De neste 20 år

til rich

Det begynte med et opprop fra 15 besteforeldre. 20 år seinere er vi 10 000 og har lokallag fra Agder til Alta. Da må vi spørre: Hvordan bruker vi vårt potensial for påvirkning? Hvori ligger vår kraft? Men også dette: Hva har det å si for oss at anti-klima-populistiske krefter nå fosser fram i landet vårt? Må BKA justere kursen, inn i ei ny tid?

Her er noe som ikke så mange kjenner til: Etter valget i fjor høst tok BKA kontakt med partienes stortingsgrupper og ba om et kort bli kjent-møte med overrekkelse av blomster og en enkel dialog om veien videre for norsk klimapolitikk. Alle sa ja – bortsett fra FrP-gruppa, som takka nei og ikke ønska å møte oss.

At partiet som nå er landets suverent største, allerede var i gang med å forberede et større angrep på klimabevegelsen og norsk klimapolitikk, er vi blitt klar over først seinere. Derfor var dette heller ikke tema på landsmøtet i Bergen i april, der vi diskuterte BKAs strategi og utfordringer framover. Derimot var vi veldig opptatt av våre muligheter for vekst. Landsstyremedlem Karin Andersen var den som uttalte seg aller klarest om behovet for at vi blir større. Medlemstallet bør dobles, minst! Hun satt på Stortinget i 24 år og veit hva hun snakker om når hun sier at kjøttvekta teller. Hun veit sjølsagt også at de par millionene i statsstøtte som BKA årlig mottar, fort kan bli borte, for eksempel ved et regjeringsskifte i 2029 – eller tidligere.

Det er noe djupt paradoksalt med Norge. Vi har et politisk flertall og ei regjering som både har et oppriktig ønske om å løse klimaproblemene – og et like oppriktig engasjement for oljeindustrien. Vi har en av verdens best utdanna befolkninger – og samtidig noe bortimot verdensrekord i faktavegring og klimaskepsis. Det vil altså garantert være behov for Besteforeldrenes klimaaksjon i 20 år til, minst! Men da må vi også kunne stå på egne bein og bære vår egen aktivisme – selv om de politiske konjunkturer blir tøffere enn de har vært til nå.

Jeg tror i alle fall vi gjør lurt i å være forberedt på litt av hvert. Vi kan godt være på vei mot en situasjon der de politikerne vi sliter med i dag, vil fortone seg som reine klimaaktivister – som det i det minste går an å ha en positiv dialog med. Hvis FrP-suksessen holder fram kan det bli et jordskjelv. I lengre tid har partiledelsen lagt planer for å så tvil om og punktere selve forutsetninga for den norske klimadiskursen slik vi kjenner den: dvs. enigheten om at vi går mot en svært alvorlig klimakrise hvis vi ikke greier å få ned utslippa.

For alt dette er nemlig sterkt overdrevet, hevder partiets klimapolitiske talsperson, Tor Mikkel Wara. Problemene er godt handterbare, også om global temperatur skulle stige 3 grader (i følge partiets nye klimarådgiver Øystein Sjølie, forfatter av «Oljeboka»). Dessuten fungerer egentlig ingen norske tiltak, inkl. regnskogsatsinga. De er alt for kostbare, står i veien for den enkeltes valgmuligheter, hemmer økonomisk vekst og omtales foraktelig som «symbolpolitikk» – et resultat av at klimabevegelsen har fått for stor innflytelse over samfunnsdebatten.

Er det noen som tror jeg tar for hardt i? Da kan du lese hva redaktør Skjalg Fjellheim skriver i en artikkel i Nettavisen i juni: «Frp har satt veteranen Tor Mikkel Wara på saken, og tror angrep på norsk klimapolitikk er partiets nye vinneroppskrift.» Du kan også se og høre Wara sjøl i et lengre intervju på YouTube der han håner og ler av ethvert klimatiltak.

