
Jernbanen er noe av det viktigste for en moderne nasjon, sier Miriam Louise Seim. Hun er nytilsatt daglig leder for Forum Nye Bergensbanen, og kaller seg ‘hærfører’ for de mange som vil at toget over vidda blir et naturlig og attraktivt førstevalg for reisende mellom landets to største byer. – Men hva skal til for at dét skal bli en realitet?
Forum Nye Bergensbanen er et samarbeid mellom kommuner langs hele strekningen fra Bergen til Jevnaker, og fylkeskommunene Vestland og Buskerud. Målet er å samle krefter på tvers av partier og regioner for å utvikle Bergensbanen som et nasjonalt viktig prosjekt. Det handler både om persontransport, reiseliv, næringsutvikling og godstransport.
Miriam Louise Seim er fra Seim i Nordhordland, men har ikke tenkt å flytte tilbake med det første. Selv om hun er så vidt fylt 30, har hun mye politisk erfaring, og har bl.a. jobba for Venstres stortingsgruppe, med mange ulike fagfelt, som hun sier. – Etter stortingsvalget begynte jeg å se etter nye jobbmuligheter. Jeg ville bruke tida mi på noe som er både utfordrende og betydningsfullt for samfunnsutviklinga. Og gjerne noe der ikke alt nødvendigvis går på skinner, for å si det sånn. – Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk denne muligheten for å jobbe for Forum Nye Bergensbanen som strategisk rådgiver og i praksis daglig leder.
«Jernbanen hører framtida til»
– Du sier at jernbanen er viktig for en moderne nasjon. Det er et interessant utsagn. Går vi noen tiår tilbake i tid, var det jo mange som mente at jernbanen tvert imot hørte fortida til, – bilen var framtida. Men du mener altså at det er jernbanen som er det?
– Ja, absolutt, det gjelder all skinnegående trafikk. Den er klimasmart, arealsparende og oftest mer brukervennlig enn alternativene. Hvis du går rundt på Nygårdshøyden i Bergen i dag, kan du fortsatt se spor etter gamle banestrukturer og trikkelinjer som ble lagt ned på 1960-tallet fordi Bergen skulle bli en moderne bilby. Det tror jeg denne byen angrer på i dag!
– Jeg har bodd en periode i Tyskland og reist mye med tog der. Da merker man hvor naturlig jernbanen er en del av hverdagen. Toget brukes av alle. Selv bilindustrien i Tyskland er avhengig av en velfungerende moderne jernbane.
Intercity-satsing og fjerntogene
– I Norge har vi satsa mye på Intercity-utbygging rundt Oslo. Men langdistansetogene – som Bergensbanen og Sørlandsbanen – har ikke fått samme oppmerksomhet. Bergensbanen bruker jo omtrent like lang tid i dag som for femti år siden!
– Ja, det er faktisk litt flaut. Men jeg tror også vi er inne i en ny tid nå. Jeg har selv tatt mye fly mellom Bergen og Oslo i mine tidligere jobber. Men både klimaengasjementet mitt og ønsket om å være en ansvarlig forbruker gjør at jeg helst vil ta tog. I tillegg handler det om effektivitet i arbeidshverdagen. Flyreiser er mye mer slitsomme og også mer tidkrevende enn mange tror. Hvis toget blir mer konkurransedyktig, er jeg sikker på at mange vil foretrekke det.
– Og hva legger du i begrepet konkurransedyktig?
– Tid er selvfølgelig viktig. Mange rapporter viser at reisetid er det viktigste elementet i konkurransen mellom tog og fly. Men det handler også om komfort og reisekvalitet, om stabil drift, arbeidsmuligheter om bord og moderne fasiliteter. Bare det å få stikkontakter ved alle setene på Bergensbanen var et viktig tiltak. Nå må vi få et bedre nett og skikkelig mobildekning hele veien. Og her vil jeg faktisk komme med en oppfordring til alle som reiser med Bergensbanen: Meld inn dårlige mobilforhold til Telenor og andre operatører. Det hjelper å klage, det har vi sett i mange andre sammenhenger!
– Og så må vi heler ikke glemme nattoget, som jo en egen opplevelse og en veldig effektiv måte å reise på. Men mange reagerer på at man blir jaget ut av toget grytidlig om morgenen straks man kommer fram.
– Ja, slike ting handler også om god jernbanekultur og god kundebehandling. Tidligere kunne sovevognene bli stående på sidespor slik at folk kunne stå opp i sitt eget tempo. Denne typen service bør man tenke mer på igjen.
Ringeriksbanen – et prosjekt som aldri kommer?
– Bergensbanen fikk et stort løft i 1964 med åpning av tunnelen mellom Bergen og Arna. På høgfjellet ble det senere gjort en viktig modernisering med bl.a. Finsetunnelen. Men når det gjelder Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss skjer det ingenting – enda den er vedtatt av Stortinget for over 30 år siden?
– Jeg vil si at det er veldig problematisk når store og viktige prosjekter blir vedtatt igjen og igjen uten at det faktisk skjer noe. Vi må passe oss for å havne i en situasjon der folk mister respekten for planer og vedtak. Når noe er vedtatt, må det også gjennomføres. I Ringeriks-regionen har det lenge vært vanskelig å planlegge samfunnsutvikling og næringsutvikling fordi alt står på vent. Hvor kommer stasjonen? Hvordan blir traseén? Hva skjer videre? Når usikkerheten varer i årevis, påvirker det hele regionen.
– Dette handler ikke bare om tog og samferdsel, men om tillit til det politiske systemet. Heldigvis skjer det ting mellom Arna og Stanghelle nå. Vi må bare brette opp ermene for resten av strekket.
