Mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen jorda mottar, tas opp i havet. I 2025 var varmeinnholdet høyere enn noen gang siden målingene startet på slutten av 1950-tallet. Det har store konsekvenser for livet i havet, skriver Hans Martin Seip. Likevel tas det ofte ikke med hos de som regner på økonomiske tap ved global oppvarming.
Hans Martin Seip, professor em. i miljøkjemi og mangeårig ansatt i Cicero, orienterer om nytt fra klimaforskningen.
Varmeinnholdet i havet
De siste tre årene har jordas overflatetemperatur vært høyere enn noen gang tidligere. Dette kan tyde på at den globale temperaturen øker raskere enn antatt. Varmeinnholdet i havet er imidlertid en bedre indikator på global oppvarming enn overflatetemperaturen siden nesten all overskuddsvarmen (90 %) jorda mottar, tas opp i havet. Vi har rimelig gode data tilbake til slutten av 1950-tallet for varmeinnholdet i de øverste 2000 m. Dette er vist på figur 1. Vi ser at stigningen er relativt jevn spesielt etter 2010.
Figur1. Globalt varmeinnhold i de øverste 2000 m av havet i forhold til midlet for perioden 1981–2010.
Figuren er fra en artikkel av Pan og medarbeidere (Pan et al, 2026 – Ocean Heat Content Sets Another Record in 2025). Artikkelen viser også tilsvarende figurer for to andre datasett. Trendene stemmer bra overens. Økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren er hovedårsaken til det økte varmeinnholdet. Reduserte mengder aerosoler (partikler) har også spilt en rolle siden de fleste aerosoler har en avkjølende effekt.
Figur 2 er fra samme artikkel og viser i hvilke områder varmeinnholdet har økt mest. Dette omfatter det tropiske og sørlige Atlanterhavet, nordlige Indiahavet, Sørishavet og Middelhavet: Både i Stillehavet og Atlanterhavet har det vært betydelig økning omkring 40N (40 grader nordlig breddegrad), og i Atlanterhavet også lenger nord, blant annet omkring Grønland.
Figur 2. Endring I varmeinnhold i de forskjellige havområder.
I motsetning til økning i varmeinnholdet i de øverste 2000 m har den globale overflatetemperaturen i havet avtatt noe i 2025 sammenliknet med 2024, men er likevel den tredje varmeste årstemperaturen som er målt. Utviklingen i perioden 202 –2025 henger sammen med overgangen fra kraftige El Niño forhold til svake La Niña forhold.
Virkninger av et varmere hav
Varmere hav bidrar til havnivåstigning, fører til en rekke endringer i det marine miljø og påvirker været mange steder. Det gir flere av de sterkeste tropiske syklonene (orkaner og tyfoner), forårsaker mer intens nedbør og mer flom. Det blir også mer intense og mer langvarige marine hetebølger. Ifølge en rapport fra WMO (Verdens meteorologiorganisasjon) fører det til degradering av marine økosystemer, tap av biodiversitet og reduserer havets opptak av CO2. Bleking og økt dødelighet av koraller er et dramatisk eksempel. Great Barrier Reef utenfor Australia var utsatt for den hittil kraftigste episode av slik skade i 2023–2024. I en rapport fra 2025 heter det at varmtvannskoraller allerede er på vippepunktet og er utsatt for en dødelighet vi ikke har sett tidligere. En annen nylig publisert studie fant at uten global oppvarming ville nesten halvparten av de marine hetebølgene i perioden 2000–2020 ikke blitt så kraftige at de ville bli kategorisert som ekstreme hendelser.
De økologisk viktige mangroveskogene er påvirket av klimaendringer særlig ved at det blir flere kraftige tropiske sykloner kombinert med høyere vannstand. En studie beregnet hvor stor del av verdens mangroveskoger som har høy eller svært høy risiko for skade på grunn av slike endringer for ulike utslippsscenarier. For et middels scenario kom de til at det var omtrent 40 %.
En artikkel i Nature Climate Change fra mars 2025 gir en oversikt over observasjoner knyttet til de kraftige marine hetebølgene i 2023–2024. Skade på oppdrettsfisk kan skje direkte ved for høy temperatur, men også på grunn av oppblomstring av skadelige alger. Skader ble blant annet registrert i Middelhavet og Thailandgolfen. Artikkelen nevner også at fiske av ansjos utenfor Peru ble påvirket med store økonomiske tap, og at det var reduksjon i vekst og reproduksjon av skalldyr utenfor Spania.
Havforskningsinstituttet har kommet med en rapport (Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025). Her nevnes marine hetebølger som en mulig risikofaktor, særlig på grunn av at det gir bedre forhold for lakselus, noe som også kan smitte over på villfisk. Det understrekes at vi vet for lite om utviklingen av marine hetebølger langs norskekysten og mulige virkninger av dem.
Kostnader ved av marin oppvarming
Skader ved økt havtemperatur er vanligvis ikke inkludert i kostnadsberegninger av global oppvarming, noe ikke så mange er klar over. Et estimat av disse kostnadene er imidlertid gitt i en artikkel i Nature Global Change publisert i år (Accounting for ocean impacts nearly doubles the social cost of carbon). Her studeres virkningene av klimaendringer på koraller, mangrover, havner, fiskerier og havbruk for å anslå velferdskonsekvensene på globalt nivå. Forfatterne angir økonomiske kostnader forbundet med et utslipp på ett tonn CO2 (social cost of carbon). I tillegg til markedsverdi tas det med virkninger på helse, skader på kystområder og muligheter for rekreasjon, omtalt som ikke-markedsverdverdi. Også såkalt «eksistensverdi» er inkludert. Denne gjenspeiler den iboende verdien mennesker tilskriver økosystemer og biologisk mangfold. Kostnadene av marine skader var nesten like stor som verdien for terrestriske skader beregnet på tilsvarende måte. Som alle slike økonomiske beregninger er resultatene forbundet med stor usikkerhet. De viser likevel at en gjør en stor feil ved å utelate marine skader ved beregning av økonomiske tap av klimaendringer.
En meget interessant artikkel og svært overraskende at skader ved økt havtemperatur er vanligvis ikke inkludert i kostnadsberegninger av global oppvarming….