På landsmøtet var det noen som spøkte med at målet for BKA må jo være å krympe, fordi vår innsats ikke lenger behøves, og slik at vi gamlinger kan gå tilbake til gyngestolen. Det tror jeg ikke så mye på. Jeg tviler vel også på at det er noe å trakte etter. Derimot har jeg stor tro på at vi kan bli 20 eller 25 tusen medlemmer og en organisasjon ingen kan ignorere. Vi er en unik verdiorientert organisasjon, i kamp for kollektiv fornuft. Derfor håper jeg fortsatt at de neste 20 år kan bli den fornyelsens tid våre barnebarn trenger – til tross for de politiske trendene som gjør seg gjeldende akkurat nå. Tingene har snudd før og vil gjøre det igjen. Folkebevegelser har forandra dette samfunnet flere ganger tidligere!

Én ting er jeg absolutt sikker på: Et kunnskapssamfunn som det norske har alle de ressurser som trengs for å løse de store klima-, miljø- og naturproblemene. Men det må vilje til. Og mot til forandring! Og det skal vi eldre og besteforeldre bidra til, på vår egen unike måte.

Spre klimavett,
del denne saken!

12 kommentarer

  1. Jarle Sylta | 12.07.2026

    BKA-haiku
    (2006-2026)

    Utviklinga fra
    femten til titusen på
    tjue år:svært bra!

  2. Torstein Fjeld | 15.07.2026

    Fin analyse av dagens klimasituasjon av Halfdan, men svært bekymringsfull ettersom Frp fosser frem.

  3. Øyvind Wistrøm | 15.07.2026

    Takk for gode refleksjoner.
    Ja, FrP fosser fram. Men det har de gjort tidligere også, og ved neste valg tok likevel mange «til fornuft» sett i forhold til gallup-prognosene.
    Men det betyr IKKE at FrPs økning på gallupen skal ignoreres. Tvert imot. Spørsmålet er hvordan vi i BKA svarer og først og fremst: hvordan vi snakker med «folk på gata» om FrPs argumenter.

  4. Morten Dåsnes | 15.07.2026

    I ei tid prega av kortsiktighet, er det flott at vi eldre makter å ha et langsiktig perspektiv og setter ambisiøse mål for vår oppslutning og samfunnspåvirkning. Også viktig at utfordringene med kunnskapsløs klimafornekting og Fremskrittspartiets klimapolitikk konkretiseres og problematiseres. En god start på dagen å lese denne lederartikkelen!

  5. Guttorm Grundt | 15.07.2026

    Bra analyse, men litt smal adresse. For FrP er ikke synderen alene, selv om de er størst. Både Høyre, Ap, Sp, KrF og Rødt er på sviktende front i Klimasaken. Samtidig er Frp landets nest største arbeiderparti, så noen deler av politikken deres må tydeligvis ha appell til gode folk. Jeg tror ikke det er klimapolitikken som trekker gode folk til FrP, det er nok andre viktig politiske saker som de andre partiene nok bør vurdere nærmere. BKA bør være forsiktig med å bli for partipolitisk.

  6. oddbjørg langset | 15.07.2026

    Ja, det må bli mainstream å få klimagassutslippa ned. Slik reduseres oljeavhengigheten – ved å øke bærekraftig grønn utvikling. Norge skulle ha råd til det, så vi får stå på å dele ut våre gode løpesedler, og tema-hefter til interesserte.
    Ja, hva er det som gjør at FrP fosser fram – økt grådighet? Blir flere rike, og færre betaler sin skatt med glede? Formueskatten må mere belaste de rike. Bka-stand må også fokusere bevare gratis Enhetsskole, mye helsehjelp, barnehage, alt som hjelper oss i Norge. Da gjelder det også å trygge barnas klimaframtid!
    Godt du skriver om dette, Halfdan – og kommentarer!

  7. Olaug Kristine Bringager | 15.07.2026

    For kritikerne av miljøbevegelsen er begrepet symbolpolitikk helt sentralt. BKA bør bidra til å diskutere og imøtegå dette argumentet på en mer nyansert måte fordi det har stor gjennomslagskraft. Mange miljøtiltak vil ha preg av symbolpolitikk – særlig sett i internasjonalt perspektiv – men er jo likevel viktige?