Naturhensyn, motorvei og konfliktlinjer
– Som du vet, så har Ringeriksbanen også møtt motstand fra naturverninteresser fordi traséen berører våtmark og andre sårbare naturområder. Hvordan ser du på det?
– Naturhensyn må tas på største alvor. Samtidig er det viktig å huske at Ringeriksbanen har en statlig reguleringsplan. Det veier tungt i et planperspektiv. Det betyr at prosjektet allerede har vært gjennom svært omfattende vurderinger, også naturvernfaglige. Jeg mener vi som samfunn må ha tillit til de prosessene som er gjort, og ha evne til å gå videre.
– Er det en reell fare for at vi ender opp med bare motorvei og ingen ny jernbane på Ringerike?
– Her må vi ha litt is i magen, tror jeg. Veiprosjektet er viktig, blant annet på grunn av behovet for bedre trafikksikkerhet. Men det er et fellesprosjekt av en grunn. Det er flertall på Stortinget for et fellesprosjekt med trykk på jernbanen, og jeg kan garantere at dette er noe vi i Forum Nye Bergensbanen er særdeles årvåkne i forhold til.
Målet: fire timer Bergen–Oslo
– Med Ringeriksbanen på plass, en gang i framtida, kan reisetida mellom Bergen og Oslo kuttes med omtrent en time. Samtidig bygges Arna–Stanghelle. Hvor mye kan dette bety samla sett?
– Arna–Stanghelle er utrolig viktig både for sikkerhet og effektivitet. Det prosjektet fikk investeringsbeslutning i juni i fjor. Videre må vi få på plass neste byggetrinn mot Voss. Og så må vi ikke glemme resten av strekninga mellom Voss og Hønefoss. Hallingdal er viktig. Her må det kontinuerlig utvikles bedre spor og krysningsspor, med høyere hastighet.
– Og drømmen din er …?
– At jeg før jeg blir pensjonist skal kunne sette meg på toget i Bergen og møte venner på Oslo S på fire timer. Kanskje til og med på tre timer og femti minutter!
Tog versus fly
– Men mange vil fortsatt mene at fire timer er for lang tid til å konkurrere med fly.
– Det er jeg faktisk ikke enig i. Jeg har flydd ekstremt mye Bergen–Oslo, og vet at flyreiser er fulle av det jeg kaller administrasjonskostnader: flytog, sikkerhetskontroll, venting, boarding, forsinkelser, transport til og fra flyplass, osv. Du blir mye mer sliten av det enn folk kanskje tenker over. På toget kan du sette deg ned med PC-en, jobbe i fred og samtidig nyte kanskje Norges vakreste utsikt. Målet mitt er at folk som i dag står og stresser på Flesland for å rekke morgenflyet, i framtida heller skal stå på Bergen stasjon med kaffe i handa, og kunne se fram til å jobbe komfortabelt og effektivt på toget til Oslo. Kanskje skal vi til og med kan få egne telefonbokser eller seminarrom på banen. Jernbanen er framtida, vet du!
Seim skynder seg å legge til at vi ikke må glemme godstrafikken. Bergensbanen frakter allerede over halvparten av alt gods mellom Oslo og Bergen. Og dette kan bli enda bedre – uten at det er så avhengig av høg fart, heller.
«Alle kan og må bidra»
– Det er jo ikke bare politikere og næringsliv som er opptatt av jernbanen. Mange enkeltpersoner og organisasjoner – som Besteforeldrenes klimaaksjon – er også svært engasjert.
– Ja, og det er utrolig viktig! Politikerne på Løvebakken ønsker jo at folk skal være fornøyde med det de gjør. Derfor betyr det noe når vanlige mennesker og organisasjoner engasjerer seg. Jeg vil virkelig oppfordre alle som bryr seg om jernbanen mellom øst og vest og nord og sør til å snakke høgt om det. Engasjer deg. Skriv innlegg. Ta kontakt med politikere. Som hærfører for prosjekt Nye Bergensbanen prøver jeg å samle alle gode krefter som ønsker å være med på laget vårt.
– Noe du vil legge til helt til slutt?
– Jeg vil si at jeg opplever at dette er et avgjørende tidspunkt. Vi har et godt stykke arbeid som skal gjøres i forkant av neste nasjonale transportplan. Heldigvis har vi nå fått en fjerntogstrategi fra Jernbanedirektoratet som kommer alle prosjekter langs Bergensbanen kraftig til gode. Hvis vi skal få et togtilbud som konkurrerer med fly og møter folks behov for effektiv, komfortabel og bærekraftig transport, så må alle kluter settes til. Jeg inviterer til felles innsats for alle som vil være med på dette. Og stiller gjerne opp hvis dere i Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker mer informasjon og samarbeid!


Et hyggelig, men også tydelig intervju med en som har tro på jernbanen og vil arbeide for jernbanen og spesielt for Bergensbanen. Jeg ønsker henne lykke til med dette viktige arbeidet.
Et poeng som ikke kommer frem er pris!
Det er en skam at det er billigere å fly enn å ta toget. Det gjør at bare middelklassen har råd til være miljøvennlige.
Toget er ikke til å stole på lenger. Privatiseringen fjerner stordriftsfordeler, stort vedlikeholdsetterslep, buss for tog stadig vekk, kan vi utrede oss bort fra internasjonale klimaforpliktelser?? Da kan alle land det, ikke sant?
Oppgradering og vedlikehold før nybygging er det fornuftigste.
Flott initiativ!
Hvorfor ikke etablere bedre togskinner fra Oslo via Roa til Hønefoss. Mye enklere enn via Sandvika. Se utredningen For jernbane har gjort.