Tid for klimaopprør

møtelyd bergen

Alvor og engasjement. Fra det store auditoriet i Litteraturhuset i Bergen 14. januar.

Vi trenger et politisk skifte for å få fart på det grønne skiftet. Elbilsatsing og regnskogsvern til tross, – hovedtrekk i oljenasjonen Norges politikk er tungt klimafiendtlige, fastslo tidligere FN-direktør Svein Tveitdal i sin tale for en fullstappet møtesal i Litteraturhuset i Bergen mandag denne uka. Han var imponert over oppslutningen og sier det gir ham tro på framtida, tross alt som er nedslående.

Endringer nedenfra
Tveitdal har de siste par årene reist rundt og snakket klima med tusenvis av skoleelever, som han mener har rett til å vite hva som kan bli følgene hvis vi fortsetter som vi gjør, med business-as-usual. Klimatoppmøtet i Katowice hadde han ikke mye godt å si om. – Det senket dessverre ikke farten mot 3-4 grader oppvarming og klimakatastrofe. Selvsagt, enighet om et regelverk for oppfølging av Parisavtalen var viktig og nødvendig om det er vilje til handling. Men de reelle forandringene må komme i hvert enkelt land, ved at vi får en klimabevegelse som overbeviser og presser fram politikkendringer. I Norge betyr det:

  • Stopp i alle nye letelisenser for olje og gass og anerkjenne at dette vil være i strid med konklusjonene til FNs klimapanel.
  • Nasjonale utslipp halveres innen 2030 med forpliktende årlige mål.
  • Stopp i alle planer om nye rullebaner og rask omprioritering fra motorveiutbygging til baneløsninger og annen lavenergi transport.
  • Radikal økt satsing på utvikling av klimavennlig teknologi for økt norsk grønn konkurranseevne.
  • Oljefondet må endre sin investeringsprofil og komme seg ut av fossil energi.

Valgkampanje trengs
Arrangører av møtet var Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Besteforeldreaksjonen, og Svein Tveitdal var invitert blant annet for sin tidligere rolle som leder av kampanjen Klimavalg 2013. – Det vi så den gangen, var at mange sto klar og venta på et slikt initiativ, sier han. Da valgdagen kom hadde vi med stort og smått med oss over hundre ulike organisasjoner: faglige, miljøpolitiske, livssynsorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, osv.
– Jeg er sikker på at motivasjonen nå er sterkere og at dobbelt så mange blir med i 2021 – hvis Klimavalgalliansen klarer å samle seg om en kampanje og gir den ressurser til å arbeide effektivt.

Forandringer på vei
Tveitdal sier seg enig med tidligere leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik, som i sitt innlegg på møtet valgte å peke på det positive som tross alt skjer. Han trakk blant annet fram en fersk meningsmåling der hele 34 prosent av velgerne svarer ja på spørsmålet: «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?»
– Hvis det er riktig at en tredjedel av velgerne nå vil la oljen bli liggende i bakken, viser det at et politisk oppbrudd er på vei, sier Svein. – Foreløpig hører de fleste av våre politikere på oljelobbyen og klamrer seg til illusjonen om at norsk olje og gass er en del av løsningen på klimaproblemet. Det er selvfølgelig noe stort sprøyt og de er nødt til å forstå det snarest. Vi skal få dem til å forstå det!

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

4kommentarer

  1. are dammann og elin leer-Salvesen | 16. jan 2019

    Bra referat fra et viktig foredrag, med gode råd til tiltak for å bremse klimaendringer. Men det kanskje viktigste er ikke nevnt i referatet; Klodens overlevelse er helt avhengig av at vi går bort fra et system basert på evig vekst og at vi reduserer forbruket!

    Hver gang det nevnes «grønn teknologi», må det også poengteres at det er tvingende nødvendig med en forbruksreduksjon om kloden skal overleve.

    Så hva kan vi gjøre?
    Vårt økonomiske system binder oss tilsynelatende på hender og føtter. Samtidig er det vel klart for de fleste at et system som baserer seg på at alle konkurrerer med alle i en evig vekstkarusell ganske snart vil ha tappet jorden for livsviktige ressurser og ødelagt det naturgrunnlaget vi er avhengige av.

    Den «frie konkurransen» er også svært urettferdig. Den fungerer i dag som den sterkestes rett og gjør at forskjellene i verden opprettholdes eller øker. Vår velstand er basert på at barn og fattige arbeider for luselønn og under uverdige forhold.

    Dessverre kan det se ut som at mange ledende politikere er inne på et sidespor som fører like raskt mot stupet som hovedsporet. Forhenværende leder for FNs miljøprogram (UNEP), Erik Solheim uttalte for få år siden at; «vi må ha vekst for å kunne løse klimautfordringene og for å bekjempe fattigdommen». Og lederen for FNs Klimapanel, Hoesung Lee, uttalte dette da han var i Norge: «Det er utdatert å tenke at klimakutt ikke går hånd i hånd med økonomisk vekst». Samtidig la han fram en FN rapport fra 2014 som understøttet dette synet.

