Nye tall krever mer av Norge

Satsingen på klimabistand og klimafinansiering i fattigere land må økes og bli en sentral del av klimapolitikken. I følge en fersk rapport bør Norge bidra med 100 milliarder kroner årlig – til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og tap og skade. Det er et rettferdighetskrav og betyr mer enn femdobling av den norske innsatsen på området.

Lansering av rapporten «Norway’s Fair Share», mandag 4. mai. Foto: Nina Krizan/Forum for utvikling og miljø.

Av Andrew Kroglund

Det er fortsatt avgjørende med nasjonale utslippskutt, slik vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen. Men det ikke nok – Norge må gjøre mer internasjonalt. Rapporten «Norway’s Fair Share» oppdater tidligere tall på hva som er Norges rettferdige andel av internasjonal klimafinansiering. Den er utarbeidet av Climate Equity Reference Project på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Redd Barna, Changemaker og Forum for utvikling og miljø.

Rapporten er tankevekkende lesning, og beregner hva som er Norges rettferdige andel av den globale klimainnsatsen fram mot 2035. Dette er selvsagt kompliserte beregninger, men er basert på hvor mye hvert land bør bidra med for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Her ser en på prinsipper for rettferdig fordeling av ansvar og dokumentert historie og innsats i internasjonale klimaavtaler. Beregningene er gjort av  Climate Equity Reference Project, et internasjonalt forskningssamarbeid som utvikler metoder for å beregne lands rettferdige andel av den globale klimainnsatsen. Rapporten viser at Norge i dag ikke yter nok, og at vi ikke tar nok hensyn til vår store økonomiske kapasitet og høye utslipp over tid.

Under lanseringsarrangementet mandag ble rapporten overrakt statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet. Kari Sofie Bjørnsen (H) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG), begge medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomité, deltok også. Nå blir det opp til regjeringen å følge opp, ettersom norsk klimafinansiering skal gjennomgås i løpet av året.

BKA har brukt tidligere rapporter og tall for å kreve en økt norsk internasjonal klimabistand. Et av våre forslag på finansieringsmetode har vært å bruke et årlig uttak fra pensjonsfondet på 0,25 % Det er fortsatt en aktuell metode for å raskt kunne klare det hårete målet, men måtte økes til 0.5 % skal vi følge de nye konklusjonene. Det vil Norge og norsk økonomi leve godt med.

Hovedfunn fra rapporten

• For at Norge skal ta sin rettferdige andel av klimaansvaret, tilsvarer dette utslippskutt på 411 % innen 2035 – sammenlignet med 1990-nivå.
• Av dette kan 60 % tas gjennom nasjonale utslippskutt, mens de resterende 351 % må oppfylles gjennom internasjonal klimafinansiering og utslippskutt i andre land.
• Norge bør derfor bidra med omtrent 100 milliarder kroner årlig i klimafinansiering de neste ti årene: 62 milliarder kroner til utslippsreduksjoner, 15–23 milliarder kroner til klimatilpasning og 20 milliarder kroner til tap og skade.