«Det er på tide å krasje klimafesten og ta fram kalkulatoren.» – Mens Europa rammes av nye hetebølger og skogbranner, er dette budskapet vi møter på facebook-sida til lederen for Norges største parti. Det utfordrer hele klimabevegelsens kriseforeståelse. Hvordan forholdet vi oss til dette? Det skal BKA diskutere i Arendal mandag.
VI MÅ HENGE BJELLA PÅ KATTEN!
En innledning til debatt, ved Halfdan Wiik
La meg begynne med å minne om at BKA er en tverrpolitisk organisasjon. Det er det første som står i BKAs formålsparagraf. Derfor er det ikke uproblematisk å utpeike et bestemt parti til en særlig trussel mot det vi står for. Men etter mitt syn er det blitt nødvendig. Og jeg skal forsøke å begrunne hvorfor.
Som dere kanskje husker fra stortingsvalget i fjor, så fikk vi der flere sammenlignende undersøkelser av partia når det gjelder standpunkter til miljø og klima. På samtlige kom FrP dårligst ut!
- Greenpeace rangerte partia ut fra 40 voteringer i Stortinget om klima, natur, olje, osv. FrP fikk 0 av 40 poeng.
- Naturvernforbundet stilte 44 spørsmål om natur, samferdsel, klima, energi og forbruk. FrP hadde flest nei-svar og havna helt på bunn.
- Regnskogfondet ga FrP terningkast 1, lavest av alle partiene, i vurderingen av politikk for regnskog og urfolks rettigheter.
BKA sentralt foretok ingen slik rangering i 2025. Men lokallaget i Bergen gjorde det, basert på undersøkelsen til Kirkens Nødhjelp og egen gransking av partiprogrammene. Lokallagsleder Karin Lovise Skjerdal konkluderte: «FrP er i en kategori for seg selv. Da vi skulle gi dem karakter, måtte vi finne opp en sjuende og blank side på terningen!»
Det må nevnes at flere andre partier kom dårlig ut, særlig Høyre og Senterpartiet. Etter valget har vi sett en negativ utvikling også i KrF, jf. partiets nye slagord: «Baby, bolig, bil» Skuffende og alarmerende fra et parti som tidligere sto miljøbevegelsen nær!
Det er all grunn til å være bekymra for valget i 2029, med et dominerende FrP i ledelsen for ei borgerlig blokk. Det kan bli et veldig tilbakeskritt for mye av det vi tross alt har av miljø- og naturvernpolitikk i dette landet. Allerede valget i 2027 kan føre til sterkere tilbakerulling av miljøpolitikken slik vi nå ser i FrP/Høyre-styrte kommuner. Det gjelder Bergen der jeg bor, og jeg er sikker på at dere har flere eksempler på det samme.
Problemet er ikke bare størrelsen til FrP. De har fått veldig høg sjøltillit og blir stadig mer pågående. Med Tor Mikkel Wara i spissen er det hån og latterliggjøring av klimapolitikken som står på dagsorden. Klimaendringene er ingen eksistensiell krise for menneskeheten. Bl.a. skal regnskogsatsinga avvikles – det blir kalt symbolpolitikk og statlig sløseri med «våre penger».
Ifølge redaktør Skjalg Fjellheim i Nettavisen er angrepet på klimapolitikken nøye planlagt. Det er FrPs nye vinneroppskrift, skriver han:
«I Frp er man trygge på at de fleste andre partiene de neste årene, i aksen sentrum mot høyre, vil bevege seg i retning av Frps posisjon i klimapolitikken, uten at det nødvendigvis påvirker Frps oppslutning.
Det vil uansett være Frp som har sakseierskapet; troen på at deler av norsk velferd kan finansieres med kutt i bevilgninger til klima, og at her er det store penger å hente.
Når klima nesten bare handler om ulemper og skam, legger det til rette for en folkelig motreaksjon, Wara og Frp kan være på vei til å innkassere en klimaseier i 2029.»
Sylvi Listhaug har utnevnt Tor Mikkel Wara til klimapolitisk talsperson. Men på laget som rådgiver har de den moderne klimaskeptikeren Øystein Sjølie.
Den nye linja er en internasjonal trend blant høgrepopulistiske partier. Det dreier det seg om å nedtone og bagatellisere konsekvensene – i tråd med påstander fra økonomen Øystein Sjølie, som siden nyttår har vært ansatt som FrPs klimarådgiver. Selv 3 grader oppvarming er til å leve med, hevder han. Noen små øystater får det trøblete, men de aller fleste av oss vil oppleve framgang selv med fortsatte høge CO2-utslipp. Dessuten er det alt for dyrt å gjøre noe med dem.
Dette kan virke mer tilforlatelig og være mer forlokkende for mange enn gammeldags klimafornekting. Det er et budskap som appellerer til vår medfødte egoisme og går inn i en holdning som lyder om lag slik: «Ja, bare det blir slutt på sløseriet på miljø, klima, bistand, distriktslandbruket, osv. (alt dette er jo unødvendig luksus), så skal jeg få mer i lommeboka og alt skal bli så mye bedre.»
Hva skal være BKAs svar på dette? Det skal vi diskutere her i kveld. Vi er en tverrpolitisk organisasjon. Men det må gå ei grense ett eller annet sted.
Du må gjerne si at miljøpolitikken til de fleste partier er altfor dårlig. Det er sant. Men det er ikke sant at det bare er gradsforskjeller. FrP er i en egen kategori, som bergenslaget konkluderte. Ingen andre partier arbeider målretta for å så klimatvil, svekke miljøbevisstheten og undergrave føre var-forståelsen blant velgerne.
Vi må snakke høyt om dette. Vi må henge bjella på katten! FrP må konfronteres mer direkte, etter mitt syn. Og dette dreier seg om mer enn en saklig uenighet. Jeg er enig med BKAs nestleder Øyvind Wistrøm som mener det er et spørsmål om solidaritet og fellesskap. Slik sa han det til nettsida vår nå i sommer:
«Etter mitt syn handler det om et grunnleggende verdivalg. Skal klima- og naturkrisene overlates til den enkeltes valg, eller krever de politiske beslutninger og et sterkt fellesskap? Her går en viktig skillelinje, og her står FrP for en individualistisk ideologi som ikke kan fungere i en tid som vår. Min trygghet blir større når også andre er trygge. Min velferd er avhengig av andres velferd.»