For den som er opptatt av klima og bærekraft er det mange mørke skyer på himmelen. Da er det fint å få en ny rapport som hevder at det er mulig å forene en beboelig planet med høy trivsel for alle. Men dette krever et stort skifte i forbruk, sterk økning i klimainvesteringer og en drastisk reduksjon i ulikhetene i inntekt, formue og makt.
Mot en beboelig planet – med rettferdighet
Av Hans Martin Seip, pensjonert klimaforsker
Overgangen til en verden med et kraftig redusert utslipp av klimagasser går tregt. Som jeg har skrevet om tidligere, er det de rike som står for en svært stor del av utslippene. Både World Inequality Lab i Paris og Oxfam har gitt ut rapporter om dette, se Luksus-utslipp dreper
Nå har Word Inequality Lab kommet med en ny rapport, The Global Justice Report: A Plan for Equality & Prosperity Within Planetary Boundaries. Blant forfatterne er kjente forskere som økonomen Thomas Piketty.
Rapporten konkluderer med at det er mulig å forene en beboelig planet og velvære for alle. Det krever rask avkarbonisering av energisystemene og bedre forståelse av hva som er tilstrekkelig, noe som innebærer en kraftig reduksjon i arbeidstimer og materielt fotavtrykk, samt store endringer i forbruksmønstre, matvaner, arealbruk og skogdekke. For å oppnå dette, er det nødvendig med en drastisk reduksjon i ulikhetene i inntekt, formue og makt, både mellom land og innenfor dem. I et slikt scenario vil de aller fleste få betydelig større inntekt i 2100 enn de har nå. På verdensbasis vil bare 2 % få lavere inntekt. Det vil selvfølgelig være variasjoner mellom ulike regioner. Størst andel er det i regionen Nord-Amerika/Oceania med 14 %.
Om Thomas Piketty: Mye av rapporten er basert på tankegangen til den franske økonomen Piketty og boken hans, Kapitalen i det tjueførste århundre. Den grunnleggende forutsetningen hans er at hvis kapital ikke kontrolleres, tilfaller den de rike, noe som resulterer i at de også kan etablere politikk i sin egen favør. Han sier at for å stoppe dette, må staten og beslutningstakere, på globalt nivå, gripe inn og gradvis beskatte formue. Dette vil eliminere ulikhet samt etablere miljøpolitikk som er gunstig for alle, inkludert det globale økosystemet.
Utviklingen i inntekter og CO2-utslipp
Ulikheten i inntekt i forskjellige regioner er illustrert i figuren under. Inntekten i den rikeste regionen (Nord-Amerika og Oceania) or omtrent 16 ganger større enn i den fattigste (Afrika sør for Sahara). Helt til høyre vises det rapporten mener kan oppnås i 2100. (PPP står for Purchasing Power Parity. Det betyr at en ved sammenligning av økonomiene i ulike land tar hensyn til hva folk kan kjøpe i sitt eget land, ikke benytter vanlige valutakurser.)
Neste figur kombinerer ulikheten mellom land og innen landene og viser andelen av inntektene i ulike inntektsgrupper. Vi ser at de rikeste 10 % opp til nå har hatt mer enn 50 % av inntektene. Forskerne finner at andelen bør gå ned til under 20 % i år 2100. De fattigste 50 % lå mellom 5 og 10 % fra ca. 1880 og fram til nå. Andelen bør stige til nesten 40 %.
Figuren nedenfor viser kumulert utslipp av klimagasser fra 2026 til 2100 og beregnet global temperatur i 2100 for fire scenarier. I scenariene «Persistent Inequality» og «Productivist Convergence» er det antatt en langsom reduksjon i klimagassutslipp mens reduksjonen er rask i »Sustainable Convergence». I dette scenariet er økningen i global temperatur i 2100 sammenliknet med førindustriell tid 1.8 ᵅC.
Hvordan oppnå dette?
Figuren nedenfor viser hvordan forfatterne tenker seg å oppnå målene ved en modell de betegner The Global Justice Platform. Et globalt rettferdighetsfond (GJF) er sentralt. Det får inntekter fra skatter på formue og inntekt hovedsakelig fra de rike. Dette fondet kan investere gjennom et selvstendig fond (WSF), noe i likhet med det norske oljefondet, men med helt andre retningslinjer. Det skal bidra til overgangen til en bærekraftig utvikling. Fondets inntekter går tilbake til GJF som støtter tiltak innen klima, utdanning og helse i de landene der behovet er størst.
Forfatterne hevder at «The Global Justice Report» er det første forsøket på å foreslå en fullstendig kvantifisert plan for en overgang til en rettferdig, bærekraftig verden. Planen kombinerer en dyp reform av den internasjonale finansielle og økonomiske orden, en radikal endring av energisystemene, og betydelige endringer i forbruksmønstre. Sammenlignet med de fleste klimascenarier, inkludert de FNs klimapanel (IPCC) benytter, er den viktigste nyheten at forskerne ser på disse forhold samtidig og plasserer ulikhet og tilstrekkelighet i sentrum av analysen.
Er dette realistisk?
Rapporten viser at en lys fremtid er mulig, men er det realistisk? Mange vil nok betrakte det som en uoppnåelig utopi. Forfatterne er selvfølgelig klar over dette. De understreker at modellen har mange begrensninger og mangler. De sier ambisjonen med Global Justice Report er å delta i en debatt, en kollektiv prosess om global rettferdighet. I dette arbeidet er selvsagt politiske prosesser viktig, men suksessen for denne bevegelsen vil avhenge av en bredere kulturell og intellektuell kamp om betydningen av tilstrekkelighet, likhet og velstand, både i sør og i nord. Det passer jo godt for BKA.
«Injustice anywhere is a threat to justice everywhere “,skreiv Matin Luther King i sitt kjente “Letter from the Birmingham Jail” i 1963.