Med oljeprotest på rim

På tirsdag er det på’n igjen med generalforsamling i Equinor – der skal BKAs småaksjonærer enda en gang utfordre den kompakte majoritet! Men det skal mye til å overraske Stavanger-møtet mer enn for fire år siden, da Knut Jonas Espedal slo til med dikt fra talerstolen: «Nå er det på tide å ta til vettet! Er det ikke lurt å gjøre det rette?»

Til Equinors generalforsamling 11. mai 2022:

Først vil jeg gå litt tilbake i ti’
til generalforsamlingen 2009.
Da fikk vi alle et forslag på bordet
da Greenpeace’s leder ville ha ordet:
«Kutt ut prosjektet med tjæresand.
Det er dumt å satse i Canadas land!»
Men vi ble kun halvannen promille
som stemte slik som Greenpeace ville.
«Et viktig prosjekt!» sa sjef Helge Lund,
og styret nikket i samme stund,
og var enig i det direktøren ville,
mens statens mann satt så stille, så stille!

I år etter år var forslaget fremme,
men styret svarte med samme stemme:
«Primært tenker Statoil på økonomi,
dessverre får bærekraft mindre å si!»

Men flere år etter ble lyden en annen:
«Det var nok en tabbe med oljesanden!
Nå er det slutt, vi trekker oss ut,
det var en dyrekjøpt prøveklut
som kostet oss tusener av millioner
samt goodwill og protestaksjoner.» 
Det fortsatte dog på den samme måten.

Med statens mann helt «rolig i båten»
blir grønne forslag stadig forkastet,
mens him’len og jorda blir mere belastet.
Da hjelper det lite å skifte navnet.
En endring i gavnet er det som er savnet!

Nå er det på tide å komme til vettet!
Er det ikke lurt å gjøre det rette?

For nå er vi framme i tjue-tju’to,
og framtida – hvordan blir den, mon tro?
Lytt nå til oss som er gamle, men grønne.
Vi vet hva alle også bør skjønne.
At olje- og gasstida snart er forbi.
Nå må det satses på grønn energi
i et langt større omfang enn styret vil.
Høyere ambisjoner er det som må til!
Fornybar kraft vil bli god butikk.
Vi foreslår ikke naiv romantikk,
men tvert imot lønnsom realpolitikk!
– og husk oljesanden og hvordan det gikk.

Og husk – vi har oss ikke stygt forsømt
om noen felt ei helt blir tømt
og det fortsatt finnes en liten rest
av olje, ute i havet der vest.
For ikke å snakke om havet i nord
hvor fisker og fugler og isbjørner bor.
Olje som våre oldebarn kan glede,
men som vi i dag bør frede.
Generalforsamling i Equinor:
Lytt til våre ord!