Bekymra besteforeldre i Tromsø

nordlys i dag

Styret i det nystifta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon utfordrer Tromsø på kommunens klimaplan. I et lengre innlegg i Nordlys stiller de spørsmål ved forutsetningene for planen og forholdet mellom mål og midler. De oppfordrer byens politikere til å trekke innbyggerne mer med i det forebyggende klimaarbeidet, men også i påkrevde tilpasninger til de klimaendringene som allerede er underveis.

Synnøve des Bouvrie
Toril Synnøve Jenssen
Torben Marthinus
Kristoffer Rypdal

Kommunale klimaplaner kan være pådrivere til gjennomgripende endringer i samfunn og levemåte, derfor ser vi med glede at Tromsø Kommune i disse dager vedtar en klima-, miljø-, og energiplan (KME-planen) for perioden 2018-2025, med vyer for utvikling mot et lavutslippssamfunn fram mot 2050.

Men det melder seg naturlig nok spørsmål i forbindelse med en slik plan. Er målene ambisiøse nok? Er tiltakene som foreslås realistiske og tilstrekkelige til å oppnå de erklærte målene? Er ressursbruken som forespeiles i planen tilstrekkelig til å gjennomføre de planlagte tiltakene? 

Fra et klimaståsted er de viktigste punktene i planen de som dreier seg om utslippsreduksjoner, energiproduksjon og forbruk, og klimatilpasning. Planen inneholder visjoner om halvering av utslippene fram mot 2030, men det aktive lokale bidraget til utslippsreduksjonen er i underkant av 20 prosent av dagens utslipp.  Dette er kanskje det som vi kan anse som realistisk, men neppe tilstrekkelig til å bringe oss på en bane mot nullutslipp i 2050. Det forutsetter at de nasjonale tiltakene virker hundre prosent og at skogen i kommunen fortsetter å ta opp CO2 i samme takt som i dag. Det er det ingen ting som tyder på, og skulle lauvmakkens framvekst fortsette i samme tempo som nå, kan skogen i framtida komme til å gi positive utslipp. 

Manglende effekt i kraftnettet er en flaskehals i elektrifisering av landtransport og sjøfart. Tilsammen utgjør disse sektorene nær 80 prosent av utslippene i kommunen. For en stor landkommune som Tromsø, som i tillegg omfatter store havområder, burde det være et mål om å bli selvforsynt med fornybar kraft, men i stedet er dette en plan som vil føre til et voksende effektunderskudd. Det står i planen at kommunen skal tilrettelegge for vindkraft, spesielt havbasert, men dette ligger ikke inne i Kraftsystemutredningen for Troms 2018, som KME-planen baserer seg på.

KME-planen tar til orde for å tilrettelegge for andre aktører enn kraftselskapene når det gjelder å installere solcellepaneler. Vi ser fram til konkrete tiltak som tillater husholdninger å selge sin overskuddskraft, og andre tiltak som gjør det lønnsomt for husholdninger å investere i solkraft. Det er gledelig å lese om de tiltak kommunen foreslår som tilrettelegger for økt elektrifisering og en ladestrategi for alle innbyggerne og alle brukergrupper.

Utvikling av smarte og tette byer er nødvendig for å redusere utslipp fra transport i og omkring urbane områder og for å bevare natur, landskap og dyrket/dyrkbar jord, i tillegg til grøntarealer i bysentra. . Dette er klart uttrykt i klimapanelets rapporter, og er utgangspunktet for byutviklingsavtalen som legger føringer for ”Tenk Tromsø” sine planer om utbygging av transportnettet i kommunen. Men som besteforeldre ser vi med bekymring på at byvekst og fortetting fører til økte transportproblemer ettersom skoler og barnehager ikke bygges i samme omfang som nye boliger. Transportbehovene mellom jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker og fører til mer privat biltrafikk.

I nordområdene skjer klimaendringene hurtigere enn i sør. Det haster med å iverksette tiltak, slik at kommunens innbyggere både direkte og indirekte gjennom forsikringsselskaper unngår å betale for konsekvenser av klimaendringer som kunne vært unngått. KME-planen innebærer at Tromsø kommune, etter krav fra staten, påtar seg et ansvar for at ny og eksisterende bygningsmasse samt infrastruktur som veier, vann og avløp settes i en tilstand som begrenser følgene av et klima i endring. Dette klarer ikke kommunen på egen hånd. Både staten, kommunen, næringslivet og den enkelte innbygger må skaffe seg kompetanse på områder de forvalter og iverksette tiltak i tråd med planen.

I følge tiltaksdelen i planen skal kommunen nå dele sine faktaopplysninger i større grad enn tidligere. Det er en forutsetning for at vi som innbyggere kan ivareta våre interesser. Temaet klimatilpasning skal inngå i den ordinære saksbehandlingen etter plan og bygningsloven, som behandler framtidige utbygginger. Tiden vil vise om tiltakene i planen er tilstrekkelige til at kommunen, næringslivet og den enkelte innbygger i Tromsø er i stand til ruste seg til å møte framtidige hendelser som følge av klimaendringer.

I 2015 vant miljøorganisasjonen Urgenda i Nederland fram i et søksmål mot den nederlandske staten for ikke å ha fulgt opp sine selvpålagte løfter om å redusere klimautslippene, og 9. oktober i år vant de igjen fram i neste ankeinstans. Domstolen baserer seg på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som krever at staten garanterer retten til liv. BKA deltar for tiden i en liknende rettsprosess mot den norske staten rettslig begrunnet i grunnlovens miljøparagraf. Vi ser det også som vår oppgave å observere oppfølgingen av Tromsøs  KME-plan med argusøyne, og håper at vi aldri vil komme i den situasjonen at vi må saksøke kommunen for unnfallenhet i spørsmålet om å sikre barnebarna våre et levelig naturmiljø.

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

3kommentarer

  1. Gro Nylander | 29. okt 2018

    Grattis! Kjæmpefint, kor bra! Tenke globalt, handle lokalt, sa vi før i verden. Nydelig å se ihuga besteforeldre på banen også i Tromsø! :-)) Gro Nylander

  2. Harold Leffertstra | 30. okt 2018

    Klar og bra analyse av kommunens klimaplan. Fint at Tromsø kommune har en vakker visjon om halvering av utslippene innen 2030, men da må tiltakene vise at en kommer dit. Flott at BKA-Tromsø har satt seg inn i tiltakene og funnet ut at de konkrete tilak ikke vil kutte mer enn 20 prosent av utslippene. Misforhold mellom mål og midler er heller regel enn unntak; i andre kommuner, sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Politikerne vil (tør?) ikke gjøre mer enn de tror at folk ønsker, og vil akseptere. Derfor må «folk» si fra. Det er å håpe at BKA-Tromsø’s utspill engasjerer «folk». Spennende å se hva Tromsø kommune kommer til å gjøre.

  3. Nina Weidemann | 31. okt 2018

    Kjære Tromsø!
    Her har dere gjort en grundig og god jobb med å sette dere inn i og analysere KME-planen i kommunen og lagt fram saka offentlig på en tydelig og lett forståelig måte. Glimrende folkeopplysningsarbeid, tusen takk! Jeg regner med at dere ikke har noe imot at andre lokallag i BKA kopierer ideen og går løs på planene i sine respektive kommuner. Nå må vi hive oss på banen, folkens, gjerne i samarbeid med resten av Klimavalgalliansen, foran kommune- og fylkestingsvalget 2019!

    Nina Weidemann, Trondheim

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*