Det er nå mer enn ti år siden Nussir ASA fikk løyve til å deponere 30 mill. tonn gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark. Dermed har staten adgang til å omgjøre vedtaket og tilbakekalle utslippstillatelsen – som foreslått av flere stortingsrepresentanter. BKA støtter dette forslaget og mener det er flere grunner for å gå til et slikt skritt.
HØRINGSINNSPILL TIL REPRESENTANTFORSLAG OM TILBAKETREKNING AV UTSLIPPSTILLATELSE FOR GRUVEAVFALL I REPPARFJORDEN
Besteforeldrenes klimaaksjon støtter at Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjorden. Forurensningsloven § 18 tredje ledd slår fast at en utslippstillatelse «i alle tilfeller [kan] tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt». Høyesterett har i en annen sak tidligere uttalt at bestemmelsen må tas på ordet (Rt. 1995 s. 738).
Fra 27. april til 5. mai skal Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden behandles i Høyesterett. Utslippstillatelsen til Nussir ASA i Repparfjorden er gitt på samme grunnlag som denne. Dommen vil derfor være høyst relevant i saken om Repparfjorden.
Stortingsbehandlingen av representantforslaget bør utsettes til det foreligger en rettskraftig dom i Fjordsøksmålet.
Besteforeldrenes klimaaksjon mener at miljøkonsekvensene av dumping av gruveavfall i Repparfjorden er katastrofale. Ny informasjon har gitt oss mer kunnskap om konsekvensene enn på det tidspunktet tillatelsen ble gitt.
EUs vanndirektiv og vannforskriften: EFTA-domstolen har kommet med en rådgivende uttalelse om tolkning av EUs vanndirektiv, som skal brukes til å vurdere når forringelse av en vannforekomst kan tillates. EUs vanndirektiv beskriver at det må foreligge et «overriding public interest» (tvingende allment hensyn) for å tillate å forringe en vannforekomst. Domstolen gjør det klart at ordinære økonomiske resultater, som inntekter til kommune eller aksjonær, og videre sysselsettingsvirkninger, ikke alene er tvingende allmenne hensyn. I utslippstillatelsen vektla Miljødirektoratet at prosjektet vil gi avkastning til aksjonær, bidra med skatteinntekter, og flere arbeidsplasser (s. 48). Samfunnsnytten som utslippstillatelsen vektlegger i gruveprosjektet utgjør dermed ikke tvingende allmenne hensyn, etter EFTA-domstolens tolkning. Forsyning av kritiske mineraler er heller ikke tilstrekkelig. Vi skal uansett ikke løse klimaproblemene ved å lage nye økologiske problemer.
I lys av EFTA-uttalelsen må vannforskriftens §12 tolkes strengere enn det ble gjort på vedtakstidspunktet; det holder ikke bare at «samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet», det må foreliggende «tvingende allmenne hensyn».
En nasjonal laksefjord: Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, som leder til en verna nasjonal lakseelv. Da utslippstillatelsen ble utstedt, var utgangspunktet til Miljødirektoratet at «[d]e eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden er ål og vanlig uer» (s. 46). Dette stemmer ikke lenger. Miljødirektoratet har selv poengtert at det å være en nasjonal laksefjord innebærer at «virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke». I tillatelsen anerkjenner de at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til konsekvensutredningen for sjødeponiet, deriblant for laksen som skal forbi og opp til elva. Ettersom villaksen nå er på rødlista (2021), må denne usikkerheten og risikoen vektes tyngre.
Hele fjorden er i tillegg gytefelt og oppvekstområder for torsk (ansvarsart, spesielt hensynskrevende, konvensjonsart). Forskningssjefen i Havforskningsinstituttet (HI), Jan Atle Knutsen, uttalte i 2019 at «dagens fiskeressurser i Repparfjorden er sterkt redusert i forhold til 1950- og 1960-tallet», på grunn av deponiet til Folldal verk. Det kan «fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden», til tross for at det var over 40 år siden utslippet. På 1970-tallet var deponiet under en tidel av hva Nussirprosjektet har tillatelse til. Knutsen peker på at bestandene kan bygge seg opp igjen, forutsatt at miljøet i fjorden endres minimalt. Deres undersøkelser viser at torsk i dag gyter omkring og i det gamle deponiområdet, men forskningssjefen understreker at det likevel ikke finnes noen garanti for at dette også vil gjelde med et ti ganger så stort utslipp. Det som konsekvensutredningen derimot med sikkerhet kunne angi, var at Nussirprosjektet vil ha «middels/stor negativ» konsekvens for gyteområdet og «middels negativ» konsekvens for oppvekstområdet for fisk i Repparfjorden. Det foreligger altså i større grad sikker informasjon om at Nussirprosjektet vil ha stor negativ konsekvens på torskens gytefelt og oppvekstområder, enn at dette kun vil være en midlertidig ressurssvekkelse.
Fiskebestandene i Norge har blitt halvert på omkring et tiår, ifølge HIs ressursoversikt for 2026. Det er essensielt for norsk matsikkerhet at disse bestandene ikke reduseres ytterligere. Særlig viktig er det at vi ivaretar våre ansvarsarter, som villaks og torsk, og ikke forringer deres leveområder eller utsetter dem for unødig risiko. Spesielt gjelder dette i allerede regulerte/verna vassdrag og fjorder som Repparfjorden og Repparfjordelva.
Kritiske mineraler? – Hvorvidt gruveprosjektet ville bidra til forsyningen av et kritisk mineral ble ikke vurdert i utslippstillatelsen. Likevel er dette et argument som ofte blir brukt til fordel for prosjektet. Gyldigheten til utslippstillatelsen må vurderes ut ifra den begrunnelsen som ble gitt i 2016. Denne tillatelsen begrunnes med arbeidsplasser og skatteinntekter, mens kritiske mineral er ikke nevnt i tillatelsen. Det holder ikke å legge dette til som en forklaring mange år etter at tillatelsen ble gitt. Det er derfor behov for en ny vurdering av tillatelsene gitt til prosjektet.
Vi krever primært at utslippstillatelsen trekkes tilbake. Konsekvensene av forurensingen er mer alvorlig enn utslippstillatelsen forutsatte, samtidig som de samfunnsmessige fordelene må vektes mindre enn de ble, på grunn av en strengere tolkning av forurensingsloven jfr. EFTA-domstolens tolkning av vanndirektivet.
Sekundært i tilfellet kravet om å trekke tilbake utslippstillatelsen i sin helhet avvises, anbefaler vi at Regjeringen begrenser utslippstillatelsen, med disse kravene som utgangspunkt:
- Utslippstillatelsen må ta hensyn til at villaksen er på rødlista, ikke bare ål og uer som i 2016. Dette er et særdeles viktig hensyn ettersom Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta villaksen.
- Utslippstillatelsen må ta hensyn til ulempene forurensingen vil ha for gytingen og oppvekstområdene til fisk.Norske fiskebestander har allerede har blitt halvert siden 2013.
- Utslippstillatelsen må vise hvilke andre former for deponering av gruveavfall er mulig og hvilke betydning de kritiske mineralene som tas opp, har i norsk og globale sammenheng
Dagens regjering har et påtvingende ansvar for at gruvevirksomheten ikke forringer naturen for kommende generasjoner.
Linda Rundquist Parr, styreleder
Besteforeldrenes klimaaksjon, Postboks 1231 Vika. 0110 Oslo