En klimarettssak mot staten vil klargjøre at makten ikke kan ignorere kommende generasjoners rettigheter. Dette vil framstå klart, uansett hva dommen måtte bli. Barnebarna våre har i hvert fall ingen ting å tape på at det fremmes et slikt søksmål, sier Kristoffer Rypdal. Han er professor i anvendt matematikk (klimadynamikk) ved Universitetet i Tromsø, og har nettopp meldt seg inn i Besteforeldreaksjonen. Jeg ble først oppmerksom på organisasjonen – det er jo så bra at den finnes! – da jeg ble bedt om å skrive under på oppropet mot oljeboring i Arktis. Jeg vet ikke om vi klarer å stoppe våre politikeres oljetørst, men vi får gjøre så godt vi kan.

Jeg synes oljeleting i Arktis harmonerer dårlig med Grunnloven § 112, sier Inge Lorange Backer, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo. For å si det forsiktig, er det et påfallende paradoks at regjeringen utvider området for oljeleting i Arktis ved å «flytte iskanten» samtidig som man hevder å gå for en ambisiøs klimapolitikk. Ved å «flytte iskanten» – fordi den fysisk har flyttet på seg takket være tidligere klimautslipp – åpner man altså mulighet for nye klimautslipp som kan bidra til å flytte iskanten enda mer, osv. Det som burde være en kraftig advarsel mot å gå videre med business as usual, blir i stedet tatt som en invitt!

Mette Newth dukker gjerne opp overalt der det dreier seg om klimakamp, som styremedlem i både Forfatternes klimaaksjon og Besteforeldreaksjonen og ikke minst pådriver for en tøffere og mer aktivistisk bruk av Grunnlovens § 112. I en hyllest til «miljøparagrafen» skrevet for studentorganisasjonen Concerned Students har hun også tatt med § 108  – «sameparagrafen» som kom til som et direkte resultat av den bitre striden om Alta-Kautokeino-vassdraget. Det ble en kraftig vekker for mange nordmenn. En tapt kamp, men etter hvert også en seier for samiske rettigheter. Kan vi lære noe av det som skjedde den gangen?

Åtte norske symfoniorkestre fremførte i høst konsertserien «Ja, vi elsker» i anledning grunnlovsjubileet, med utelukkende norske komposisjoner. Seks av orkestrene hadde i tillegg gått sammen om å bestille et nytt verk av Maja S. K. Ratkje, Paragraf 112, som er tittelen på Grunnlovens miljøparagraf.  – I konsertsalene spilte orkestrene med miljøbestemmelsen som kontekst, og jeg lar meg imponere, skriver Tove K. Heyerdahl i tidsskriftet Ballade. Ratkje griper sin penn, tastaturet, tangentene eller hvordan hun nå enn arbeider med å forevige det hun har på hjertet – og skaper enkel samhandling mellom kunst og klimapolitikk.

Som norske borgere er vi gjennom Grunnloven sikret retten til «et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Ikke minst skal denne retten sikres for «etterslekten». Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen har nå tatt ut en tenkt stevning mot Staten, på vegne av Kari og Ola Nordmann, for manglende oppfølging av det vi vet om menneskeskapt global oppvarming. Den ble fremført på Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet den 17. september i år. «Norsk opinion villedes ved at landets regjering utad skaper inntrykk av at det arbeides aktivt for et bærekraftig mål på 2°C», heter det bl.a. i stevningen.