Den verdenskjente økonomen Nicholas Stern kom nylig med en sterk advarsel mot fortsatt bruk av fossil energi. I et stort intervju legger han vekt på hensynet til barn og barnebarn – og den risiko vi tar på deres vegne hvis vi ikke tar innover oss at vi går mot en dramatisk global oppvarming. – Samtidig er de positive mulighetene store!
Nicholas Stern, Chair – Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment. FJ Morgenbesser / Flickr
Professor em. Hans Martin Seip orienterer:
Nicholas Stern (eller Baron Stern of Brentford) har vært sjefsøkonom i Verdensbanken og ble verdenskjent da han i 2006 på oppdrag fra den britiske regjeringen ledet arbeidet med den banebrytende Stern Review on the Economics of Climate Change.
Stern-rapporten
Rapporten var på over 700 sider og den mest omfattende akademiske studien som satte en konkret, makroøkonomisk prislapp på global oppvarming. Det ble bl.a. konkludert med:
– klimaendringer kan få svært alvorlige virkninger på vekst og utvikling
– det er fortsatt mulig å unngå de verste virkningene av klimaendringer hvis vi setter i gang kraftige tiltak nå
– kostnadene ved å stabilisere klimaet vil være betydelige, men håndterbare, – utsettelse vil være farlig og koste mye mer
Rapporten vakte betydelig debatt blant annet ved å argumentere for at for fremtidige klimaendringer var det riktig å benytte en lav diskonteringsrente. Det betyr at man verdsetter den økonomiske velferden til framtidige generasjoner nesten like høyt som dagens, noe som tvinger frem radikale og klart etisk begrunnede klimatiltak her og nå.
Vekst i det 21. århundre
I en artikkel om global fattigdom som Stern og tre andre økonomer publiserte i 2024 i The World Bank Research Observer, heter det i konklusjonen: «Vår gjennomgang av forskningen viser at svake eller ingen klimatiltak vil være det verste alternativet for å prøve å utrydde global fattigdom.»
I 2025 ga Stern ut en ny bok, som kan leses gratis på nettet: The Growth Story of The 21st Century Det er Sterns tredje bok om økonomi knyttet til klimaendringer. Han håper han ikke trenger å skrive en fjerde, skriver han, og at folk har forstått budskapet han prøver å formidle. Han ser også på hva han selv har lært som økonom, etter at Stern-rapporten kom i 2006.
I forbindelse med en omtale av boka i The Guardian sa Stern at han var optimistisk når det gjelder hva vi kan gjøre – men svært bekymret for hva vi faktisk vil gjøre.
De neste tiårene med global utvikling er avgjørende, siden valgene vi tar nå vil låse oss enten til en høy-karbon, katastrofal fremtid eller føre oss inn på en ny lavkarbonvei med vekst og utvikling. Dette veiskillet er spesielt viktig for fremvoksende markeder og utviklingsland, hevder Stern. Det er her mesteparten av verdens vekst vil skje, og mesteparten av den nye infrastrukturen vil bli bygget. Ved å satse på lavkarbonvekst kan disse landene hoppe rett til renere og mer effektive teknologier og strukturer, til stor fordel både for deres egen utvikling og for planeten.
Feilaktige økonomiske modeller
I august i år ble han intervjuet av nyhetsstedet Bloombergs reporter Akshat Rathi med denne boka som utgangspunkt. More than AI, this century’s growth story is climate action
Intervjuet starter med en diskusjon om vekst og utvikling, og om begrepet bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. Stern sier at dette er nyttige opplysninger, men at det selvsagt ikke sier noe om fordeling, helse, utdanning eller miljø.
Et annet viktig tema er klimamodeller, der han er særlig kritisk til William Nordhaus som fikk Nobel-prisen i økonomi i 2018.
Stern beskriver fremgangsmåten slik: Du antar vekstraten, du antar at forstyrrelsen er liten og at den ligger langt inn i fremtiden, og «surprise, surprise» – du konkluderer at du ikke behøver å bry deg så mye om problemet. Nordhaus kom til at optimal langsiktig temperaturstigning er 3,5 °C, noe de fleste av oss med en viss kunnskap om klimavitenskapen ville si er ren galskap. Flere hundre millioner, sannsynligvis milliarder av mennesker vil måtte flytte. Jorden har ikke vært tre grader varmere på tre millioner år. Havnivået ville være 10–20 meter høyere, været ville være voldsomt. Store områder av jorden ville være ubeboelige.
Og det er flere alvorlige feil. Kostnaden ved å handle er lavere enn forventet for tjue år siden i Stern-rapporten, men også lavere enn det Nordhaus selv snakket om for omtrent trettifem år siden. Ingen kunne den gangen se for seg at fornybar energi med lagring ville bli billigere enn fossil elektrisitet. Ingen så at elektriske kjøretøy ville bli billigere og overlegne på nesten alle områder. Den teknologiske utviklingen har vært veldig, veldig rask, og dette er ikke tatt med i modellene til Nordhaus. Så ikke bare beskriver han problemet feil, han utelukker de viktigste delene av løsningen på problemet.
Mulighetene i det globale sør
Stern snakker om utviklingen i Kina som hadde en vekst på 9-10 prosent i flere tiår. Denne veksten hadde store miljøkostnader, det så de selv og konkluderte at selv om veksten hadde løftet flere hundre millioner ut av fattigdom, var det gjort på en måte som var skadelig både for dem selv og verden. Så erfaringen fikk dem til å endre kurs. Det skjedde også på grunn av de utrolige teknologiske ferdighetene de hadde opparbeidet.
Intervjueren spør Stern om hvorfor han mener kunstig intelligens vil ha en positiv effekt, når mange er bekymret bl.a. for det store energiforbruket. Stern svarer at KI kan bidra til å gjøre byer og landområder mye bedre. Nå gjør vi en elendig jobb, sier han, vi forringer matjord, forgifter elver, hugger skoger, skader havet osv. Vi må bruke KI til det som virkelig betyr noe. Det vil gi oss bedre økonomi og mye bedre miljø. Vi bør bygge datasentre med ren strømforsyning, mener han.
På slutten av intervjuet blir Stern bedt om å gi et råd for å oppmuntre til handling. Han svarer at han vil gi to. Det første er at folk må forstå omfanget av det som nå skjer med klima i bl.a. et land som UK. Vi har nå trolig et av de kaldeste årene vi vil oppleve i resten av våre liv! Den globale gjennomsnittstemperaturen er mellom 1,4 og 1,5 grader høyere enn på slutten av 1800-tallet. Vi vil sannsynligvis passere to grader om to–tre tiår. La oss håpe vi kan holde det under. Men vi må forstå omfanget av risikoene vi etterlater til barn og barnebarn – eller faktisk, hvis du er i tjue- og trettiårene, skaper for deg selv i løpet av livet ditt. Til de som er mot innvandringen i dag, sier han at dette er ingenting mot det som vil skje hvis vi ikke får begrenset klimaendringene.
Men, sier Stern, det er også enorme muligheter i nye måter å gjøre ting på. Dette gjelder særlig fremvoksende økonomier i det globale sør, fordi det er der mesteparten av investeringen vil finne sted. For eksempel vil mer enn halvparten av Indias infrastruktur ved midten av århundret bli bygget fra nå av. Så forstå risikoene, men se også mulighetene!