6. februar er Samefolkets dag, og avslutningen på årets Lunsj og Lyrikk med klimablikk ble selvfølgelig viet samisk diktning. Laila Stien var invitert som gjest, men måtte melde avbud. Erstatningen var av ypperste kvalitet: den norsk-samiske skuespiller og musiker Liv Natalie Nymo, som leste dikt av Nils-Aslak Valkkeapää.
Det ble en fin avslutning på BKAs «Lunsj og Lyrikk»-uke 2026 på Bikuben i Det Norske Teatret. Foto: Ivan Chetwynd
Bikuben 6. februar, ved Ivan Chetwynd
Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001) var en nordsamisk multikunstner, og diktene vi fikk høre var fra samlingen Vindens veier (Tiden 1990), oversatt av nettopp Laila Stien. Valkkeapää hadde snakket med fugler og trær allerede som barn, og hans dikt uttrykker den samiske nærheten til naturen. Som lyriker måtte han jo prioritere:
Jeg vet nok
jeg burde snakke
alvorsord
Visdom
Men hvem skulle da se
underet i de små blomstene
Likevel var det mange som fant visdom i Valkkeapääs dikt. De ble oversatt til flere språk og fremhevet som et eksempel på urfolks tenkning og verdensanskuelse. I en periode var han kultur-koordinator for Verdensrådet for urfolk. Men det var ingen tvil om hvor han hørte hjemme. Når «de» som var opptatt av lover i «tjukke skitne bøker» og av at staten eier alt spurte, hva skulle han svare?
Alt dette er min heim
disse fjordene elvene vannene
frosten solskinnet uværet
Disse viddenes natt og dagside
glede og sorg
søstre og brødre
Alt dette er min heim
og jeg bærer det i hjertet mitt
Han minnet om at samene har vært i Norden i 10 000 år. Da er sivilisasjonen som skapte pyramidene i Egypt samt de greske og romerske sivilisasjonene bare som et blaff i tiden i sammenligning.
Samene har sin kultur, sitt levesett, og det har også utallige andre folkeslag. At det finnes så mange folkeslag og dyrearter i verden må ha en hensikt, en mening, mente han. Alle bør få lov til å leve og trives.
Det passer jo godt å avslutte uken med samisk diktning. Mon ikke det er en voksende erkjennelse av at vi har mye å lære av samene og andre urfolk, hvis vi skal avverge katastrofene som verdens nåværende samfunnssystemer ser ut til å skubbe oss imot.
Liv Natalie Nymo innledet programmet sitt ved å synge et av Valkkeapääs dikt, tonesatt av Mari Boine, og avsluttet med et dikt av Anne Solfrid Nybo-Olli som hun selv har tonesatt (og som kommer i et album senere i år).
Foto: Ivan Chetwynd
Gledelig å se at Samefolkets dag ble feiret på BKAs «Lunsj og lyrikk med klimablikk» i Det Norske Teatret!
Også på denne dagen er det viktig å bli minnet om at det er en økende interesse for naturutnyttelse i samiske områder.Det være seg mineralutvinning/gruvedrift, og spesielt videre satsing på olje- og gassproduksjon utenfor kysten.
Sametinget er også bekymret for vindkraftutbygginga som legger beslag på store arealer.Denne utbygginga har alvorlige konsekvenser for tradisjonelle næringer og kultur,spesielt reindrifta.
Melkøya skal også elektrifiseres med de følger det vil få for naturnedbygging.
Videre har Troms og Finnmark blitt områder med stor militær aktivitet.
Samenes rett til egne ressurser er forankret i Grunnloven paragraf 108(Sameparagrafen). Det må ikke bli en sovende paragraf!