Forskere tar ansvar

Organisasjonen Pugwash fikk fredsprisen 1995, for sin innsats for internasjonal dialog i atomvåpnenes tid. Etter det har vi ikke hørt så mye om den. Men dagens mangel på dialog gjør Pugwash mer nødvendig enn noen gang, og nå er det plan om å blåse nytt liv i en norsk Pugwash-gruppe, forteller professor emeritus Hans Martin Seip.

Pugwash – en orientering for interesserte
ved Hans Martin Seip

For det første: Det underlige navnet er det sikkert noen som lurer på? – Det kommer av at den første konferansen ble holdt i 1957 i fiskerlandsbyen Pugwash, Nova Scotia. Den ble finansiert av filantropen Cyrus Eaton, som selv var født i Pugwash. Det deltok forskere både fra øst og vest, i alt 22. Den britiske filosof, matematiker og fredsaktivist Bertrand Russell ble valgt til president.

Pughwash Conferences on Science and World Affairs var en oppfølger av det såkalte «Russell-Einstein-manifestet» fra 1955. Det var undertegnet av Bertrand Russell, Albert Einstein og andre ledende forskere, advarer mot farene ved atomkrigen og ber alle land løse konflikter på fredelig vis. I manifestet står det blant annet:

Foran oss ligger veien til kontinuerlig fremgang, lykke, kunnskap og visdom. Vil vi velge døden i stedet bare fordi vi ikke kan glemme våre uenigheter? Vi appellerer som mennesker til mennesker: husk at du tilhører menneskeslekten, og glem alt annet. Hvis dere kan gjøre dette, er veien til et nytt paradis åpent; hvis dere ikke gjør det, står dere i fare for universell ødeleggelse.

Lanseringen av manifestet som skapte Pugwash-bevegelsen, ble ledet av Joseph Rotblat, en polskfødt fysiker som hadde emigrert til Storbritannia i 1939. Han hadde deltatt i USAs Manhattan-prosjekt i 1944, men trakk seg da det ble klart at risikoen for at Nazi-Tyskland skulle skaffe seg atomvåpen, hadde avtatt. Han var den eneste vitenskapsmannen som trakk seg fra prosjektet av moralske årsaker. Rotblat viet resten av sitt liv til fredsarbeid og etisk bruk av vitenskap. Han var den første generalsekretær i Pugwash og senere president.

I 1973 sa Rotblat om den pågående oppbygning av kjernevåpen og den underliggende begrunnelsen om «gjensidig ødeleggelse»: «Denne doktrinen er kjent under navnet «mutual assured destruction» – M.A.D.  Det er virkelig galskap der overlevelse avhenger av trussel om total utslettelse.»

Mål for vitenskap og samfunn, inkludert miljøspørsmål

På nettsidene til Pugwash står det: Gjennom møter og prosjekter som samler forskere, eksperter og beslutningstakere, fokuserer Pugwash på problemene som ligger i skjæringspunktet mellom vitenskap og verdensanliggender. Pugwashs hovedmål er fortsatt å eliminere alle masseødeleggelsesvåpen, å redusere risikoen for krig, spesielt i områder hvor masseødeleggelsesvåpen er til stede og kan bli brukt, og å diskutere ny vitenskapelig og teknologisk utvikling som kan skape mer ustabilitet og øke risikoen for konflikter.

Pugwash-målene omfatter også reduksjon og streng kontroll av konvensjonelle våpen med det generelle målet å eliminere krig og andre former for væpnet konflikt. Pugwash-agendaen kan også inkludere andre kritiske spørsmål i skjæringspunktet mellom vitenskap og samfunn, inkludert klimaendringer, miljøforringelse og knapphet på eller ulik fordeling av ressurser, noe som er forkastelig og gir opphav til fiendtlighet og vold over hele verden.

Det er også dannet en ungdomsorganisasjon, Student/Young Pugwash (SYP). Avdelingen i UK er spesielt aktiv med hyppige workshops.

Omkring 1990 økte interessen for klima og miljø i Pugwash. Jeg antar dette delvis var inspirert av FN-rapporten «Our Common Future» (Brundtlandrapporten, 1987). FNs klimapanel IPCCs kom med sin første «Assessment Report» i 1990.

Selv arbeidet jeg allerede med miljøproblemer på den tid og hadde mye kontakt med Ivan Rosenqvist, professor i geologi og kjent motstandsmann fra krigen. Vi hadde mange diskusjoner, som jeg tror vi begge hadde glede og nytte av, trass i store uenigheter. En dag kom Rosenqvist til meg og sa at nå ville Pugwash også ta opp miljøproblemer. Det, sa han, syns jeg er noe forbannet tull, men jeg har tenkt å foreslå at du blir med!

Som eksempel på klimaengasjement kan det nevnes at Pugwash-rådet i 2015 sendte en appell før det viktige klimamøtet i Paris. Der stod det blant annet:

I overensstemmelse med Russell-Einstein-manifestet oppfordrer Pugwash-rådet verdens ledere som møtes i Paris til å handle, ikke som representanter for et bestemt land, kontinent eller tro, men som medlemmer av menneskeheten.

