Norge er annerledeslandet når det gjelder elektrisk strøm. Vi har hatt så mye av den, og den har vært så billig, at vi har vent oss til å bruke den til de enkleste formål, som å varme opp boligene våre. Men fornybar elektrisitet er en knapphetsvare, som trengs til bl.a. klimaomstilling. – Derfor må vi gå nye veier når det gjelder enklere behov!
Artikkelen sto som kronikk i Adresseavisen 4.8: Energiløsning uten naturinngrep Interesserte kan også se BKA-rapport 2026: Kraftbalanse mot 2050 På Arendalsuka arrangerer NTNU temamøte om «lagring av varme i fjell». Geothermal Energy Association of Norway ser på geotermisk energi som «del av fremtidens energiberedskap».
Energiløsning uten naturinngrep
Kjell H. Sivertsen
Elektroingeniør og energiutreder Besteforeldrenes klimaaksjon
Randi Kalskin Ramstad
Dr.ing. grunnvarme, fagansvarlig Asplan-Viak
Førsteamanuensis II, Institutt for geovitenskap NTNU
Heldigvis finnes det en god erstatning for elektrisitet – og den ligger rett under føttene våre: Bergvarme har et energipotensiale på minst 33 TWt (terawatt-timer), og det tilsvarer hele 20 % av Norges strømproduksjon i et normalår.
I fagmiljøene defineres denne energiformen inn i samlebetegnelsen omgivelsesvarme. Dette er varme som tas fra omgivelsene våre og som har utspring i solas stråling på jorda. Til denne kategorien hører også sjøvarme, luftvarme og varme fra solfangere. – Geotermisk energi er nær beslektet, men her hentes energien fra større dyp der jordas indre er varmekilden.
Omgivelsesvarme har mange fordeler: Energien er billig, gir ikke naturinngrep og sparer kostbar nettutbygging. Den er fornybar, har lave klimagassutslipp, er kortreist og gir beredskapsfordeler. I tillegg vil en større satsing på omgivelsesvarme kunne gi tusenvis av sårt tiltrengte arbeidsplasser innen byggrelaterte næringer over hele landet.
Bergvarme hentes ut via borehull/brønner ned til typisk rundt 200 m dybde, der temperaturen gjennom året er rimelig stabil. En væskefylt dobbel slange i brønnen absorberer varmen og leverer den inn på en varmepumpe som hever temperaturen til en nyttbar verdi. Varmemengden som kan hentes ut per år ligger i området 80-100 kilowatt-timer per meter brønn.
Slike brønner har også den unike egenskapen at de kan benyttes både til å lagre varme fra sommeren eller kulde fra vinteren. Ved å bore mange brønner i ringer og i flere lag innover bygger man en såkalt geotermos. Hvis formålet er varmelagring, lades geotermosen med varme fra solfangere, fra lufta eller fra sjøvann – eller kanskje overskuddsvarme fra forbrenningsanlegg, industri, datasenter o.l. På vinteren kan denne varmen tas ut igjen til oppvarming av boliger, skoler og næringsbygg.
Et glitrende eksempel på et velfungerende varmelagringsanlegg ligger ved Fjell skole i Drammen: Her dekkes skolens oppvarmingsbehov av varmen fra en geotermos som ligger under en parkeringsplass. Strømforbruket til hele skolen er så lavt at det tilsvarer bare en middels enebolig.
I Trondheim skal på lignende måte all varme til oppvarming og tappevann i den nye bydelen Nyhavna med 5000 boliger komme fra en geotermos. Det vil redusere det årlige strømforbruket med 70-80 % i forhold til tilsvarende boliger!
Nabolandet Sverige har satset på bergvarme i mange år, og i enkelte boområder har annethvert hus et bergvarmeanlegg. De tar årlig ut 23 TWt varme fra bergvarme, mens Norge tar ut bare 4 TWt. Hvorfor er interessen for bergvarme så laber i Norge? Henger det i vår vanetenking, eller er teknologien og mulighetene for lite kjent?
Det står i alle fall ikke på kunnskapen – Norges ekspertise på området er i verdenstoppen. Men dessverre når ikke fagmiljøene igjennom hos myndighetene. Utbyggingen kunne ha begynt i morgen – boreriggene, håndverkerne og ingeniørene står og venter på oppdrag.
Dessverre fikk lønnsomheten seg et skudd for baugen sist høst da Norgespris ble innført: Nå lønner det seg ikke for privatpersoner verken å spare strøm via omgivelsesvarme eller energiøkonomisering (enøk), og strømforbruket øker nå for første gang på mange år. For å endre dette forhold fins det flere anerkjente alternativer. Norgespris kan for eksempel erstattes med en såkalt flat strømstøtte som vil ha en bedre fordelingseffekt mellom velstående og dårligere stilte familier, og da vil det igjen bli lønnsomt å spare strøm. Alternativt kan staten velge å subsidiere sparetiltak direkte via Enova.
Enova kjenner til sparepotensialet med enøk og bruk av omgivelsesvarme, men de er låst i sine avtaler med Energidepartementet til andre formål. NVE kjenner også til dette, men løfter det ikke fram i sine kraftbudsjetter. – Og hvor er viljen til å tilrettelegge for strømsparing hos politikerne på Stortinget, i Energidepartementet og hos statsråden?
Vi bør absulutt satse på denne energikjelda. I tillegg til å vere stabil og lite forureinande kan den også fungere som ein del av beredskap. I tilfelle krig eller naturkatastrofer, er den tryggere enn energi som må tilførast via kraftlinjer og produseres i dammanlegg.
Det er også mogleg å bygge inn element i sjølve konstruksjonen (peker) som redusere kostnader.
Her lærte jeg et nytt ord – omgivelsesvarme. Det er så billig med strøm at få gidder å sette seg inn i alternativer og sparing. Her kan BKA bidra med fakta og kunnskapsbasert opplysning til politikere som må endre rammebetingelsene.