1.5 °C – hva må gjøres?

Dommen kloden

Illustrasjon: Ola Dimmen

Rapporten fra FNs klimapanel om «Global Warming of 1.5 °C» har fått mye oppmerksomhet. Men hva er hovedpunktene, og hva innebærer de for Norge og norsk politikk? Det har Harold Leffertstra sett nærmere på. Han er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon. 

Se grundigere oppsummering fra Leffertstra av «Global Warming of 1.5 °C»

FNs klimapanel (IPCC) sin spesialrapport fra 8.oktober 2018 har vurdert hvordan verden ligger an i forhold til Paris-avtalens mål: holde global oppvarming under 1,5-2 grader og hvordan målet kan nås.

Rapporten sier at verden på vei til 3-4 graders oppvarming i 2100, selv om alle land gjennomfører de utslippskutt som de har lovet. Skadevirkningene vil kaste verden ut i kaos; omfattende ødeleggelse og tap av økosystemer, tørke og oversvømmelser, sultkatastrofer, massive folkeforflytninger, konflikter og politisk destabilisering.

Ved oppvarming på 1,5 til 2 grader over førindustrielt nivå er skadevirkninger og økonomiske kostnader mye mindre, men fortsatt store. Forskjellen på en halv grad mellom 1,5 og 2 grader kan synes liten men vil slå ut kraftig, både i skadevirkningene og for økonomien. Videre øker risikoen for at vippepunkter overskrides og irreversible selvforsterkende prosesser settes i gang, som kollaps av Grønlandsisen, og tining av permafrosten.

Det er med andre ord store fordeler med begrensning av oppvarmingen til 1,5 grader, – men er det mulig? Det vil kreve en halvering av globale utslipp innen 2030, mindre for utviklingsland og mer for rike land med store utslipp per person. Deretter må utslippene gå ned til netto null utslipp i 2050. Utsettelse vil gjøre det nødvendig med negative utslipp, altså å trekke CO2 ut av atmosfæren. I større omfang vil slike tiltak kreve store landarealer til skog og energivekster og dermed true matsikkerhet og biomangfold.

De omfattende utslippskutt vil kreve en total omstilling i alle sektorer og den må begynne nå. Investeringene i energi og transport må dreies fra fossile brensler til energieffektivisering og karbonfri energi. Teknisk er dette mulig, men det er betydelige økonomiske, politiske og sosiale hindringer. De økonomiske kostnadene kan synes store, men dersom vi utsetter omstillingen kan skadekostnadene i fremtiden bli vesentlig større.

Politisk vilje er nødvendig for en så stor omstilling, men den oppstår ikke av seg selv. Det vil kreve støtte og press fra befolkningen. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle for å få dette til.

For Norge betyr en halvering av utslipp innen 2030 en reduksjon på rundt 5 prosent per år.  Det er en tidobling i forhold til den gjennomsnittlige årlige nedgangen på 0,5 prosent i de siste ti år.

Fortsatt store investeringer i leting etter, og utvinning av olje og gass er ikke forenlig med et 1,5 graders-målet. Dette gjelder også for Norge.

Norges utslipp siden 1990. Kilde SSB

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

  1. Ola Dimmen | 28. okt 2018

    Tusen takk til Harold Leffertstra for godt og nyttig arbeid! Dette sparer folk for mange timar med leiting og lesing på tungt stoff.
    Ein kommentar i tillegg til alt det andre: Verdensøkonomien vil truleg kollapse ved farleg global oppvarming pga. av ubrukelege verdiar i olje og gass, nedsett verdenshandel, krig og konfliktar osv. Då forsvinn det meste av verdiane i oljefondet (SPU) og velferden og det norske handlingsromet for samfunnsendring blir sterkt skadelidande.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*