Mens gjennomsnittsvinteren i Norge blir kortere, mildere og våtere er det noen som drømmer om å arrangere et nytt OL i gamlelandet, skisportens vugge osv. Men hvor realistisk er det? I et innlegg i Adressa minner Hans Kr. Solbu om fjorårets VM, der kunstsnø ble eneste redninga. – Vil vi ha vinterføre å tilby skiverden på 2040-tallet?
Vinter-OL i Midt-Norge
Mange av oss har hatt stor glede over den norske innsatsen i OL i Italia. Det gjør at tanken om et nytt vinter-OL i Norge er lansert fra mange kanter. Det kan tidligst bli i 2038 og mest sannsynlig 2042 eller 2046.
Har vi glemt hvordan langrennsløperne på femmila i Granåsen under VM i fjor gikk i sørpe, og med snøfrie jorder rundt løypa? Antall vinter- og snødager blir stadig færre både i Trøndelag og hele Norge på grunn av klimaendringene.
På 1960-tallet var det i gjennomsnitt rundt 120 vinterdager i Trondheim. En vinterdag er definert som dager der temperaturen ikke går over 0 grader. Trondheim arrangerte ski-VM i 1997. På 1990-tallet var det i gjennomsnitt rundt 95 vinterdager. På 2020-tallet er vi nede i rundt 75 vinterdager. Hvor mange vinterdager er det i Trondheim i 2046? Det kommer an på hvordan den globale oppvarminga utvikler seg. Fortsetter vi som nå, er vi kanskje nede i rundt 50 vinterdager i 2046, ifølge Meteorologisk institutt.
Selvfølgelig kan vi fortsatt få enkelte gode snøvintere, som i år. Men å planlegge et vinter-OL i Midt-Norge på 2040-tallet vil ikke bare innebære stor økonomisk risiko, men også en risiko om det finnes en vinter å arrangere et OL i.
Glem et nytt vinter-OL i Norge så lenge storting og regjering ikke vil høre snakk om å planlegge en utfasing av vår olje- og gassproduksjon.
25. januar 2020: Besteforeldrene i Oslo med humørfylt protest mot mild vinter og dårlig skiføre! Foto: Ivan Chetwynd
Ikke utsett oss for dette! Jeg har opplev stresset med å lure på om det ble nok snø til ski-NM’er i Molde.
Og etterhvert reflektert mye over om idrett i det hele tatt er bærekraftig, om vår hete klode tåler mere jål-adferd.
Kloden vår trenger nå dessverre at alle legger sin energi inn i globalt perspektiv – for å gjøre den levelig for etterslekta. Da blir det å etterstrebe økologisk kortreist dyrkesport, gjenbruk, reparasjon, den miljømessigste transport o.l.
Velforeninger, bygdelag o.l. kan arrangere Dyrkecup, der den flittigste økodyrkegata vinner. Eneboliger, borettslag o.l. må da erstatte altfor mange prydbusker med spiselige vekster, bær, frukt osv. Familier,, naboer og venner kan økodyrke sammen – og gå inn for å vise at dette er den ypperte, bærekraftige idrett, pga. av at innsatsen gir økt beredskap, billig, usprøyta, sunn mat, lagrer CO2, svekker klimakrisa og tar vare på naturen, kort sagt.
Det er våronn nå – og vekstesesongen har blitt lengre. La oss begrense at det blir bedre før det blir verre på vår klode. Slik adferd er fredskapende og reduserer klimaflukt.
Vi må alle gå inn for at etterslekta skal komme gjennom denne klimakrisa.