Europa har denne sommeren vært rammet av en serie på fem store hetebølger, hvor den femte nådde toppen nå i august. Diskusjoner om de økonomiske konsekvensene går allerede høyt. Det gjelder ikke minst de dramatiske skogbrannene, som ikke bare medfører store tap i seg selv, men har en rekke indirekte følger for liv og helse.
Blant de mest interessante analysene finner vi «Hot Summer Economics» fra Triodos Bank. Det er en svært godt ansett europeisk bank som har spesialisert seg på det som kalles «impact banking», sier Janet Wiberg. Hun er BKAs representant i ledelsen for European Grandparents for Climate, og forteller at det går en diskusjon om hvordan EGC skal aksjonere i situasjonen. – Det er fortsatt varmt i Europa. Norge har ikke hatt det samme problemet, men kanskje kan Triodos likevel være nyttig i debatten som går rundt FrP sine klimautspill, som nettopp går på økonomi og kostnader.
– Det er også et spørsmål om BNP-begrepet (brutto nasjonalprodukt) og hvorvidt dette er en god målestokk når det er snakk om menneskelige, sosiale og naturverdier. Men det er en litt annen debatt, som ligger utenfor det Triodos er opptatt av.
Kort sammendrag ved Janet Wiberg: Hot Summer Economics
Triodos-analysen argumenterer for at den ekstreme europeiske sommeren 2026 allerede fører til betydelige økonomiske og menneskelige kostnader, og at klimaendringene derfor ikke bare bør ses som et miljøproblem, men som en akutt økonomisk trussel.
Hovedpunktene er:
- Ekstrem varme reduserer Europas økonomiske produksjon. Triodos anslår at varmen i 2026 kan redusere EUs BNP med rundt 1 %, tilsvarende omtrent 180 milliarder euro – omtrent like mye som den forventede økonomiske veksten i EU i år.
- De viktigste økonomiske konsekvensene er lavere jordbruksproduksjon, høyere mat- og strømpriser, forstyrrelser i transport og energiforsyning og særlig redusert arbeidsproduktivitet.
- Redusert arbeidsproduktivitet er trolig den største effekten. Når temperaturen kommer over r25–30 °C, svekkes fysisk og kognitiv yteevne, sykefraværet øker, og varme, dårlig søvn og krevende arbeidsforhold gir ytterligere tap.
- De menneskelige kostnadene er langt større enn BNP-tallene viser. Triodos anslår rundt 25 000 varmerelaterte dødsfall i løpet av sommeren, i tillegg til store tap som følge av skogbranner og ødeleggelser av økosystemer. Belastningen er også skjevt fordelt, og rammer særlig eldre og lavinntektsgrupper med dårlige boliger.
- Konsekvensene varierer betydelig mellom landene. Frankrike er blant de hardest rammede, med et mulig fall i BNP-veksten på 1,4 prosentpoeng, mens Italia og Spania også er sterkt berørt.
- Klimatilpasning kan redusere skadene, men er ikke tilstrekkelig. Bedre bygninger, isolasjon, endrede arbeidstider, tilpasning av jordbruket og bedre infrastruktur kan begrense konsekvensene. Samtidig kan enkelte tiltak, som økt bruk av klimaanlegg, føre til høyere energiforbruk.
- Artikkelens viktigste politiske budskap er at tilpasning må kombineres med langt sterkere utslippskutt. Triodos mener at man ikke kan basere seg på teknologisk effektivisering alene, fordi økt effektivitet kan føre til økt forbruk. Det er derfor også nødvendig med tiltak som reduserer det totale energi- og ressursforbruket.
- Til slutt advarer Triodos mot en ond sirkel: Klimaendringer svekker økonomisk vekst → myndighetene svekker klimapolitikken for å fremme konkurransekraft og vekst → utslippene og sårbarheten for klimaendringer forblir høye → nye hetebølger fører til enda større økonomiske tap.
Kort sagt: Artikkelens hovedbudskap er at klimaskadene ikke lenger er en fjern økonomisk risiko – de reduserer allerede Europas økonomiske vekst. Å forsøke å beskytte økonomisk vekst ved å svekke klimapolitikken kan derfor føre til en stadig mer kostbar spiral med høyere temperaturer og svakere økonomi.