Torild Wardenær har utgitt tolv diktsamlinger og skrevet om truede arter i 30 år. Hun er prisbelønt og er oversatt til flere språk. Tilhørerne på dagens halvtime med «Lunsj og Lyrikk» fikk vite om levende vesener med fornemme navn som står på rødlisten og er i fare for å bli utryddet i Norge. Stemningen var likevel riktig god på Bikuben!
En bille på kirkegården og en sopp på underarmen
Av Ivan Chetwynd (tekst og bilder)
Det gjelder å legge merke til ting man ser. En forbipasserende la merke til en stor bille i den gamle kirkegården i Tønsberg. Han sendte et bilde av den til en insektforsker – og fikk til svar at bilde måtte være fake news. Det viste en eremittbille – en art som ble utryddet i Norge for flere hundre år siden. Trodde man. Men den hadde overlevd i asketrær på kirkegården. Nå kunne asketrærne bli felt, så billene ble flyttet til et tryggere hjem ved Berg fengsel, der den kan leve videre – i åpen soning.
Klima- og naturkampen fordrer ikke bare kunnskap, har Dag O Hessen skrevet. Følelser er også nødvendig. Men hvordan kan man engasjere følelsene for klimaet og truede dyrearter hos yngre mennesker? Torild Wardenær har et par forslag.
Hun var på et tatoveringstudio, der en ung mann ville ha noe imponerende på kragebenet.
– Hva med en ål?
– En ål?!!
Da kunne dikteren fortelle om hvordan ålen har vært en viktig ingrediens i matlaging gjennom mange generasjoner – den rene delikatessen. Så er det dens lange historie; den ble observert av selveste Kristoffer Columbus … Men det kunne bli slutt. Ålen er i fare. Tenk å ha dens minne tatovert på overkroppen …
– Jeg skal tenke på det …
På et senere tidspunkt foreslo hun tatovering av en navlejordstjerne – den runde formen ville ta seg ut på underarmen like ved ålen. Den er en sopp …
– En sopp?!!
Den ser ut som et fartøy fra det ytre rom; kanskje den overfører beskjeder til utenomjordiske makter …
– Jeg skal tenke på det …
Så ble hun med på en heavy metal-konsert. Hun kunne fortelle etterpå at det så nesten ut som om navlejordstjernen glødet der på underarmen da bandet spilte. Hun snakket videre om jerven med dens fryktinngytende kjeft, og dens brøl som ligner på bandets gitarer når lyden deres er på det sterkeste.
Ved den neste konserten var jervens latinske navn, gulo gulo, med i refrenget til en av bandets låter.
Kanskje det er håp for de rødlistede artene likevel? De bidro i hvert fall til en fornøyelig og innholdsrik halvtime på Det Norske Teatret.
Rudi Kessel fra Besteforeldrenes klimaaksjon ledet møtet i Bikuben i dag. Foto: Ivan Chetwynd