I 2023 kom Energikommisjonen med sine råd til regjeringen, en utredning med den nesten parodiske tittelen «Mer av alt – raskere». Deretter er det blitt vanlig å påstå at det går alt for sakte med ny kraftutbygging. Men da ser man bort fra naturskadene som følger med, mener Sigmund Hågvar. Dessuten finnes det andre muligheter.
Vi trenger ikke ødelegge mer natur for å få mer strøm
Dagsavisen 4. august 2026
Sigmund Hågvar, professor em. i natur- og miljøvern og medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
I Dagsavisen 30. juli argumenterte politisk redaktør Kristian Skard for omfattende utbygging av vindkraft på land. Han syntes myndighetene var tafatte i energipolitikken, og at kommunenes rett til å si nei til vindindustri var betenkelig.
Her følger en helt annen vinkling på hvordan energimangelen kan løses, uten å ødelegge vår enestående natur, som for øvrig også er europeisk natur.
Vårt største «batteri» er våre dårlig isolerte hus. Dersom regjeringen prioriterte sine milliarder på å etterisolere hus, ville man raskt frigjøre store mengder energi. Videre er det mye å hente ved å effektivisere eksisterende vannturbiner. Varmepumper kan hente varme fra jord, berg og sjø. Solceller på byens mange tak er enkel match. Og batterier på husvegger kan samle opp strøm.
Dessuten finnes en rekke andre smarte måter å spare energi på og mange måter å redusere vår enorme sløsing døgnet rundt. Vindkraft er dyrt, svært naturødeleggende, produserer problemavfall og fratar kommunene viktig rekreasjonsnatur. Og husk: Det blåser ikke alltid.
Kristian Skard og jeg er enige i en ting: Regjeringen er tafatt i energipolitikken. Men vi er helt uenige i tiltakene. Det bunner blant annet i at vi tilsynelatende har ulikt syn på verdien av å bevare norske naturverdier.
Særlig landskapsverdiene er et stebarn i norsk naturforvaltning. Det er et paradoks at norsk natur er truet mer enn noensinne. Norge har alltid vært ivrige på å undertegne internasjonale konvensjoner om naturvern, men praktiserer en respektløs politikk overfor vår natur.
Det er fortsatt tid til å starte «produksjonen» av ny energi ved å redusere unødig forbruk og sløsing, og å hegne om våre naturherligheter. Det ville vært et grep som kommuner og befolkning ville verdsatt høyt.
For natur, ikke minst den intakte, er for mange mennesker produsent av livskvalitet. Og vi har allerede produsert for mye natursorg i den norske befolkningen.
Fra et dikt av Sigmund Hågvar.
Så enig med Sigmund Hågvar – landskap er et stebarn, i norsk naturforvaltning. Men ennå mer i resten av samfunnet som enten setter i gang eller aksepterer det meste. Å se hvordan det fine norske landskap (natur- og kultur) kvernes opp for å gi plass til et mylder av veier, hyttefelt, marinaer, næringsparker, logistikkanlegg, outlets, kraftledninger og energianlegg er en pine. Energigruppens rapport «Ingen Kraftkrise i Norge» viser at det ikke er behov å bygge ut vesentlig mer kraft. Energieffektivisering og utnyttelse av omgivelsesvarme kan frigjøre nok strøm til å elektrifisere nesten all fossil energibruk i Norge. Og beholde vårt strømoverskudd. Ukontrollert etablering av dataanlegg er med på å true dette bildet. Og de vil ødelegge landskap og natur; først ved å etablere arealslukende og ruvende anlegg med tilførselsveier og så kreve store mengder strøm. Som presser bygging av vindkraft og kraftledninger. Med ytterligere ødeleggelse av natur og landskap. Et slags omvendt kinderegg.
Vi må ha mer strøm dersom politiske målsettinger skal opprettholdes. Største insitament til energisparing, ENØK, er strømprisen. Tiltak som øker strømprisen er det ingen politikker som våger å tenke på. Dersom man våger å fjerne Norgespris vil det bli fart i energisparingen i privat sektor. Alt skal elektrifiseres, det gjelder innen offshore, samferdsel, og industri. Dette er politikerstyrte vedtak for å redusere utslipp fra fossil brensel.
I eit brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen,lovar statsminister Støre at Norge skal forsyne EU med elektrisk kraft tilsvarande 30 GW innan 2040.Brevet er datert 20.mai 2022.30 GW er bortimot heile Norges samla kraftproduksjon i dag.Kva konsekvensar vil dette få for nedbygging av naturen i landet vårt?