De neste 20 år

Det begynte med et opprop fra 15 besteforeldre. 20 år seinere er vi 10 000 og har lokallag fra Agder til Alta. Da må vi spørre: Hvordan bruker vi vårt potensial for påvirkning? Hvori ligger vår kraft? Men også dette: Hva har det å si for oss at anti-klima-populistiske krefter nå fosser fram i landet vårt? Må BKA justere kursen, inn i ei ny tid?

Her er noe som ikke så mange kjenner til: Etter valget i fjor høst tok vi kontakt med partienes stortingsgrupper og ba om et kort bli kjent-møte med overrekkelse av blomster og en enkel dialog om veien videre for norsk klimapolitikk. Alle sa ja – bortsett fra FrP-gruppa, som takka nei og ikke ønska å møte oss.

At partiet som nå er landets suverent største, allerede var i gang med å forberede et større angrep på klimabevegelsen og norsk klimapolitikk, er vi blitt klar over først seinere. Derfor var dette heller ikke tema på landsmøtet i Bergen i april, der vi diskuterte BKAs strategi og utfordringer framover. Derimot var vi veldig opptatt av våre muligheter for vekst. Landsstyremedlem Karin Andersen var den som uttalte seg aller klarest om behovet for at vi blir større. Medlemstallet bør dobles, minst! Hun satt på Stortinget i 24 år og veit hva hun snakker om når hun sier at kjøttvekta teller. Hun veit sjølsagt også at de par millionene i statsstøtte som BKA årlig mottar, fort kan bli borte, for eksempel ved et regjeringsskifte i 2029 – eller tidligere.

Det er noe djupt paradoksalt med Norge. Vi har et politisk flertall og ei regjering som både har et oppriktig ønske om å løse klimaproblemene – og et like oppriktig engasjement for oljeindustrien. Vi har en av verdens best utdanna befolkninger – og samtidig noe bortimot verdensrekord i faktavegring og klimaskepsis. Det vil altså garantert være behov for Besteforeldrenes klimaaksjon i 20 år til, minst! Men da må vi også kunne stå på egne bein og bære vår egen aktivisme – selv om de politiske konjunkturer blir tøffere enn de har vært til nå.

Jeg tror vi gjør lurt i å være forberedt på litt av hvert. Vi kan godt være på vei mot en situasjon der de politikerne vi sliter med i dag, vil fortone seg som reine klimaaktivister – som det i det minste går an å ha en positiv dialog med. Hvis FrP-suksessen holder fram kan det bli et jordskjelv. I lengre tid har partiledelsen lagt planer for å så tvil om og punktere selve forutsetninga for den norske klimadiskursen slik vi kjenner den: dvs. enigheten om at vi går mot en svært alvorlig klimakrise hvis vi ikke greier å få ned utslippa.

For alt dette er nemlig sterkt overdrevet, hevder partiets klimapolitiske talsperson, Tor Mikkel Wara. Problemene er godt handterbare, også om global temperatur skulle stige 3 grader (i følge partiets nye klimarådgiver Øystein Sjølie, forfatter av «Oljeboka»). Dessuten fungerer egentlig ingen norske tiltak, inkl. regnskogsatsinga. De er alt for kostbare, står i veien for den enkeltes valgmuligheter, hemmer økonomisk vekst og omtales foraktelig som «symbolpolitikk» – et resultat av at klimabevegelsen har fått for stor innflytelse over samfunnsdebatten.

Er det noen som tror jeg tar for hardt i? Da kan du lese hva redaktør Skjalg Fjellheim skriver i en artikkel i Nettavisen i juni: «Frp har satt veteranen Tor Mikkel Wara på saken, og tror angrep på norsk klimapolitikk er partiets nye vinneroppskrift.» Du kan også se og høre Wara sjøl i et lengre intervju på YouTube der han håner og ler av ethvert klimatiltak.

På landsmøtet var det noen som spøkte med at målet for BKA må jo være å krympe, fordi vår innsats ikke lenger behøves, og slik at vi gamlinger kan gå tilbake til gyngestolen. Det tror jeg ikke så mye på. Jeg tviler vel også på at det er noe å trakte etter. Derimot har jeg stor tro på at vi kan bli 20 eller 25 tusen medlemmer og en organisasjon ingen kan ignorere. Vi er en unik verdiorientert organisasjon, i kamp for kollektiv fornuft. Derfor håper jeg fortsatt at de neste 20 år bli den fornyelsens tid våre barnebarn trenger – til tross for de politiske trendene som gjør seg gjeldende akkurat nå. Tingene har snudd før og vil gjøre det igjen. Folkebevegelser har forandra dette samfunnet flere ganger tidligere!

Én ting er jeg absolutt sikker på: Et kunnskapssamfunn som det norske har alle de ressurser som trengs for å løse de store klima-, miljø- og naturproblemene. Men det må vilje til. Og mot til forandring! Og det skal vi eldre og besteforeldre bidra til, på vår egen unike måte.