste seg diverre. Vi skal sjølvsagt ta vare på kompetansen i oljesektoren, men ikkje ved å forlenge oljeaktiviteten.

  7. Oddbjørg Langset | 03/08/2020

    Får påvirke i rett retning det en greier/Sendt til baksida på RomsdalsBudstikke: Rb påtråden Destruktiv klimapolitikk. Koronapakka sikrer oljeselskapene økonomi til å utvinne olje i våre rikeste og mest sårbare matfat, sier Alf Holmelid, pensj. forskningsdir. v.Universitetet i Agder. Konsernsjef Eldar Sætre vedgår at Equinor opererer med prognoser som ikke samsvarer med Parisavtalen. Vi må vinne fram i Høyesterett med Klimasøksmålet i november, for slik å tvinge staten og politikerne til å ha en mye klarere grønn strategi for å ta vare på kompetansen i oljeaktiviteten. Mere på hjemmesida til Besteforeldrenes klimaaksjon. Medlem

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*