  8. Laila Mari Kvalsvik | 16.07.2026

    Halfdan, takk for ditt sterke engasjement i klimasaken, det vi alle som medlemmer i BKA, ønsker å gjøre noe med. Innlegget fra deg bør bli en ekstra vekker og motivasjon for oss alle .
    Vi må være optimister å tro at engasjement nytter! Det tok jo ikke lang tid fra medlemstallet økte fra 5000 – 10 000! Så hvorfor ikke la neste mål være 20 000?

  9. Torger Almaas | 17.07.2026

    Folk flest, nordmenn under 50, med høy boliggjeld tror på Frps lovnader om lavere skatter og avgifter. Nordmenn har ennå ikke blitt ramma nok av klimaproblemene. Ei uke med hetebølge og flom i noen vassdrag i Norge ser ikke ut til å endre holdningene. Det er skremmende –
    Og hva tenker de unge? Var «klimabrølet» en «masse-sugerende» kort periode? En stadig mindre del av ungdommen (de mellom 30 og 50 også) leser redaksjons-styrte medier og neppe klima-rapporter, så jeg tviler på om kunnskapen hos nordmenn flest er god nok.
    Har noen influensere over hodet vært opptatt av klimaet? Det er jo de som blir lest av de unge.
    Så lenge vi har en regjering som snakker med to tunger, dvs prøver å jobbe med kostbare klimatiltak (som Frp lett kan stemple som sløsing med statens penger eller kalle den symbolpolitikk) og gir grønt lys for leting etter mer olje, ser det ikke lyst for en grønnere politikk.

  10. Kari Kirkenær | 17.07.2026

    Symbolpolitikken er kjempeviktig å «motbevise»! Vi trenger en jordnær, forståelig, konkret prioritert handlingsplan som folk forstår. Vi må ta tak der vi kan gjøre mest for klima og miljø. Jeg har som mål å starte lokalgruppe her i Nes, Akershus i høst/vinter. På tide, når både Kongsvinger og Eidsvoll er i gang……..

  11. Rina Ihlen | 23.07.2026

    Rina Ihlen 23.07.2026
    Nå med hetebølger, flodbølger, tørke og skogbrann på vår klode, er det SKUFFENDE at ingen BEKLAGER til klima aktivister. Jeg etterlyser derfor følgende utsagn fra statsledere / politikere: «Dere (klima aktivister) skulle blitt hørt. Vi skulle satt i gang omfattende tiltak for å bremse utviklingen / klimakrisen.»

  12. Tone Viste Bie | 25.07.2026

    Jeg har i tiår snakket klimafornektere imot på nettet, prøvd å overbevise og heldigvis er vi mange som gjør det samme. Med en gang det er et oppslag om ekstremvær dukker de opp på banen mer eller mindre bevisste, mange med tinnfoliehatten på. De har mange grunner og ulike agendaer for å holde på, men får sjeldnere og sjeldnere siste ordet som er en lettelse – får ikke ‘dø i synden’ , som vi sa. Det kan virke håpløst, men hvis jeg (vi) kan overbevise en til å tenke annerledes eller skifte mening er det verd ‘møjen’,
    De besteforeldre jeg har snakket med er alle enige om problemet, noen har blitt svært velstående av oljeindustrien (Stavanger). Samtidig husker vi andre tider og levde under helt andre forhold før ‘oljeeventyret.’ Ikke minst husker vi annet vær med snø og is vekselvis som var normalt for denne regionen i uminnelige tider med vemod og tristhet for barnebarn, og oldebarn som har blitt fratatt dette. Vi Hadde heller ikke forestilt oss vi ikke skulle kunne stoppe klimautslippene i rimelig tid da vi ble advart for mange tiår siden.
    Strvgr. Aftenblad hadde nylig en reportasje om måker, som slet med å finne mat til seg og ungene og jeg skrev en mail om at jeg hadde forstått det og obervert at bestanden har sunket kraftig det siste tiåret og nylig begynt å mate dem utenfor bebyggelsen, noe som viste seg de hadde gjort i Sandnes med godt resultat og at burde bli en oppgave for kommunen el lign. Så der kom det litt naturvern på slutten – det hører med.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*