Verden er i endring

Klodens snittemperatur har økt med ca. 1,4 grader siden 1850. Vi er i ferd med å passere Paris-målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader i dette århundret. Likevel – vi må ikke se oss blinde på de negative sidene, mener BKA-aktivist Kristen Fløgstad. Teknologisk skjer det tross alt mye bra – og det finnes positive muligheter!

Kronikk Fædrelandsvennen 11. juni

Først solceller – nå kommer lavere batteripriser

Jo mer fossil energi verden brenner, jo mer CO₂ og metan sendes til luft og vann. Det er sannsynlig at utslipp av CO₂ kan påvirke klodens klima i hundrevis av år – dette er ikke et problem som vil gå over av seg sjøl. Den framtidige risikoen for klima og miljø blir skjøvet til side. Dagens politikk har dessverre en kort horisont, for det er vanskelig å påvirke myndighetene til å tenke beredskap i et lengre tidsperspektiv.

De internasjonale klimakonferansene er ikke lenger effektive siden USA har trukket seg ut av alt internasjonalt klimasamarbeid. I tillegg har oljelobbyen fått stor innflytelse på disse konferansene. Derfor er det oppløftende at i 2025 passerte produksjonen av fornybar energi for første gang kull som den viktigste kilden for elektrisk strøm i verden. Samtidig ble det i fjor investert mer enn dobbelt så mye i fornybar sektor som i fossil energi.

El Niño er et værfenomen som oppstår i Stillehavet, som opptrer med noen års mellomrom og som påvirker de globale temperaturene. Fenomenet skjedde siste gang i 2023–2024. Nå sier forskerne at det er 80 % sjanse for at El Niño vil komme tilbake for fullt igjen i september i år, og det er allerede satt varmerekorder i mange land i Europa og Asia. Når El Niño slår til igjen, er det all grunn til å tro at klimapolitikken vil få mer oppmerksomhet. Heldigvis har det kommet gode nyheter innen alternativ energi som vil kunne redusere utslippet på sikt.

Etter noen års satsing på landets skitne kullreserver, har Kina lagt om politikken og investert stort i sol-, vind- og batteriområdene. Krigen i Iran med stenging av Hormuzstredet har ført til at mange land ønsker å bli mer uavhengige av fossil energi ved å forberede en satsing på fornybare kilder. Med sterkt reduserte priser på alternativ energi ser Kina ut til å kunne dominere dette markedet i lang tid framover. Først kom kraftig reduksjon i prisen på solceller, og nå skjer en sterk nedgang i batteriprisene.

The Guardian hadde et stort oppslag om «Batterirevolusjonen kan endre energiregningene til husholdningene – og verden» (The Guardian 31.05.2026). Australias energiminister har nylig offentliggjort at strømprisene har gått ned med 10 % i flere regioner ved at både privatkunder og næringsliv lar solstrøm bli lagret på nyutviklede batteripakker. Australia skal subsidiere utplassering av batteri hos to millioner husholdninger. Den nye versjonen batteri for hjemmebruk inneholder færre kritiske mineraler, har mindre brannfare og har mye lengre levetid enn tidligere batteri.

Dette er også gode nyheter for Klimainvesteringsfondet som har fått norsk støtte siden 2022. Fondet som forvaltes av Norfund, har som oppgave å investere i fornybar energi i mellomrike u-land som har store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon.

Klimainvesteringsfondet kom nylig med positive nyheter (Panorama 04.06.26).  Fondet investerte 2025 i prosjekter som vil redusere utslippet med totalt 22,7 millioner tonn CO₂ når alt er ferdigbygd. Ifølge andre beregninger fra Norfund, har fondet hatt en snittavkastning på 13,3 prosent. Utviklingsminister Åsmund Aukrust kommenterer at siden Klimainvesteringsfondet gjør det lønnsomt å kutte utslipp, er dette fondet Norges klart mest effektive klimatiltak. Lagring av solenergi på batteri til ettermiddag- og kveldstid vil redusere behovet for å bruke dyrere gass som balansekraft. Fondet har et stort potensial for videre ekspansjon til mange u-land.

Konklusjonen er at det nå skjer en positiv overgang i verden til fornybar energi.