Ingen bruker mer elektrisk kraft enn vi nordmenn. Likevel mener mange at det haster med å få bygd ut enda mer – uten at samfunnsnytte og kostnader er godt dokumentert. Samfunnsøkonom Anders Skonhoft har jobba mye med energiløsninger, og mener naturskadene ved vindkraft og andre store fornybar-satsinger er til ingen nytte.
Dag og Tid 23. august
For lite kraft, for lite forbruk?
Ap-regjeringen meldte den 7. august at de ønsker bygge ut mer elektrisk kraft raskere. Utredningskravene for kraftutbygging skal forenkles, og statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett skal fjernes. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune skal lovfestes, og det skal skje en raskere og enklere behandling av vindkraftsaker. Kommunene skal også få inntekter fra vindkraft tidligere ved at produksjonsavgiften skal forskutteres. Dette kan få drastiske konsekvenser for norsk natur og miljø.
Produksjonen av strøm er konsesjonsbelagt. Alle nye vindkraftprosjekter krever godkjenning av NVE, men plan- og bygningsloven spiller også inn. Det betyr at en kommune kan si nei til utbygging (‘vetorett’). Hvis derimot en kommune sier ja, blir det utbygging hvis NVE mener at ‘samfunnsnytten overstiger ulempene’. Et svært uklart beslutningsgrunnlag med knapt noen vurdering av samfunnskostnadene. Som oftest betyr kun bedriftsøkonomi noe, og bruken av naturarealene er kostnadsfrie for utbygger. Et kommunalt ja betyr også at en liten kommune med noen få hundre innbyggere kan bestemme at titusenvis av mål med uberørt natur skal kunne brukes til vindkraft. Dette ønsker regjeringen å gjøre det lettere å få til. Ønsket om mer produksjon av strøm er motivert ut fra det ‘enorme’ strømbehovet. Men hva er egentlig strømbehov? Det nåværende systemet for strømtildeling til industri, bedrifter og datasentre over en viss effekt, er basert på ‘først-til-mølla’ prinsippet. Når en bedrift søker om tilgang på ny kraft, tildeles strømmen automatisk hvis det er ledig kraft og effekt i strømnettet. Hvis det ikke er kapasitet, stilles bedriftene i kø etter søknadstidspunkt.
Dette betyr at det ikke er noen samfunnsmessig vurdering av kraftbruken. Dette betyr også at svært store prosjekter kan settes i gang av små kommuner med mye kraft uten en overordnet plan for strømbruken. Et ferskt eksempel fra mitt hjemfylke Trøndelag er datasenteret til det Singapore-registrerte krypto- og KI-selskapet Bitdeer som er under bygging i Tydal kommune. Basert på plan- og bygningsloven har denne strømrike kommunen lagt til rette for utbyggingen som vil kreve et årlig strømforbruk på mer enn 1 TWh. Men hva er samfunnsnytten, og hva er samfunnskostnadene her? I likhet med tildelingen av strøm til andre datasentrene er det ingen overordnet vurdering og Ap-regjeringen ønsker fritt fram og ingen regulering.
I en verden med knapphet på energi kan ikke dette være et førende prinsipp. Tiden er overmoden for at tildelingen og bruken av den knappe ressursen elektrisk kraft også må baseres på samfunnsnytten og samfunnskostnadene, altså en samfunnsøkonomisk vurdering. Dette betyr at kostnader ved arealbruk, nedbygd natur og andre eksterne kostnader må inngå i prosjektvurderingen. Først i køen og påstander om høy samfunnsnytte er ikke nok. Et konsesjons- og reguleringssystem for tildeling av strøm til datasentre, men også annen produksjonsaktivitet over en viss størrelse, må etableres. Innvendingen er at dette gir mer byråkrati. Men alternativet er mer ineffektiv bruk av norsk energi og mer ødelagt natur.
Bruken av elektrisk energi per innbygger i Norge er høyest i verden nest etter Island. Den samlede energibruken (summen av fossil og ikke-fossil energi) per innbygger er også helt i verdenstoppen. Den er tre (!) ganger høyere enn i EU-landene, og også mer enn 30 prosent høyere enn i USA (Our World in Data). Det internasjonale energibyrået (IEA), som er energiorganisasjonen til de rike landene, mener landene må redusere energibruken i økonomien og energiintensiteten må gå ned. Hvis regjeringens nye politikk vinner fram, vil ikke dette skje i Norge, og energiproduksjonen og -bruken vil skyte ytterligere fart. Det er ikke mer økonomisk liberalisme som trengs, men mer regulering.