Det er selvfølgelig gledelig at Norge stemte for, men enda mer gledelig at ja-flertallet var så stort! Øyvind Wistrøm er politisk nestleder i BKA, og tror det kan få stor betydning at FNs hovedforsamling denne uka vedtok at stater kan stilles til ansvar for klimaskader. – Merk at Kina stemte for, det er viktigere enn at USA går imot.
FAKTA: 141 land stemte for denne FN-resolusjonen, 28 avsto og 8 stemte mot. Vedtaket er en støtte til kjennelsen fra FN-domstolen (ICJ) i fjor sommer, som slår fast at stater har juridisk plikt i henhold til folkeretten til å beskytte klimaet. Unnlatelse kan være et lovbrudd som medfører erstatningsansvar overfor sårbare land.
Stort steg i riktig retning
Øyvind Wistrøm sier det viktigste er at det internasjonale rettssystemet nå går tydeligere inn i klimaspørsmålene. – Selv om resolusjonen ikke er juridisk bindende, bygger den på uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag. Derfor er dette et stort skritt både politisk og juridisk.
– Så det handler ikke bare om uforpliktende symbolpolitikk?
– Absolutt ikke. Resolusjonen gir sterke signaler til nasjonale domstoler. Det kan fort få betydning, også i Norge. Vi har jo nettopp nå gående en sak om nye oljefelt som skal opp i Høyesterett, etter søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom. Og da blir slike internasjonale føringer i høyeste grad relevante.
– Var det forventet, vil du si, at Norge stemte for resolusjonen?
– Ja og nei. Det satt nok litt langt inne, og kan åpenbart få konsekvenser som mange misliker. På den annen side ville det vært oppsiktsvekkende om Norge hadde stemt mot, siden over 140 land og hele EU støttet resolusjonen. Vi ønsker ikke å bli assosiert med land som USA, Russland og Saudi-Arabia.
– Hva forteller stemmegivningen om den internasjonale situasjonen?
– Den viser selvfølgelig ganske tydelig hvilke land som fortsatt prøver å bremse utviklingen. Men det som er viktigere, er at mektige aktører som Brasil og Kina stemmer for. Det viser at presset for å ta klimajuss og klimansvar på alvor, vokser globalt og i det internasjonale samfunnet.
– Og da får også du nytt håp?
– Det er klart. Ikke fordi alle plutselig er enige, men fordi myndigheter og stater blir dyttet i en bestemt retning. For oss som jobber på på grasrota gir det en følelse av at det faktisk har effekt. Det viser at argumentene våre blir tatt mer på alvor, og at myndigheter etter hvert tvinges til å ta ansvar for konsekvensene av politikken sin.
– Hva tror du blir det neste store steget?
– Jeg tror vi kommer til å se flere rettssaker og sterkere krav om ansvar. Litt på samme måte som man tidligere holdt tobakksindustrien ansvarlig, kan vi se at stater og selskaper i framtiden blir stilt til ansvar for klimaskader. Utviklingen går sakte, men den går i riktig retning.