Å begrense de katastrofale konsekvensene av klimaendringer vil i økende grad frigjøre begrensede ressurser til andre utviklingsmål. Manglende evne til å motvirke klimaendringer vil sannsynligvis forverre årsakene til konflikter og kriger. Det kan også utløse forsøk på klimainngrep, som bør håndteres med størst mulig forsiktighet og ansvar.

Noen viktige Pugwash-møter

Beijing 41st Pugwash Conference on Science and World Affairs, Striving for Peace, Security, and Development in the World, 1991.

Dette var den første Pugwash-konferansen jeg var med på. Det var en tid med stor optimisme når det gjaldt nedrusting, men samtidig begynte en for alvor å se at menneskeheten hadde også andre alvorlige utfordringer. Jeg hadde med den første IPCC-rapporten fra 1990 til en arbeidsgruppe om miljøspørsmål, men klimaendringer var ikke det som opptok deltakerne mest. I oppsummeringen fra møtet heter det:

I lys av den økende betydningen av ikke-militære trusler mot global sikkerhet, diskuterte Pugwash-deltakerne behovet for videre vitenskapelig arbeid innen en rekke viktige områder, inkludert ressurstilgjengelighet og energieffektivitet, lokal og global miljøforringelse, og bærekraftig utvikling. I 1992 vil Pugwash fortsette arbeidet med disse temaene med spesielle workshops i Sveits, Israel, Polen og andre land.

47th Annual Pugwash Conference: Remember Your Humanity, Lillehammer, 1997

Fredsprisen var nok grunnen til at årsmøtet i 1997 ble lagt til Norge. Miljøspørsmål, inkludert klimaendringer, ble drøftet på dette møtet, men var ikke av de mest sentrale temaene. Det gjorde sterkt inntrykk å høre en japaner beskrive hvordan han som ganske liten, hadde overlevd Hiroshima-bomben ved at moren hadde lagt seg over ham og skjermet han. Moren døde. Striden om Palestina var også et viktig tema med innlegg av en israeler og en palestiner. Israeleren hevdet at Israel hadde gjort mange innrømmelser, mens palestineren ville vite hvilke. Så vidt jeg husker, var svarene svært svevende.

63th Annual Pugwash Conference: 63rd Pugwash Conference in Hiroshima, “80 Years After the Atomic Bombing – Time for Peace, Dialogue and Nuclear Disarmament”, 2025

I november 2025 var den årlige Pugwash-konferansen i Hiroshima. I oppsummeringen heter det blant annet at

Pugwash har hatt æren av å møtes i Hiroshima for å markere at det var 80 år siden atombombingen av denne byen og Nagasaki. Vi hyller Hibakusha – overlevende og ofre for disse angrepene – hvis stemmer vi har hørt og som vi lytter til.

I 2024 fikk organisasjonen Nihon Hidankyo fredsprisen. Den ble dannet av overlevende og pårørende av ofrene for disse atombombene.

Utviklingen i senere år og veien videre

Pugwash har er råd som for tiden har hele 35 medlemmer fra en rekke land i tillegg til president, generalsekretær, rådsleder og kasserer. I 2024 ble det valgt en ny generalsekretær, den argentinske fysikeren Karen Hallberg. Det ser ut til å ha ført til mer aktivitet. President er Hussain Ibrahim Saleh al-Shahristani, politiker fra Irak, rådslederen er tysk og kassereren japansk.

Norske Pugwash har ikke vært særlig aktiv de siste 10-15 årene. Men Sverre Lodgaard, tidligere direktør i NUPI, og mangeårig medlem i rådet i Pugwash, har nå tatt initiativ til fornyet innsats.

Karen Hallberg sier i et intervju:

Som generalsekretær for Pugwash vil jeg utnytte det brede nettverket, den store ekspertisen og en vitenskapelige tilnærming for å møte de presserende utfordringene knyttet til globale atomtrusler, regionale spenninger, ny teknologi, kjemiske og biologiske våpen, og klimaendringer—spesielt der vitenskap og samfunn møtes. I tider med konflikt, når dialog og diplomatiske kanaler bryter sammen, blir det enda viktigere å fremme tillitsbyggende initiativer mellom motstridende parter.

Pugwash fortsetter å arbeide for dialog på tross av store konflikter. For eksempel deltok Hallberg på en ikke-spredningskonferanse i Moskva i mars i år (Moscow Nonproliferation Conference) der hun holdt innlegg. Hun sa blant annet at Pugwash er dypt bekymret over at trusselen om og bruken av makt foretrekkes fremfor diplomati. De pågående militære konfrontasjonene der atomvåpenstater er involvert, utgjør en eksistensiell risiko for sivilisasjonen, en risiko som kan økes drastisk av en ny bølge av kjernefysisk spredning.

Ledelsen i Pugwash uttalte i mars i år at USAs og Israels angrep på Iran er et klart brudd på folkeretten, FN-pakten og de mest grunnleggende humanitære prinsipper.