Hva gjør klimaskeptikerne, når det å nekte for at vi har en global oppvarming ikke lenger slår så godt an? – Jo, da får vi høre at klimaendringene ikke er så farlige likevel, vi kan fint takle både 2 og 3 grader og de økonomiske konsekvensene er beskjedne. Det er de mange klimatiltakene og ikke bruken av fossil energi som er problemet!
Professor emeritus i miljøkjemi Hans Martin Seip har arbeidet med klimaforskning siden begynnelsen av 1990-tallet. Nesten like lenge har han vært opptatt av fenomenet klimaskepsis og klimafornekting, som i Norge står sterkere enn de fleste andre steder, sterkere enn i USA ifølge undersøkelser.
Seip har laget en egen «klimaskeptiker-veileder», der han prøver å svare på de 10 vanligste påstandene. Men det vi ser, er at fenomenet ikke er statisk, forklarer han. Sjeldnere enn før møter vi dem som blankt nekter for at vi har klimaendringer. Nå går det mer i retning av å nedtone konsekvensene, som gjerne bagatelliseres ved hjelp av spekulative økonomiske kalkyler. Jamfør påstand nr. 9 og 10 i veilederen:
- Påstand 9: Klimaendringene er reelle, men de økonomiske konsekvensene er små sammenliknet med konsekvensene av å begrense temperaturstigningen til under 2 grader.
- Påstand 10: Redusert energiproduksjon fra fossil brensel vil i særlig grad gå utover fattige land. De trenger slik energi for økt vekst.
Seip trekker fram økonomen Øystein Sjølie, som nå er ansatt av FrP som partiets klimarådgiver. I «Oljeboka» (eget forlag, 2024) argumenterer han for at verden vil være langt rikere i 2100, også når klimaskader trekkes fra. Ser vi på Norge vil klimaendringene være et veldig lite problem og svare til en netto kostnad på rundt 0,2 prosent av beregnet «nytte» ved middels høye utslipp.
Eksakte tall som dette har ofte noe besnærende ved seg, mer enn de gamle bastante påstandene som vi husker fra bl.a. Carl I. Hagen. Men de er like misvisende, mener Seip. – For det første finnes det internasjonalt kjente økonomer som er kommet til helt andre tall. En ny studie konkluderte med at en økning på 1 ºC i global temperatur gir en reduksjon i global BNP på over 20 % – i stor grad pga. økning i ekstreme klimahendelser. For det andre er det åpenbart at beregninger av framtidig økonomisk skade er heftet med ekstrem stor usikkerhet. Hvis vi slik forskere hevder, er i ferd med å passere vippepunktet for varmtvannskoraller, som vil dø ut de fleste steder i løpet av 10–20 år, kan ingen tallfeste kostnadene. Det blir ren gjetning. På litt lengre sikt vil dette gjelde flere vippepunkter, bl.a. er faren for en større svikt i Golfstrømmen høyst reell – med de enorme virkninger det vil ha på våre breddegrader.
Hans Martin Seip forteller at han høsten 2024 (sammen med H Wiik) hadde en debatt med Øystein Sjølie i Klassekampen. – Han prøvde seg også der på en nedlatende tone, som neppe gjorde et godt inntrykk på avisas lesere. Men da jeg senere, etter en debatt på NRK1 2025 der Sjølie var med, sendte ham en mail med noen etter min mening saklige spørsmål, lot han all vanlig høflighet fare. Her er svaret jeg fikk:
«Jeg får stadig mail fra eldre karer med høy selvtillit som med basis i sin egen mage synes FNs klimapanel tar helt feil. De fleste av disse mener at CO2 ikke er en drivhusgass, eller liknende. Det er ganske uinteressant. Det er akkurat like interessant at du, med basis i din egen mage, mener IPCC underdriver truslene ved klimaendringer, eller overdriver problemene med å redusere utslippene. Ved innlegget i Klassekampen i fjor var det tydelig at du ikke forstår selv ganske enkle tekster dersom det står noe der som bryter med fordommene. Men lykke til videre, og håper for deres skyld dere fortsetter å føle dere moralsk overlegne. Det er en deilig følelse, helt ned i magen.»