Torgeir Rebolledo Pedersen er en mangfoldig forfatter som er opptatt av både natur og mennesker. Bikuben var godt besøkt i dag, og BKA-ere og andre publikummere på «Lunsj og Lyrikk» fikk som ventet et møte med hans karakteristisk slentrende, uhøytidelige poesi, med bruk av ordspill og ironi – ofte samfunns- og samtidskritisk.
Hva vet trærne?
Av Ivan Chetwynd (tekst og bilder)
Torgeir Rebolledo Pedersen skulle lese dikt om naturen, så han begynte med å minne om at mennesket er en del av naturen, et pattedyr.
Mennesket er uten naturlige fiender,
mennesket er uten naturlige venner.
I et dikt som faktisk ble sitert i en offentlig utredning om miljøet sammenligner han mennesker og trær.
Trærne
er levende vesener som ikke vet
at de ikke vet.
Mennesket
er eneste levende vesen
som vet at det vet.
Men i dag har vi postmoderne hjerner, som kan postulere at
Mennesket
er eneste levende vesen
som vet at det ikke vet
(men stiller ikke flere spørsmål
av den grunn)
Men kanskje vi tror vi kan skyve ansvaret over på trærne?
Tror den postmoderne hjerne
trærne vet
at vi ikke vet?
Og når mennesket kommer opp i min alder, kan det har problemer med hørselen.
«Å minelegge er lieutenants lodd», leste Torgeir. Og jeg mente at han leste videre at «å minelegge er en dikters lodd». For en sterk metafor om diktningens makt! tenkte jeg. Men det han faktisk leste var: «Å minnelegge er en dikters lodd». Egentlig like sterk og mer anvendelig.
Diktene han leste denne halvtimen på Det Norske Teatret kunne vekke minner, det var bilder som kunne, ja, sprenges som miner i hjernen. Han leste om bytrær, kråker, albatrosser og meitemark. Og barna.
Når barna spør
hvorfor avspises de
med avrevne skorper
… fra fedres og mødres, bestefedres og bestemødres, oldefedres og oldemødres
fra tippoldefedres og tippoldemødres
metusalemgamle sår
når barna spør
hvorfor må himlene svare
med bomber og granater
Nei,
når barna spør
må himlene svare
med frøvær
Om somrene snør himlene og almene med frø som vi kan vasse i, kimen til fremtid og nytt liv i barnas hjerne. Og
barna skal juble
for almer og himler.