Naturverdier i spill

Klima, miljø og naturverdier er utsatt som aldri før. Ifl. Riksrevisjonen er over 300 km² inngrepsfri natur bygd ned siste tiåret, til boliger, hytter, næringsareal og veier. I Ålesund ønsker det politiske flertallet nå likevel å ytterligere svekke de kommunale miljøambisjonene. Det burde ikke være mulig! mener BKA – se kronikk Sunnmørsposten.

Ålesund må ikke bli en sinke
Styret i BKA Sunnmøre v/Eigil Bele og Thor Bjørlo

En ny rapport fra Norkart på vegne av DNT viser at områder på størrelse med hele dagens bebygde areal i Norge er satt av til fremtidig utbygging. Mer enn 40 % av planene ligger i friluftsområder. Statsråden for Miljødepartementet, som burde hatt den oversikten, er rystet over at det står så ille til.

Det politiske flertallet i Ålesund ser derimot ikke ut til å bry seg. I formannskapets høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel har de brukt rødblyant for å stryke nesten alle passasjer i inneværende plan som handler om å ta vare på natur. Det er nesten som man ikke tror det når man ser hva som er strøket. Det framstår nesten ufrivillig komisk, men er alvorlig hvis ikke dette blir rettet opp igjen i den videre politiske behandlingen, slik BKA Sunnmøre har bedt om i vår høringsuttalelse.

Ikke bare er det en miljøpolitisk skandale om formannskapets strykninger blir stående. Vi er redd det også vil være svært skadelig for byens renommé. Ålesund har store natur- og kulturverdier. Det er grunn til å tro at disse også betyr veldig mye for byens innbyggere og for ansikt utad. Mange gir også uttrykk for at de flytter hit nettopp pga. den flotte naturen. Det er verdier vi må løfte fram og profilere. Å gjøre Ålesund til en gråere og mindre attraktiv by bør neppe være mål med kommuneplanen.

FNs bærekraftsmål, og at Ålesunds lokale bidrag til å nå målene, er foreslått strøket. Norge har sluttet seg til FNs 17 bærekraftsmål, og det er viktig å markere disse som et av grunnlagene for kommuneplanen, slik andre norske byer tar for gitt.

«For å redusere utslippene i vesentlig grad, kreve en omstilling av transportsektoren, som er en krevende og langsiktig prosess.» er foreslått strøket. Dette på tross av at det samtidig slås fast at de største lokale utslippskildene er sjøtransport og veitrafikk.

Søkelyset på identitetsmerket for Ålesund; torskestammen og Borgundfjordfisket, har fylt Sunnmørspostens avissider siden nyttår. 2024 var det første året Havforskningsinstituttet ikke fant spor etter en eneste skreilarve i Borgundfjorden. Men også den mer stedbundne kysttorsken er trua. Med dette som dramatisk bakteppe, har formannskapet i den nye teksten til samfunnsdel strøket følgende: «Ålesund består av 75 % sjøareal, og det er viktig å bevare en stabil torskestamme. Opprydding i forurenset sjøbunn og reduksjon av miljøskadelige utslipp står sentralt for å sikre vårt marine mangfold og verneverdige gyteområder.» Oppegående politikere kan da umulig stå inne for å stryke dette?

BKA-Sunnmøre ber om at dette tas inn igjen og styrkes med følgende tillegg: «Tildekking og opprydding i regi av «Reinere fjord»-prosjektet må følges opp med bevilgninger for vedtatt gjennomføring. For tida står denne oppfølgingen stille.»

Norge er blant landene i Europa som bygger ned mest natur pr. innbygger. Likevel foreslås følgende strøket i høringsteksten: «Arealendringer og nedbygging regnes i Norge som den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Tap av natur og grønne arealer truer også viktige økosystemtjenester som naturlig beskytter mot konsekvensene av klimaendringene». Hvordan gir det mening å stryke en så sentral og tydeliggjørende påpekning? Den må stå, og vi foreslår følgende tilføying: «Kommunen må føre streng praksis mot videre utbygging av store hyttefelt.»

Videre er følgende foreslått tatt ut: «Rullering av kommuneplanens arealdel basert på bl.a. ny naturmangfoldplan åpner for en kunnskapsbasert arealbruk som tar hensyn til sentrale naturverdier i kommunen.» Går man da altså inn for det motsatte: en lite kunnskapsbasert arealbruk, som ikke tar hensyn til sentrale naturverdier i kommunen?

Om næringsutvikling, arealbruk og bærekraftig naturforvaltning er følgende strøket: «Naturen er under press, og det er knapphet på egnet næringsareal. Samarbeid om å finne en god balanse mellom utbygging og beskyttelse av verdifull natur vil stå sentralt.»

Flertallet i formannskapet vil altså ikke en gang finne en balanse mellom utbygging og beskyttelse av verdifull natur? Å være en JA-kommune overfor næringslivet, må ikke trumfe det å også være en JA-kommune til å ta vare på verdifull natur til våre etterkommere. Begge deler er mulig. Ålesund bør også vedta arealnøytralitet innen 2030, slik mange norske byer for lengst har gjort, og stanse netto tap av natur ved å gjenbruke eller fortette allerede utbygde områder i stedet for å bygge ned ny natur.

Anført av kommuneoverlegen og Mattilsynet har Ålesund vist et viktig engasjement for å sikre drikkevannskilden og få lagt motorveien utenom Brusdalsvatnet. BKA Sunnmøre mener dette må prioriteres som det viktigste veiprosjektet mellom Ålesund og Molde, og at det må inn i kommuneplanen. Dagens biltrafikk langs Brusdalsvatnet gir utslipp av rundt 8 tonn mikroplast årlig! Økt trafikk og fartsgrense, og tyngre El-biler med bredere dekk, vil kunne doble dette innen 2050. I tillegg kommer utslipp fra veisalting og børstebiler og potensielle ulykker.  Det er funnet over 200 ulike stoffer i bildekk (inkl. PFAS-forbindelser og tungmetall), hvor 145 av dem kan være skadelige for levende organismer.  Forskningssamarbeidet med Digiwater har vist at 66% av forurensingen av tungmetaller i Brusdalsvannet skyldes biltrafikk.

Fraværet av satsing på kollektivtrafikk og sykkel i Bypakken er åpenbar, nye justeringer går stadig i bilens favør. Teksten i samfunnsdelen må inneholde målbare mål for kollektivtrafikk.

Internasjonalt står Norge i en miljømessig spagat. Vi var pådrivere til FNs naturavtale, der man skal stanse og reversere naturtapet innen 2030. Men i stedet intensiveres naturødeleggelsene her hjemme. Stortingsmeldingen i fjor lovet naturregnskap, arealnøytralitet og restaurering, men uten bindende plikter mister løftene kraft. EU har derimot allerede vedtatt juridiske krav – og Norge må følge etter.

Ålesund må ikke plassere seg som sinke i natur- og miljøsaker. Det er ikke for seint å snu – i den videre behandlingen av kommuneplanen. «Barnas framtid – vårt ansvar», som vi sier i Besteforeldrenes klimaaksjon!