Hvordan kan vi best skille politiske partier fra hverandre, hvis vi er opptatt av miljø, klima og global solidaritet? Hvem bør vi gi mer makt – og hvem bør ikke få det? For å finne ut av det har BKA-ere i Bergen tatt jobben og satt seg ned med partiprogrammene 2025–2029. – De kan være litt ulne, men viser hvilken retning det bærer i!
Karin Lovise Skjerdal er nestleder i BKA Bergen, og har i utgangspunktet stor sans for undersøkelsen til Kirkens Nødhjelp, sier hun. – De har gjort det vi opplever som en veldig god og veldig grundig vurdering. De har sett på i alt ti utviklings- og miljøspørsmål, og vi har særlig festa oss ved tre av dem:
Fra Kirkens Nødhjelp. Symbolene betyr: grønt – mye bra; gult – noe bra, større forbedringer trengs; rødt – store mangler
Dette har BKA Bergen supplert med egen programlesing, forteller Karin. – Vi valgte å se nærmere på partienes vilje til å gjøre noe med det store naturtapet, som er så skadelig også for klima. Vi ser da at forskjellene er store, større enn vi trodde, og vi har gitt terningkast og foretatt en helhetsvurdering – med bakgrunn i det vi selv har funnet og de tre punktene fa Kirkens Nødhjelp.
– Men allerede innledningsavsnittene til programmene gir viktige signaler. Syv av ni partier nevner klimakrisa her. Unntakene er Høyre og FrP. Vi ser også at åtte av ni støtter Norges klimamål under Parisavtalen. Unntaket er FrP, som stiller spørsmål ved om klimaendringene er så alvorlige som påstått, og også sår tvil om de er menneskeskapte. De er i en kategori for seg selv blant partiene. Da vi skulle gi dem karakter, måtte vi finne opp en sjuende og blank side på terningen. De gikk nemlig i minus når poeng skulle summeres!
Helhetsvurderingen er basert på de tre punktene fra Kirkens Nødhjelp (se ovenfor) samt BKAs spørsmål om naturverdier. Du kan selv se nærmere på undersøkelsen og hvilke kriterier som er brukt: Poengberegninger for partiene
– Men er det noen overraskelser her, Karin? Fra før visste vi jo at spriket er stort, fra de små grønne partiene på den ene ytterkanten til FrP på den andre – ikke sant?
– Det kan du si. Men for det første tror jeg ikke alle velgere, og særlig ikke de yngre, er klar over disse forskjellene – som det snakkes lite om i valgkampen. Dessuten ble jeg selv overrasket når jeg så hvor dårlig Senterpartiet, men også Høyre kommer ut. At partier som kaller seg konservative skal være så lite engasjert i å ta vare på naturarven, det er skuffende, må jeg si.
– Og hvor sikker er du på at terningkastene som dere har gitt, er riktige og rettferdige?
– Dette er ikke vitenskap, men etter beste evne og så objektivt og redelig som vi kan få til. Ellers er det jo ikke noe vits i. Og vi er sikre på at en del velgere bl.a. her i Bergen og Vestland vil finne det interessant – og, håper vi, legge vekt på når de står i valglokalet den viktige dagen 8. september!
BKA har sett på ulike alternativ ved årets stortingsval og peika på MDG, Rødt, SV og Venstre som dei beste miljøpartia.
Dette er problematisk. For det første er det kun stortingspartia som er undersøkt. Vi må ikke gløyme at det er andre parti og lister som stiller ved valet. Sjølv om dei ikke er representert på dagens Storting har dei ein miljøpolitikk.
Og dersom vi ikkje tør peike på andre alternativ og snakke om behovet for forandring, vil vi ende opp med å konsolidere politiske miljø som fremmar «business as usual». Og den sikraste vegen til «ingen forandring» er å støtte dei partia vi alltid har stemt på
Den største feilen ved denne undersøkinga er at den overser partia sitt syn på det militærindustrielle kompleks. Dette er i dag det største trugsmålet mot menneske, miljø, natur og klima.
Sjansane for ein større militær konfrontasjon eller ein kjernefysisk krig er stor. Det er mektige krefter bak våpen, opprusting, militærvesen og verdas mange krigar.
Alle partia på denne velgarguiden støttar bruk av milliardar kroner til våpen og opprusting. Berre forsvarsforliket, som alle desse partia har stilt seg einstemmig bak, vil krevje 660 milliardar kroner ekstra til militære formål fram til 2036. Kor i all verda ligg miljøperspektivet her?
Miljørørsla må nå slutte å sjå på dette som eit skummelt tabuområde som vi helst bør la ligge. Held vi fram med å unngå dei vanskelege spørsmåla blir vi redusert til ein politisk parentes. Folk er opptekne av fred og nedrusting og fryktar for framtida. Dei ser etter alternativ. Det nyttar lite med strandrydding, vern av våtmarker eller gjenbruk dersom krig skulle bryte ut. Og kva vil vi svare våre barnbarn når dei spør. Kva gjorde dere for å stoppe det?
Det er vi i Bergen som har gjort denne undersøkelsen. Steinar Eraker mener vi burde tatt med samtlige partier, ikke bare de som nå er på Stortinget. Jeg forstår innvendinga. Men det er hele 18 av dem, og jeg tror det ville bli en nokså uoverkommelig jobb – som heller ingen andre organisasjoner prøver på. Når det gjelder det andre spørsmålet, om militarisme, opprustning, osv. er det noe BKA ikke har tatt stilling til, men som vi kanskje bør gjøre. Det må i så fall tas opp i full bredde på et landsmøte, tenker jeg.