Det blir omkamp i Høyesterett

steinar w taler

Steinar Winter Christensen er optimist og ser lagmannsrettens dom som en viktig delseier.

Borgarting lagmannsrett avga i dag sin dom i klimasøksmålet mot staten, som frikjennes for brudd på Grunnlovens § 112. Miljøorganisasjonene er skuffet, men understreker samtidig at det er mye positivt ved dommen, og at den på flere punkter er bedre enn tingrettens dom. – Vi satser på omkamp i Høyesterett, sier Steinar Winther Christensen, styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Dommen i lagmannsretten bekrefter at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet, og at alle utslipp må ses i en sammenheng. Et viktig stridsspørsmål under rettssaken var om Norge har ansvar for utslipp fra olje og gass som blir eksportert. Miljøorganisasjonene er svært fornøyd med at lagmannsretten er enig med organisasjonene i at utslipp fra forbrenning etter eksport også er relevante under miljøparagrafen.

– Til tross for dette gir lagmannsretten staten lov til å fortsette med tomme løfter om et levelig klima, samtidig som de åpner for oljeleting som fører til det motsatte. Men dommen gir oss nok seire til at vi tror vi skal vinne denne saken, enten det skjer rettssalen eller utenfor, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, i en pressemelding. – Vi er svært fornøyd med at retten anerkjenner Norges ansvar for utslippene fra oljen vi selger. Skal vi unngå klimakrise er det helt nødvendig at alle oljeproduserende land, deriblant Norge kutter disse utslippene, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Steinar Winther Christensen, som er pensjonert advokat, tror miljøorganisasjonene vil ha en god sak i Høyesterett: – Retten har ikke gått inn på Urgenda-dommen i Nederland og de prinsipper den bygger på i forhold til Den europeiske menneskerettighets-konvensjon. Men dette vil bedre kunne prøves av norsk Høyesterett.

Christensen mener det er skuffende at lagmannsretten (i motsetning til tingretten) på den ene side sier at rettslig sett etter 112 skal eksporterte utslipp tas med , men i neste omgang seier at dette ikke bryter med terskelen som ligger et sted inne i 112. Det ulogiske her er jo at Paris-avtalen bygger på motsatt prinsipp, – nemlig at hvert land bare har ansvar for egne utslipp.

– Retten sier ellers at Norges tilslutning til Paris-avtalen må anses som et tiltak og en strategi etter miljøparagrafens 3. ledd – for å oppfylle plikten etter 1. ledd, og lar det bli med det. Uten å se på det faktum at Norge hele veien og fortsatt ikke oppfyller sine ambisiøse løfter og plikt til å redusere utslipp. Hva slags faktisk tiltak/strategi har vi da å gjøre med? På viktige punkter synes jeg dommen bærer preg av å balansere mellom juss og politikk. Det ser vi blant annet ved at retten i praksis godtar de økonomiske feilberegninger som økonomiprofessorene Øraker og Rosendahl påviste at Stortinget og regjeringen la til grunn. Også dette er skuffende.

– Men optimismen må bevares, sier Winther Christensen. Vi kapitulerer ikke og satser på omkamp i Høyesterett. Vi er klar til å kjempe videre i denne saken, av hensyn til våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner.

Lagmannsretten skriver at det er usikkert om det vil bli gjort drivverdige oljefunn i de nye leteområdene – og at de samlede konsekvensene av en evt. stans i norsk oljevirksomhet også er usikre. Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer som representerte Besteforeldre i lagmansretten, mener dommen gir inntrykk av at retten måtte anstrenge seg for å gi staten medhold. – Jeg hadde ingen voldsomme forhåpninger til at domstolen, i en sak som nettopp angår Olje-Norges sjel, og utfordrer de høyeste politiske myndigheters avgjørelser, at vi skulle få medhold. Men domstolene blir påvirket av tidens vinder, som vi alle, og tidens vinder har jo vi i ryggen, og det er ikke et helt uvesentlig trekk ved hvordan det kommer til å gå i fremtiden, sier Lund i en kommentar  til NRK.

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

3kommentarer

  1. Gro Nylander Hjem | 23/01/2020

    Ikke uventet, dessverre. Men smuler er også brød. Og dette var likevel mer enn smuler. I mellomtiden går opinionen vår vei. Det samme gjør opinionen. Takk for oppklarende kommentarer, Steinar og Ketil. Vi får bare stå på. Antagelig bør vi være modigere og våge å utfordre. Polarisering må til, det har andre viktige saker vist. Når noen blir kalt ekstreme, er det lettere for de forsiktige å bli med et stykke på vei og likevel føle seg moderate.

  2. Tone Toft | 23/01/2020

    Ja, selvsagt er jeg skuffa. Skulle så gjerne ha sett at vi nådde helt frem med våre overbevisende argumenter. Dommerne møtte oss langt på vei… men var ikke modige nok til å gå løpet ut og konkludere i miljøets og kommende slekters favør.
    Dette til tross for at de har anerkjent at |§112 er en rettighetsparagraf og at Norge har et klart ansvar for utslipp av eksportert olje og gass.
    Dette virker ulogisk og altfor lettvint. her har vi mye å gå på i neste runde.
    Da er det bare å brette opp arma igjen og gjøre en jobb. For min del blir det vel å forsyne avisene her i Nordland med nødvendig informasjon …gjerne illustrert av Ola Dimmens illustrasjoner!

  3. Bente Marie Bakke | 24/01/2020

    En viktig seier ved dommen er at Lagmannsretten fritok miljøorganisasjonene for å betale sakskostnader, både for Tingretten og Lagmannsretten. Da saken var oppe i Tingretten ble Natur og Ungdom, Greenpeace, og Besteforeldrenes klimaaksjon og idømt å betale til sammen kr. 580 000. Lagmannsrettens begrunnelse er som følger:
    «Lagmannsretten er likevel kommet til at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita miljøorganisasjonene for kostnadsansvaret, både for tingretten og for lagmannsretten. Saken gjelder sentrale verdier knyttet til miljøet og borgernes framtidige livsvilkår. Spørsmål knyttet til tolkningen og anvendelsen av Grunnloven § 112 er av prinsipiell betydning.»

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*