I Europa skjerpes kravene til avkarbonisering av industrien. Det skyldes ikke minst en internasjonal situasjon med økende politisk og økonomisk usikkerhet og uforutsigbarhet, sier Petter Wiberg. I paraplyorganisasjonen European Grandparents for Climate er han norske BKA sin representant i gruppa som jobber med EU-spørsmål.
Mot et grønnere Europa – raskere?
Av Petter Wiberg
EU har mål om klimanøytralitet i 2050 og reduserte klimagassutslipp med 90 % i forhold til 1990-nivå i 2040. I denne sammenheng er ‘the industrial accellerator act’ viktig. Den ble fremmet av EU-kommisjonen i mars i år, for å framskynde en «grønn reindustrialisering». I globaliseringens tidsalder som nå er forbi, utviklet det seg en internasjonal arbeidsdeling der store deler av europeisk industriproduksjon flyttet til andre deler av verden. Mens industrisektoren i 2000 utgjorde 17,4 % av BNP, er den nå nede på 14,3 %. I lovforslaget pekes det på at industrisektoren er essensiell når det gjelder å sikre en robust økonomi, som også er grunnlaget for sosial velferd. Målet er at andelen skal økes til 20 % I 2035.
Dette innebærer en forventning om betydelig industrivekst. Ikke retur til tung forurensende industrivirksomhet slik den var, men en ‘clean industrial deal’ der det utvikles industri med mindre eller ingen karbonfotavtrykk. Det gjelder stål og metall, kjemisk, betong og bilindustrien – samtidig som det skal satses tungt på nye områder med ren teknologi, elektrifisering og redusert avhengighet av olje og gass til energiproduksjon.
Forslaget innebærer også et betydelig element av europeisk proteksjonisme ved å stimulere til at europeiske varer og tjenester favoriseres, ikke minst gjennom offentlige anskaffelser. Det pekes på flere forutsetninger for å lykkes, som forenkling og fremskynding av konsesjoner, forenkling og reduksjon av saksbehandlingstid, og mer støtte til industri i EU. Det stilles krav til investorer om arbeidskraft, eierskap, rettigheter, innsatsvarer, forskning og utvikling.
Med stor sannsynlighet blir dette vedtatt. Gjennom EØS vil forordningen også gjelde Norge, og den må tas inn i norsk lov. Det vil kreves omstilling til mer lavutslippsproduksjon og større vektlegging av grønn teknologi. Men det betyr også at Norge kan favoriseres på linje med medlemsland, – når det åpnes for mer økonomisk støtte til næringslivet, må dette også gjelde for norsk næringsliv.
EUs nye mål for klima, samfunn og økonomi vil nok mange kunne slutte seg til. Samtidig må vi være på vakt. Det er selvfølgelig mange eksempler på at saksbehandling oppleves som lang og kronglete. Men da er det viktig å huske at reglene for disse prosessene i stor grad er til for å ivareta og balansere samfunnets interesser mot særinteresser. Kortere behandlingstid gir mindre tid til vurdering av konsekvenser. For oss i BKA og i European Grandparents vil det være viktig at ambisjoner om effektivitet og økonomiske resultat ikke går ut over krav til og muligheter for innsyn, transparens og demokratiske rettigheter.
Om forfatteren: Petter Wiberg bor i Bergen. Pensjonert byplansjef, nå aktivist i Besteforeldrenes klimaaksjon.
