Dommedagsklokka – the Doomsday Clock – er et internasjonalt kjent symbol på hvor nær verden er en global katastrofe forårsaka av mennesker og vår egen teknologi. Klokka ble stilt 27. januar og viser nå 85 sekunder på midnatt, nærmere enn noen gang før i historien. Dette har vakt overraskende lite oppmerksomhet her i Norge.
Hans Martin Seip, professor em. i miljøkjemi og mangeårig ansatt i Cicero, orienterer om nytt fra klimaforskningen.
85 sekunder på midnatt
Organisasjonen Bulletin of the Atomic Scientists, som står bak og stiller klokka, ble dannet etter annen verdenskrig av blant andre Albert Einstein og J. Robert Oppenheimer. I 1947 ble klokka stilt for første gang. Den var da syv minutter på midnatt. Til å begynne med vurderte de bare faren for atomkrig, etter hvert er også andre mulige katastrofer tatt med.
Blant medlemmene som er med og stille dommedagsklokka, er en rekke nobelprisvinnere i fysikk, kjemi og medisin. Sammen representerer de den fremste ekspertisen på både naturvitenskaplige og samfunnsvitenskapelige felt.
I fjor var tallet 89 sekunder, også det nærmere midnatt enn noen gang før. I begrunnelsen sto det at å fortsette på den nåværende kurs var en form for galskap. I år heter det at Russland, Kina, USA og andre viktige stater stadig er blitt mer aggressive, konfronterende og nasjonalistiske. Hardt tilkjempet global forståelse bryter sammen og vi opplever en undergraving av det internasjonale samarbeidet som er avgjørende for å redusere risikoen for krig med kjernevåpen, klimaendringer, misbruk av bioteknologi og den potensielle trusselen fra kunstig intelligens. En kort omtale av disse fire områdene er gitt nedenfor.
Kjernevåpen
Om denne trusselen står det i begrunnelsen at negative trender, både gamle og nye, har blitt forsterket. Spesielt nevnes krigen mellom Russland og Ukraina, konflikten mellom India og Pakistan og konflikten mellom Iran og Israel/USA. Muligheten for at USA vil gjenoppta testing av kjernevåpen er også omtalt.
Konkurransen mellom stormaktene har utviklet seg til et rent våpenkappløp med et økende antall kjernevåpen i Kina og modernisering av utskytningsbaser i USA og Russland. USAs planer om et nytt forsvarssystem, Golden Dome, kan føre til et større våpenkappløp som også vil omfatte verdensrommet. I begrunnelsen står det at den siste større avtale om begrensing av kjernevåpen, New START, utløper snart, og at det ser ikke ut til at den vil bli forlenget. Den er nå utløpt.
Klimaendringer
Omtalen av klimaendringer er nok stort sett velkjent for de som følger med litt på dette feltet. Temperaturutviklingen med særlig høy overflatetemperatur de siste tre årene nevnes. Den hydrologiske syklusen tilføres mer energi og medfører mer flom og tørke mange steder. Det er anslått at 3,6 milliarder mennesker har utilstrekkelig tilgang på vann i minst en måned i året. Tallet kan øke til 5 milliarder i 2050.
Noen lyspunkter nevnes også, spesielt den raske utviklingen av fornybar energi, og at CO2-utslippene i Kina ser ut til å ha flatet ut.
Biosikkerhet
Her omtales flere felter der utviklingen gir grunn til bekymring. Bl.a. mindre kontroll og begrensninger på offensive biologiske våpenprogrammer og nedbyggingen av infrastruktur og ekspertise innen helse i USA. I tillegg trekkes frem en trussel omtalt som fremstilling av selvkopierende «speil-liv». Mange molekyler kan forekomme i to former som er speilbilde av hverandre, som høyre og venstre hånd. Naturen foretrekker normalt en av de to formene. Forskere helt tilbake til Louis Pasteur har spekulert på om det kan dannes liv der molekylene finnes i den andre formen. I de siste årene har noen få forskere foreslått å syntetisere speil-liv i laboratoriet. Hvor lett dette er, og hvilke effekter det kan få, er ukjent, men det advares sterkt mot dette i dokumentet.
Kunstig intelligens og beslektede trusler
KI representerer både muligheter og trusler. Det har blant annet gitt bedre kjennskap til struktur av og interaksjoner mellom proteiner, nukleinsyrer (DNA, RNA) og andre molekyler og ioner. Men det er også fare for at KI kan benyttes til å fremstille nye patogener og biologisk våpen. KI kan benyttes til å skape større kaos i informasjonsflyten, noe som vil være et alvorlig hinder for effektive tiltak for å redusere trusler for bruk av kjernevåpen, bekjempe pandemier og begrense klimaendringene.
Tiltak: Hva kan gjøres?
I begrunnelsen angir Bulletin of the Atomic Scientists også noen tiltak for å få verden tilbake fra stupet. Framfor alt må internasjonalt samarbeid erstatte internasjonal konkurranse. Mer spesifikt foreslås det blant annet:
- USA og Russland kan ta opp igjen dialogen om å begrense antallet kjernevåpen.
- Kongressen i USA kan avvise president Trumps kamp mot fornybar energi, og i stedet gi insentiver som vil føre til en rask reduksjon i bruken av fossilt brensel.
- USA, Russland og Kina kan starte samtaler om meningsfylte retningslinjer for hvordan kunstig intelligens kan innføres i militærvesenet, spesielt i systemer for kjernefysisk kommando og kontroll.
- Nasjonale ledere, spesielt i USA, Russland og Kina, må ta ledelsen for å finne en vei tilbake fra stupet. Folk må kreve at de gjør det.
Jeg fryser på ryggen…..
Skal jorda unngå å bli ødelagt av atomkrig eller en miljø- og klimakatastrofe,er det bare en vei videre.Menneskene må samarbeide,bygge tillit mellom nasjonene og lage avtaler og ordninger som begrenser farer for utslettelse av alt liv.
Vi kan forsette som nå med ødeleggelse av natur og klima samt bruke store ressurser og bortkastet tid på våpenopprustning.Det vil bare med sikkerhet føre oss utfor stupet.Vi har fortsatt valget,men dommedagsklokka tikker.