Geovarme – usynlig og effektiv

Bergvarme er den usynlige energikilden Norge ikke har tatt i bruk, selv om potensialet er mye større enn de fleste forestiller seg. Det sier Bjarte Lønøy, som er leder av Geothermal Energy Association of Norway (GEAN). Til daglig er han forsker ved Norce i Bergen, og vi møtte ham der for å få vite litt mer om mulighetene framover.

GEAN er et faglig nettverk som jobber for å fremme geotermisk energi, særlig bergvarme og sjøvarme, forklarer Bjarte Lønøy. I Norge har vi per i dag ca. 70 000 installasjoner, som produserer anslagsvis 4 TWh per år. Det er ikke så verst, men potensialet er regnet til å være over 30 TWh varme. Og da begynner det å monne! Det tilsvarer 20 % av den norske el-produksjonen i et normalår. Sammen med energisparing vil det kunne levere svært mye av det som trengs for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050.
– I tillegg er bergvarme nærmest konfliktfritt, med små naturinngrep og uten skjemmende eller dominerende installasjoner. Likevel har det ikke tatt skikkelig av. Hvorfor?
– Det er i hvert fall ikke et teknisk problem. Teknologien er standard hyllevare, vil jeg si. Utfordringen er kanskje systemforståelse og usynligheten. En vindmølle eller en oljerigg ser du på lang avstand. Et borehull under bygget ditt er det ingen som legger merke til. Et bergvarmeanlegg står ofte anonymt i en container ved siden av bygget. Det gjør at folk ikke forholder seg aktivt til det, selv om det leverer varme hver eneste dag.
– Så det handler rett og slett om at bergvarme er for usynlig!
– Ja, på mange måter. Også i den forstand at vi i Norge ikke er så flinke med å synliggjøre resultatene av det som faktisk skjer på området. Det finnes en nasjonal database for geotermi-brønner, men ikke alle melder inn, og det er uklare retningslinjer for hva som skal rapporteres. Dermed får vi for lite data på effektivitet, drift og samfunnsnytte, og det gjør det også vanskelig å sammenligne med andre energiformer.
– Hvordan påvirker dette sammenligningen med for eksempel vanlige fjernvarmeanlegg?
– Det gjør det komplisert. I et land som Sverige er mye av fjernvarmeinfrastrukturen allerede betalt gjennom offentlige midler. Her til lands må anlegg for bergvarme bære investeringen selv. Dette burde vi samkjøre mye bedre enn i dag. Fjernvarmeanlegg og industri har ofte store mengder overskuddsvarme, særlig om sommeren. I dag slippes mye av dette rett ut. I stedet kunne varmen vært lagret i grunnen og brukt senere.
– Mer fornuftig bruk av overskuddsvarme virker å være et viktig poeng for deg …
– Absolutt. Og ikke bare fra fjernvarmeanlegg, men også fra for eksempel kraftkrevende datasentre som omdanner mesteparten av strømmen de bruker til varme. Det samme gjelder mye tradisjonell industri. Hvis vi ser systemisk på energibruken, kan vi utnytte denne varmen i stedet for å la den gå ut i lufta og til spille.
– Da må varmen lagres.
– Ja, og det finnes flere gode løsninger. Man kan lagre varme i borehull og i fjellmassen rundt, eller i fjellhaller. Norge er jo ganske unikt når det gjelder underjordiske hulrom. I Kristiansand vurderes nå gamle oljetanker i fjell der varmen kan lagres i vann. Slike anlegg kan forsyne en hel by med varme i én til to uker, avhengig av sesong.
– Så dette handler også om beredskap.
– Ja, helt klart. Når vi ser hvordan energiinfrastruktur brukes som våpen i krig, blir lokal varmeproduksjon og lagring et sikkerhetsspørsmål. Bergvarme gir oss et mer robust og desentralisert energisystem.
– Tilbake til de store mulighetene for oppvarmingsformål – hva kunne bety dette for strømforbruket vårt?
– Her må vi huske at Norge er spesielt. Rundt halvparten av all vår elektrisitet brukes til oppvarming. En offensiv satsing på bergvarme kan redusere dette betydelig og frigjøre strøm til andre formål. Det kan også redusere behovet for kostbare oppgraderinger av strømnettet, ved å redusere behovet for noen av de største overføringene av elektrisitet.
– Men for folk flest – blir det ikke veldig dyrt å installere?
– For en enebolig kan investeringskostnaden ligge på rundt 200–300 000 kroner. Det er mye penger, men det er viktig å skille mellom de ulike delene av anlegget. Selve systemet – varmepumpe, rør og teknisk utstyr – har typisk en forventet levetid på 30–40 år. Borehullet derimot, som ofte er den dyreste enkeltkomponenten i et bergvarmeanlegg, har vesentlig lengre levetid, gjerne 50–100 år eller mer. Det betyr at brønnen i mange tilfeller kan brukes på nytt når resten av systemet oppgraderes eller skiftes ut, noe som gir god langsiktig økonomi. For større boligprosjekter og næringsbygg faller kostnaden betydelig per boenhet, og da blir dette ofte en svært konkurransedyktig løsning.
– Hva tenker du om solenergi, som også blir produsert lokalt, i kombinasjon med bergvarme?
– Det er en god kombinasjon. Vi kan tenke oss solfangere som gir varme som lagres i grunnen om sommeren, og solceller som kan levere strøm til varmepumpene. Da får du et svært effektivt og robust system.
– Hva med dyp geotermi og strømproduksjon, det er vel også en mulighet?
– I Norge er dyp geotermi for elektrisk produksjon foreløpig lite aktuelt på land. Den geotermiske gradienten er gjennomgående lav, noe som gjør at man må bore svært dypt for å oppnå tilstrekkelige temperaturer. Det forskes både nasjonalt og internasjonalt på løsninger som kan gjøre dette mer aktuelt over tid, men for norske forhold i dag er varmeproduksjon klart det mest realistiske bruksområdet for geotermi
– Til slutt, Bjarte, hva må til for at vi skal få et gjennombrudd, slik at bergvarme virkelig kan ta av og levere i et omfang som endrer det norske energisystemet i bærekraftig retning?
– Politisk vilje, tydeligere satsing, bedre data og mer penger. Vi trenger klare rapporteringskrav, flere utstyrsleverandører og bedre støtteordninger. Men like viktig er kommunikasjon: å formidle og forklare hva bergvarme er, hva det kan brukes til, og hvorfor det er energi- og klimapolitisk viktig. I bunn og grunn er det kke vanskelig å forstå, så her gjelder det å gå løs på oppgaven. Jeg er optimist – og tenker at tida arbeider for våre løsninger. Det skulle bare gått litt fortere!

Fra Teknologirådet: Teknotrender for Stortinget 2026