    Senere har dette synet heldigvis fått sterk motbør. 13. november 2017 slo tusenvis av forskere beina under vekstoptimismen: Artikkelen «Warning to Humanity», ble publisert i Oxford tidsskriftet «Bio Science» 13. Den grundige artikkelen med mye dokumentasjon, var undertegnet av hele 15346 forskere fra 184 land. (Mars 2018 hadde antallet forskere passert 20.000). Advarselen til menneskeheten ble sendt verdens statsledere.

    I artikkelen skriver forskerne at klodens overlevelse er avhengig av at vi dropper en verdensøkonomi som bare fokuserer på økonomisk vekst. Forskerne slår også bena under vekstromantikernes mantra om at «nu går alt så meget bedre» i verden og at vi kan takke den økonomiske veksten for dette.

    Forskerne fastslår at: «Tross vitenskapelige beviser, gode intensjoner, mange klimatoppmøter og mye bekymret snakk er klodens tilstand og utsiktene for menneskeheten i dag dårligere enn noen gang».

    Grunnen til at forskernes råd skiller seg så radikalt fra rådet i rapporten fra 2014 som frikjente økonomisk vekst for miljøødeleggelser, er at den tar med HELHETEN i miljøproblematikken. Miljøproblemene dreier seg selvsagt ikke bare om klimaet. Det hjelper ikke om man «redder klimaet» om vi sitter igjen med en forgiftet klode uten insekter, dyr, fugler eller fisk og uten skog og jordsmonn og uten livsviktige ressurser.

    Har så miljøbevegelsen løsningen? Både ja og nei: Deler av miljøbevegelsen synes å tro at vi kan fortsette som før bare vi bygger nok vindmøller og solpanel. «Grønn vekst», og «Grønne arbeidsplasser» er mottoet.

    Alt for mange unnlater å snakke om de ødeleggende virkningene på naturen av vårt vanvittige forbruk, der varer og avfall fraktes jorda rundt flere ganger. Og det er for mange som unnlater å snakke om våre miljøfientlige reisevaner der stadig flere familier har to eller tre biler og vi kjører stadig mer og oftere selv om turen kunne gått greit med kollektivtransport.

    Vi tar oftere helgeturer med fly til storbyer og ferieturer til syden. Billige billetter som nærmest kastes etter oss. Om vi ser på helheten og ikke bare klimaet er det urealistisk å tro at økt vekst og forbruk kan fortsette bare vi bytter ut bensinmotoren med batterier og varmer opp husene med solpanel.

    Problemet er at vi har veldig dårlig tid! Ifølge klimaforsker Kevin Anderson har vi bare 3-5 år på å gjennomføre radikale reduksjoner i vårt utslipp av drivhusgasser. Ellers vil det få fatale konsekvenser. Han har selv ikke fløyet på 15 år og reiser med tog og båt mellom England og Universitetet i Uppsala hvor han er gjesteprofessor. Han svarte dette til Danmarks Radio når journalisten lurte på om det ikke var litt fanatisk å slutte å fly: «Jeg tror det er mer fanatisk å tro at vi kan leve med 4 graders global oppvarming og det kaos dette vil føre med seg. Det fanatiske er å fortsette som hittil».

    Det aller meste av dagens energiforbruk kommer i dag fra fossil energi. Det gjelder energien som går til fabrikker som produserer alt vi bruker, til frakt med containerskip, trailere, lastebiler og fly, til oppvarming osv. Har Kevin Anderson rett, må nesten alt dette produseres uten utslipp av CO2 og andre drivhusgasser i løpet av svært få år.

    Skal all denne energien på få år dekkes av vindmøller og solpanel, vil det kreve enorme investeringer, enormt stort uttak av ressurser, og svært store naturinngrep. Vindmølleparker vil legge bånd på store arealer ofte i uberørt natur og kreve bygging av veier, ledningsnett osv.
    Bygging av solpanel har også store miljøkonsekvenser: 1 GW solcellefabrikk bruker15.000 liter vann per minutt, slipper ut toxiske forbindelser som må renses i egne anlegg og slipper ut kraftige klimagasser som heksafluoretan, nitrogenfluorid og svovelfluorid.

    En rask omlegging vil paradoksalt nok også øke utslippet av drivhusgasser i mange år. Hvorfor? Fordi vi ikke har solpanel eller vindmøller som kan produsere vindmøller og solpanel! Energien som kreves for å bygge ut den alternative energien vil altså være fossil energi. Et bevis på det ser vi allerede i dag: På tross av at vi har hatt en kraftig utbygging av solpanel og vindkraft og at tusenvis av nye biler, lastebiler og busser nå drives med batterier, så har CO2 utslippene fortsatt å øke.

    Men vil klimaendringen stanse om alle land virkelig oppfyller kravene som ligger i Parisavtalen? Nei. Parisavtalen forutsetter at vi fortsetter veksten og forbruket som før, og tar ikke hensyn til at dette vil ødelegge både natur og naturressurser vi er helt avhengige av for å overleve. Ifølge Kevin Anderson forutsetter også avtalen teknologi for lagring og fangst av drivhusgasser som ikke finnes, og som det er tvilsomt om vil fungere.

    Det er vanskelig eller umulig i dag å ha ferdigsydde, detaljerte løsninger på de store og komplekse endringene vi står overfor. Veien må bli til mens vi går. Og vi må ha med helheten. Vi må finne løsninger som både tar hensyn til klima og biologisk mangfold. Vi må ha mest mulig rettferdige løsninger som sikrer best mulig forhold for alle i verden.

    Vi må alle ta selvstendige initiativ til å starte diskusjoner om veivalg. Samtidig må vi alle gjøre det vi kan UMIDDELBART! Vi har ikke tid til å vente på at alle blir enige om dette. De som har muligheten må gå foran og gjøre det de vet er nødvendig, uten å skule til andre land, partier, organisasjoner eller naboer og venner.

    Alle som ikke allerede har gjort det må på selvstendig grunnlag bruke tid på å sette seg inn i omfanget og konsekvensene av de klimaendringer og natur og miljøødeleggelser som nå foregår. Det gjelder internasjonale organer, politiske ledelse, politiske partier, politikere, fagforeninger, religiøse organisasjoner, miljøorganisasjoner, skoler, høyskoler, universiteter, forskningsinstitusjoner og vanlige mennesker.

    Alle som ser alvoret, har et selvstendig ansvar for å bidra til at det spres informasjon om at vår overlevelse er helt avhengig av at naturen og klimaet er i balanse, og at det er tvingende nødvendig at vi foretar drastiske omstillinger både i økonomien og livsførselen og bruk av energi og ressurser.

    Det vil bli store omveltninger og problemer uansett om vi gjør noe eller lar være. Forskjellen er at om vi ikke gjør noe vil naturen selv «ordne opp». Katastrofene vil eskalere og i verste fall gjøre jorda ubeboelig. Det kan skje over lang tid. Men det kan også gå forholdsvis raskt. I løpet av få tiår.

    Om vi derimot gjør noe, har vi fortsatt en mulighet til selv å ta styringen over utviklingen, redusere omfanget av problemene, stanse utslipp av drivhusgasser, redusere utslipp av miljøgifter og kanskje kunne opprettholde nok natur og et godt nok økosystem til at både vi og våre etterkommere kan ha glede av vår fantastiske verden i millioner av år.

  2. Steinar Høiback | 16. jan 2019

    Takk til Are Dammann og Elin Leer-Salvesen.
    Hovedutfordringen ligger i den økonomiske utviklingen og den totale mangelen, og viljen, til å styre økonomisk aktivitet og utvikling i en bærekraftig retning.
    Alle vi klima og miljøengasjerte må VILLE en annen politikk, en politikk som tar hensyn til hvilke belastninger kloden kan bære og et inderlig ønske om å kontrollere den økonomiske aktiviteten. I fjor markerte vi 1. august at vi hadde brukt opp jordens ressurser og at vi etter 1. august, forbrukte ressurser som ikke var våre men ressurser som tilhørte fremtidens generasjoner.
    https://www.overshootday.org/
    Vi må endre den økonomiske utviklingen og vi må si nei til det økonomiske systemet vi har, et destruktivt system som tjener de få på bekostning av de mange.

  3. Kristin Tveikra Aarø | 17. jan 2019

    Ja, særdeles viktig og bitende innlegg! Gulrotas dager er for lengst passè, det eneste som gjelder framover er pisken!

  4. Vidar Lillebo | 19. jan 2019

    Ikke enkelt å være en med grønne tanker. Vi som har levd en stund og fått med oss hele etterkrigstida og det vi kaller framgangstida i Norge, var også med å prøve å sette på bremsene på 70 tallet. Men vi ble regelrett overkjørt og gjort til latter. Hvem er det så som skal stå for snuoperajonen nå? Våre miljøpolitiske partier ligg og vaker omkring sperre-grensa og de store vekst-partiene vil ikke ta inn over seg den katastrofen som nærmer seg raskt. Ja, de vil ikke en gang bruke tid på å diskutere problematikken, Kanskje må vi ta hele problemfeltet inn under domstolene og bruke grunnlovens § 112 og slik tvinge fram nødvendige omstillinger.( All honør til NU, GrP og BEA som kjører saken. De trenger all vår støtte). Men vi må bruke mere tid på å forberede «det grønne skiftet» og ta farvell med «vekst og vern».

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*